Hopp til innhold

Nordnorske barn og unge spiser minst fisk – sushi kan være årsaken

En ny undersøkelse viser at barn og unge i Nord-Norge spiser minst fisk i landet. Man må tenke kreativt og snakke om fisk på en annen måte, mener forsker.

Simen Kielland

Sindre Kielland (19) skulle ønske han spiste mer fisk. Det er han kanskje ikke alene om, en ny undersøkelse viser at nordnorske barn og ungdom spiser minst fisk.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

– Jeg spiser fisk, med pålegg inkludert, to til tre ganger i uken, noen ganger én, det kommer litt an på, sier Sindre Kielland (19) fra Tromsø.

En ny undersøkelse gjennomført av Ispos på bestilling av Norges sjømatråd viser barn og unge mellom 8 og 19 år sitt forhold til fisk.

Ifølge undersøkelsen er det kun 7 prosent som følger Helsemyndighetenes anbefaling om å spise fisk til middag to til tre ganger i uken.

Den samme undersøkelsen viser at de i Nord-Norge får i seg minst.

– Vi må ta igjen søringene, mener Kielland.

Sushi gjør forskjellen?

I undersøkelsen svarer 68 prosent i Oslo at de spiser fisk til middag én til to ganger i uken.

Sammenlignet svarer kun 54 prosent i Nord-Norge at de gjør det samme. Tallene viser at barn nordpå spiser minst fisk i hele landet.

– Det skal sies at når man deler opp disse tallene over regioner, så blir antallet relativt få per region, sier kommunikasjonsrådgiver i Norges sjømatråd, Christina Neumann.

Hun sier at Sjømatrådet likevel ser en tendens til at de i nord sjeldnere spiser fisk til middag enn de i sør. Neumann har en teori om hvorfor.

Christina Neumann, kommunikasjonsrådgiver i Norsk sjømatråd

Kommunikasjonsrådgiver i Norges sjømatråd, Christina Neumann forteller at det kan tyde på at nordnorske barn spiser mindre fisk enn de i sør.

Foto: Marius Fiskum / Marius Fiskum

– En nærliggende tanke kan skyldes et høyt konsum av sushi hos Oslo-barn. At de her mer sushitilgang enn de i nord.

Langt fra anbefalingene

Undersøkelsen viser samtidig at 35 prosent av norske barn og ungdom spiser fisk til middag sjeldnere enn én gang i uken.

Neumann har håp om at landet kan få opp fiskekonsumet, men at man må tenke kreativt.

– Fisk kan brukes i de aller fleste retter der du bruker fisk og kylling, som i wok, wraps taco og burger. Man kan putte hvit fisk i indisk mat eller reker på pizza.

Les også: Forskarar bruker fiberkablar for å tjuvlytte til kval

Hinlopen, Svalbard, Norway 20120915.Verdens største dyr blåhvalen viser seg fram i Hinlopenstredet på Svalbard. Storhvalen som var nær utryddelse er nå igjen å se på Svalbard etter å ha vært fredet siden 1966. Turister og forskere har sett mye blåhval i sommer.Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Hinlopen, Svalbard, Norway 20120915.Verdens største dyr blåhvalen viser seg fram i Hinlopenstredet på Svalbard. Storhvalen som var nær utryddelse er nå igjen å se på Svalbard etter å ha vært fredet siden 1966. Turister og forskere har sett mye blåhval i sommer.Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Hun forklarer at flere av barna i undersøkelsen sier de gjerne spiser mer fisk, men at de vil velge fiskeretten selv.

– Jeg tror ikke barn er så glad i de tradisjonelle fiskemiddagene, det er veldig mye som har skjedd på matfronten i Norge. Vi har blitt mer urbane og internasjonale, forklarer hun.

Norske barn spiser mindre fisk enn anbefalt. Innslaget er fra 2019.

Nei til fisk, ja til laksetaco

Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Siril Alm, er enig med Neumann.

I sin doktorgrad forsket hun på hvordan barns forhold til mat ble formet av hvordan man snakket om den.

Hvis man spør barn direkte om de liker fisk eller sjømat, så sier de ofte nei. Men når du spør hvilken middagsmat de liker å spise, så nevner de gjerne sushi, fiskegrateng og fiskekake, sier forskeren.

Siril Alm

Førsteamanuensis ved UiT, Siril Alm, har forsket på måter å snakke om mat med barn. Hun tror flere barn egentlig liker fisk, men at man må snakke om det på en annen måte.

Foto: UiT norges arktiske universitet

Alm tror måten man prater om sjømat er avgjørende for hvordan barn og unge forholder seg til den.

– Et av funnene jeg gjorde var at ordet fisk kan være negativt ladet. Om man heller bruker andre ord som laksetaco og laks med pasta, tror jeg man kan unngå den «æsj jeg liker ikke» fra ungene.

Satser på lokal sjømat

På Buktafestivalen i Tromsø har de slagordet: Rock, øl og sjømat. For festivalsjef Marianne Saus er det helt naturlig at festivalen kun satser på sjømat.

– Vi har hatt det siden opprinnelsen. Vi har festivalen rett ved havet og tilgang på råvarene, sier hun.

Marianne Saus

Festivalsjef på Buktafestivalen mener det er helt naturlig at festivalen kun satser på sjømat.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

På festivalen blir det ikke kalt fisk, men «fesk». Saus tror navnet kan ha noe å si på innsalget av maten.

– Man kan gi en hjemlig følelse. Det er en lokal festival primært for de lokale, sier hun.

Les også: Bruker sommerferien på å plukke andres søppel:– Søpla påvirker oss alle og det skal vi gjøre noe med

Erik Solisen, Silje Arild Solheim og Isak Nicolai Nicolaisen.
Erik Solisen, Silje Arild Solheim og Isak Nicolai Nicolaisen.