Hopp til innhold

Ny studie: Blått hydrogen er ikke noen klimaredning

Blått hydrogen blir pekt på som redningen for å minske norske klimautslipp. Men nå slår forskere tvil om hvor miljøvennlig det egentlig er.

Stril Barents i forgrunnen av Goliat plattformen

Vår Energi, Equinor og Horisont Energi ønsker å bruke naturgass fra Alke- og Goliat-feltene utenfor Hammerfest til å produsere blå ammoniakk.

Foto: Vår Energi

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Hydrogen har blitt lansert som et alternativ til elektriske motorer, bensin, olje og naturgass.

Når man bruker hydrogen som drivstoff, er nemlig vanndamp det eneste utslippet. Derfor anses dette som klimavennlig – så lenge den er laget på en måte med lite utslipp.

Nå sår fersk forskning fra USA tvil om hvor klimavennlig produksjonen faktisk er.

Professorene Robert Horwath og Mark Jacobson sier at blått hydrogen lekker for mye metangass. I tillegg mener de at selve produksjonen krever mye energi, og at det er mindre miljøvennlig enn å bruke naturgass.

Forskningsleder Stefania Gardarsdottir i Sintef er imidlertid uenig i dette.

Stemmer ikke med norske verdier

Gardarsdottir viser til at faktorene som ble brukt i forskning fra USA er langt unna hvordan hydrogen lages i Norge.

Hun sier amerikanerne har tatt det for gitt at det slippes ut langt mer metan i produksjonen enn det man har i snitt i Norge.

– De har antatt en verdi som er hundre ganger så stort som det man har i snitt her i Norge, sier hun.

EU har satt krav til hvor stort klimafotavtrykk produksjonen av blått hydrogen skal ha gjennom sin taksonomi.

Forskningslederen forteller at norsk blått hydrogen kommer godt under den grensen.

Stefania Gardarsdottir, Sintef

Stefania Gardarsdottir ved Sintef sier måten Norge produserer blått hydrogen på er én av verdens mest klimavennlige.

Foto: sintef

Stor fabrikk kan komme i nord

Ett av Europas største anlegg for ren hydrogen og ammoniakk kan komme i Hammerfest.

Sist uke inngikk Horisont Energi, Equinor og Vår Energi en avtale om prosjektet man har kalt «Barents Blue».

Planen er å lage blå ammoniakk, som er neste trinn etter blått hydrogen.

Dette kan brukes som drivstoff i for eksempel biler, tog og båter. Stoffet skal erstatte blant annet bensin, kull og olje.

Anlegget skal bruke naturgass fra Alke- og Goliat-feltene. Ett mulig scenario er at gassen føres til land i Hammerfest via rør.

Under produksjonen skal 99 prosent av CO₂-utslippet fanges og lagres under havoverflaten.

Tror landet kan leve av hydrogenet etter oljen

Ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss (Ap), som nylig ble valgt inn på Stortinget, ønsker Barents Blue-prosjektet velkommen.

– Vi vet at bruken av olje og gass vil gå ned. Da er det viktig at man er på og jobber for løsninger som kan erstatte det, sier hun.

Sivertsen Næss sier man over tid har jobbet med å få en infrastruktur for bruk av gassen i Barentshavet.

At man nå har et konkret prosjekt man ønsker å få jobbet videre med og vurdert, ser hun på som positivt.

– Hydrogen kan være en ny eksportnæring for Norge. Vi trenger å finne ut hva som er fremtiden for å sikre inntekten til velferdsstaten. Der har vi både kompetansen og musklene til å gå inn og lede an i utviklingen av hydrogen, sier hun.

Marianne Sivertsen Næss utenfor rådhuset i Hammerfest.

Marianne Sivertsen Næss er glad Barents Blue er planlagt i Hammerfest, og håper på litt av den samme effekten som Melkøya ga byen.

Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK

Rødt frykter for livet under havoverflaten

Lars Ivar Wæhre, førstekandidat for Rødt i Finnmark, frykter ammoniakkanlegget vil kunne påvirke livet i havet negativt.

– For oss er totalpakken veldig vesentlig. Hvis et anlegg saboterer for de naturforholdene vi allerede har, stiller vi spørsmålet om ikke prisen er for høy, sier han.

Wæhre forstår ikke hvorfor Hammerfest kommune tilsynelatende har som ambisjon å fylle hver eneste fjord med nye oppdretts- og industrianlegg.

Han mener byens fiskerihistorie blir dyttet ut i kulden.

–Selv om vi er den store olje- og gassbyen i Nord-Norge og ønsker mest mulig petroleumsindustri, er det ikke en heldig vei å gå om vi har tenkt å sperre ute primærnæringen, sier han.