Hopp til innhold

Oppdrett tar større del av havområdene enn tidligere

Satellittbilder har blitt brukt for å kartlegge veksten i oppdrettsnæringa. På 15 år har fiskemerdene blitt nesten dobbelt så store, og arealet de bruker er tredoblet.

Oppdrettsanlegg i Vestland.
Oppdrettsanlegg i Vestland.

Oppdrettsanlegg i Vestland i 2008 sammenlignet med 2020.

Norgeibilder/Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet og Universitetet i Melbourne har kartlagt oppdrett i land som produserer sjømat.

Norge skiller seg ut.

Ingen andre land har større økning i arealet som oppdrettsanleggene bruker.

Mens andre sjømatnasjoner som Chile og Skottland har en økning på mellom 30 og 80 prosent, er veksten i Norge på hele 221 prosent. Det vil si over en tredobling.

Forskerne slår fast at oppdrettsnæringa bruker mer av havområdene enn tidligere.

– Merdene er større, og avstanden mellom dem har økt betraktelig, sier forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet til NRK.

Forsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet

Forsker Frode Oppedal.

Foto: Havforskningsinstituttet

Slipper ut mer kloakk

Ved hjelp av satellittbilder har forskerne sett at merdene som fisken svømmer i er nær dobbelt så store som de var i 2005. Det gir både fordeler og ulemper.

– Sannsynligheten for rømming er mindre når du har store enheter. Men konsekvensene er jo da større hvis du får en rømming, sier Oppedal.

Større oppdrettsanlegg slipper også ut mer kloakk, i form av fiskebæsj.

– Hvis man ser på miljø så vil det være lettere å få fiskebæsjen ut fra en mindre merd. En større merd krever mye mer vannstrøm for at det samme skal skje.

Oppdrettsanlegg i Vanylven 2018.
Oppdrettsanlegg i Vanylven i 2007.

Oppdrettsanlegg i Vanylven i 2007 sammenlignet med 2018.

Norgeibilder/Havforskningsinstituttet

Oppedal mener det går en grense for hvor store merdene kan være i det lange løp. Han viser til planer om store oppdrettsanlegg ute i havet.

– Du må ha nok vannstrøm inn i forhold til fiskebiomassen du har der. Og den grensen kan man fort overskride.

Bedre lønnsomhet

Når merdene blir større er det også plass til mer fisk.

Samtidig kan man ha lavere bemanning på færre og større anlegg. Det øker lønnsomheten for oppdretterne.

For 15–20 år siden satte vi kanskje 50.000 fisk i en 90-meters merde. I dag setter vi litt over 100.000 fisk i en 130 meters merde, forteller daglig leder Odd Bekkeli i oppdrettsselskapet Salaks.

En av Salaks lokaliteter for oppdrett.

Oppdrettsselskapet Salaks bruker i dag merder som er tre ganger større enn i 1985.

Foto: Øivind Arvola

På midten av 80-tallet var det vanlig med 40 meters fiskemerder. I dag er det over 100 meter i omkrets som gjelder.

Tidligere hadde fisken gjerne første fase i sjøen i mindre merder, før de ble overført i større merder. Nå unngår vi flytting som er gunstig i et fiskehelseperspektiv, sier Bekkeli.

Les også: Slår alarm om fiskedød: 54 millionar fisk mista livet før dei vart til mat

Laks svømmer i oppdrettsanlegg
Laks svømmer i oppdrettsanlegg

Nye sikkerhetskrav

Oppdrettsanlegg rommer også mer teknologi enn tidligere, ifølge Sjømat Norge. Laser som brukes til å fjerne lakselus er ett eksempel.

– I enkelte enheter kan du ha tre-fire. Da må du ha større merder, sier kommunikasjonssjef Øyvind André Haram.

Men han presiserer at hovedårsaken til større oppdrettsanlegg ikke er teknologi, men at mange mindre anlegg er samlet til større enheter. Ifølge interesseorganisasjonen til sjømatnæringa utnyttes arealet de er på bedre enn tidligere. Effektivitet, sikkerhet og lønnsomhet er blant grunnene.

Haram sier de i dag har nye rutiner for å hindre fiskerømming.

– Det med sikkerhet og trygghet var en forutsetning for når man utviklet næringen videre. Vi har et helt klart mål om nullvisjon på rømming.

Øyvind Andre Haram

Kommunikasjonssjef Øyvind André Haram i Sjømat Norge.

Foto: Sjømat Norge

Oppdretterne har krav om overvåking av bunnforholdene i nærheten av oppdrettsanleggene, ifølge Miljødirektoratet.

– Hvis du påvirker for mye så kan du i ytterste konsekvens få beskjed om at her kan du ikke være, sier Haram.

Les også: Ny sjømatrekord: I fjor sendte Norge 15 milliarder fiskemåltider ut av landet

Tørrfisk på hjell ved Hamnøy i Lofoten
Tørrfisk på hjell ved Hamnøy i Lofoten