Tirsdag fortalte NRK om MS-syke Kjetil Knutsen som er reist til Moskva for stamcelletransplantasjon.
Russiske leger er hans siste håp for å forsøke å bli stoppe sykdommen han har hatt siden 2005 – og som sakte, men sikkert vil gjøre han pleietrengende.
Over 150 MS-syke nordmenn har på få år reist til utlandet for å ta stamcelletransplantasjon. Denne behandlingsmetoden er ikke offentlig godkjent som standardbehandling i Norge, men gis i flere land, blant annet Russland og Mexico.
Mener behandlingen er udokumentert
Norske fagmiljøer advarer mot å tro at stamcelletransplantasjon vil hjelpe MS-syke nordmenn.
– Behandlingen har ikke god nok dokumentert effekt, og pasienter utsetter seg selv for fare, sier Elisabeth Gulowsen Celius, overlege ved nevrologisk avdeling på Ullevål universitetssykehus.
– Er det kommersielle interesser som driver fram denne behandlingsmetoden?
– Ja, jeg tror det. Dette er udokumentert behandling gitt på private klinikker i utlandet. Og når man velger dette framfor dokumentert behandling er det tragisk.
– Så folk blir lurt?
– Ja, sier Celius.
– Vi har våre resultater
55 MS-syke nordmenn fikk stamcelletransplantasjon ved Pirogov-sykehuset i Moskva i fjor. I år er det ventet at opp mot 80 nordmenn vil gjøre det samme.
Behandlingen koster 50.000 dollar (cirka 410.000 kroner). I tillegg kommer reise og opphold for medfølgende.
Lege Denis Fedorenko forteller at resultatene av stamcelletransplantasjon har vist at rundt 80 prosent av pasientene får en forbedring av sin sykdom.
– Vi har startet å tilby denne behandlingen til pasienter med ikke-aktive lesjoner fordi vi har våre resultater som er publisert både internasjonalt og her i Russland. Vi har nok data til å konkludere med at dette er en effektiv behandling for de fleste MS-pasienter, sier Fedorenko til NRK.
Mener utviklinger er urovekkende
Det er beslutningsforum for nye metoder som bestemmer hvilke nye metoder og medisiner norsk helsevesen skal ta i bruk.
Leder Lars Vorland bestilte i 2015 en rapport som kartla all forskning på stamcelletransplantasjon. 88 publikasjoner ble vurdert for å se på om behandlingen kunne godkjennes i Norge.
– Hvor langt unna var man på å ha nok dokumentasjon til å kunne starte opp med behandling i Norge?
– Basert på denne dokumentasjonen var vi langt unna. For her var det ikke noen publikasjoner som var gode nok.
– Er det ikke da urovekkende at flere hundre nordmenn reiser til utlandet og tar denne behandlingen?
– Jo, vi mener jo det. For hvis ikke hadde vi jo sagt ja til behandlingen. Det er jo en del bivirkninger ved behandlingen som ikke kommer helt klart fram, sier Vorland.