Nordnorske barn og unge spiser minst fisk – sushi kan være årsaken

– Jeg spiser fisk, med pålegg inkludert, to til tre ganger i uken, noen ganger én, det kommer litt an på, sier Sindre Kielland (19) fra Tromsø.

En ny undersøkelse gjennomført av Ispos på bestilling av Norges sjømatråd viser barn og unge mellom 8 og 19 år sitt forhold til fisk.

Ifølge undersøkelsen er det kun 7 prosent som følger Helsemyndighetenes anbefaling om å spise fisk til middag to til tre ganger i uken.

Den samme undersøkelsen viser at de i Nord-Norge får i seg minst.

– Vi må ta igjen søringene, mener Kielland.

Sushi gjør forskjellen?

I undersøkelsen svarer 68 prosent i Oslo at de spiser fisk til middag én til to ganger i uken.

Sammenlignet svarer kun 54 prosent i Nord-Norge at de gjør det samme. Tallene viser at barn nordpå spiser minst fisk i hele landet.

– Det skal sies at når man deler opp disse tallene over regioner, så blir antallet relativt få per region, sier kommunikasjonsrådgiver i Norges sjømatråd, Christina Neumann.

Hun sier at Sjømatrådet likevel ser en tendens til at de i nord sjeldnere spiser fisk til middag enn de i sør. Neumann har en teori om hvorfor.

– En nærliggende tanke kan skyldes et høyt konsum av sushi hos Oslo-barn. At de her mer sushitilgang enn de i nord.

Langt fra anbefalingene

Undersøkelsen viser samtidig at 35 prosent av norske barn og ungdom spiser fisk til middag sjeldnere enn én gang i uken.

Neumann har håp om at landet kan få opp fiskekonsumet, men at man må tenke kreativt.

– Fisk kan brukes i de aller fleste retter der du bruker fisk og kylling, som i wok, wraps taco og burger. Man kan putte hvit fisk i indisk mat eller reker på pizza.

Hun forklarer at flere av barna i undersøkelsen sier de gjerne spiser mer fisk, men at de vil velge fiskeretten selv.

– Jeg tror ikke barn er så glad i de tradisjonelle fiskemiddagene, det er veldig mye som har skjedd på matfronten i Norge. Vi har blitt mer urbane og internasjonale, forklarer hun.

Nei til fisk, ja til laksetaco

Førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet, Siril Alm, er enig med Neumann.

I sin doktorgrad forsket hun på hvordan barns forhold til mat ble formet av hvordan man snakket om den.

– Hvis man spør barn direkte om de liker fisk eller sjømat, så sier de ofte nei. Men når du spør hvilken middagsmat de liker å spise, så nevner de gjerne sushi, fiskegrateng og fiskekake, sier forskeren.

Alm tror måten man prater om sjømat er avgjørende for hvordan barn og unge forholder seg til den.

– Et av funnene jeg gjorde var at ordet fisk kan være negativt ladet. Om man heller bruker andre ord som laksetaco og laks med pasta, tror jeg man kan unngå den «æsj jeg liker ikke» fra ungene.

Satser på lokal sjømat

På Buktafestivalen i Tromsø har de slagordet: Rock, øl og sjømat. For festivalsjef Marianne Saus er det helt naturlig at festivalen kun satser på sjømat.

– Vi har hatt det siden opprinnelsen. Vi har festivalen rett ved havet og tilgang på råvarene, sier hun.

På festivalen blir det ikke kalt fisk, men «fesk». Saus tror navnet kan ha noe å si på innsalget av maten.

– Man kan gi en hjemlig følelse. Det er en lokal festival primært for de lokale, sier hun.

Les også Bruker sommerferien på å plukke andres søppel:– Søpla påvirker oss alle og det skal vi gjøre noe med