Professor om hydrogeneventyret: – En tapt sak

Opp mot hundre hydrogenprosjekter planlegges i Norge. – Et unødvendig mellomledd i et elbasert samfunn, sier professor.

Havind skal produsere hydrogen

Hydrogen kan blant annet bli produsert ved bruk av energi fra havvind.

Illustrasjon: TechnipFMC

Lørdag skrev NRK om de mange planene for hydrogenfabrikker i Norge. Det er så mange planer at norsk hydrogenforum har mistet oversikten.

– Jeg tror vi vil se tilbake på denne perioden som starten på et nytt industrieventyr, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i norsk hydrogenforum til NRK.

Hun tror hydrogen vil prege personbiler, tung-, sjø og flytransport, samt industrien i fremtiden.

Jon Samseth, sivilingeniør og professor i fysikk ved Oslo Met, er på ingen måte enig.

Det er mange sterke hydrogenforkjempere i Europa. Men det er en tapt sak uansett. Pris og kostnad vil bestemme til slutt.

– Ingen vil kjøpe hydrogenbuss

Professoren mener hovedproblemet ligger i at batteriteknologien går gradvis framover år for år.

Ifølge ham vil dette være slutten på hydrogeneventyret, nesten før det har begynt.

– Om fem år er det ingen som vil tenke på hydrogen innenfor landtransport. Til neste år lanserer Tesla sin nye lastebil Tesla semi. Da vil du kunne kjøre fullastet fra Trondheim til Bodø uten å lade, sier han til NRK.

– Ingen vil lenger kjøpe hydrogenbuss eller hydrogenlastebil.

– Hydrogen planlegges å brukes andre steder enn på veiene. Tror du dette gjelder alle områder?

Hydrogenpumpe

Hydrogenbiler er ikke spesielt vanlig i Norge. Noen eksperter mener det vil bli veldig vanlig, andre mener de aldri vil lykkes.

Foto: Henrik Eilertsen Hauken / NRK

– Skipsfart i form av ammoniakk, og eventuelt prosessindustrien, vil kanskje benytte seg av hydrogen. Det er særlig det siste som kan ha et stort potensial.

Årlig er det et par ulykker knyttet til ikke-industriell bruk av hydrogen. Blant annet i Sandvika.

Samseth mener faren ved bruk av hydrogen også vil ha en dempende effekt på bruken.

– Det er en problematisk gass og man trenger ekstra sikkerhetstiltak. Når den får den riktige blandingen med oksygen er det lite som skal til for at dette eksploderer, sier han og legger til:

– Som regel er det et par slike eksplosjoner per år. Eksempelvis tror jeg ikke flybransjen vil satse på denne teknologien.

Må lære sammen

GexCon er verdensledende innenfor sikkerhet og risikoanalyse i forbindelse med blant annet bruk av hydrogen. De har kontorer over hele verden, med hovedkontor i Bergen.

Geirmund Vislie, områdedirektør for hydrogensikkerhet, sier det meste i verden innebærer en risiko, men at de jobber hardt for å lære mer om sikker bruk av hydrogen.

Alt er potensielt farlig – en kjøkkenkniv kan også ta livet av noen om den brukes på feil måte. Vi er i ferd med å lære oss enda sikrere bruk av hydrogen. Et viktig aspekt er å finne en måte å få industrien til å dele informasjon med hverandre – akkurat slik luftfarten har jobbet over mange år.

Vislie forteller videre at det er flere gode initiativ på gang, både internasjonalt og i Norge.

Hydrogenpumpe

Hydrogenbiler er ikke spesielt vanlig i Norge. Noen eksperter mener det vil bli veldig vanlig, andre mener de aldri vil lykkes.

Foto: Henrik Eilertsen Hauken / NRK

– Hydrogen er veldig brennbart og antenner veldig lett. Det er mange aktører som jobber med å forstå mekanismene bedre. Slik forståelse er en forutsetning for å forhindre feil og ulykker. Det springende punktet blir hvordan vi skal få dette ut til alle.

Han mener selskapene som skal bygge produksjonsanlegg, fyllingsstasjoner og andre hydrogensatsinger, må ta sin del av ansvaret.

– Disse bedriftene bør tenke på hva de kan gjøre for å heve standarden og bli enda mer attraktive.

– Tror du hydrogen vil ha en viktig rolle i fremtiden?

– Problemet med det grønne skiftet er at det er veldig sammensett. Derfor finnes det sannsynligvis ikke en enkelt løsning, men en kombinasjon av mange komponenter som skal være en del av den samlede løsningen. Jeg tror hydrogen vil være en del av dette, og innenfor tungtransport ser denne energibæreren ut til å ha godt potensial.

Flere energisystemer

Norge har forpliktet seg til å kutte kraftig i CO₂-utslipp innen 2030. For å nå målene har regjeringen varslet at de blant annet skal tredoble CO₂-avgiften.

Peter Breuhaus, forsker hos Norce, mener i likhet med Vislie at Norge må gjøre flere grep samtidig for å ha mulighet til å nå målene.

– Det kan ikke være snakk om enten elektrisk eller hydrogen. Det er mulig å gå for elektriske løsninger, samtidig kan hydrogen benyttes til å lagre energi over lang tid, som backup energi resurs og å utnytte det som drivstoff i tung transport og i transport over lengre distanser, sier han til NRK.

– Har vi for mye strøm kan vi produsere hydrogen. Det kan brukes lokalt og det kan eksporteres. Det er en god tilleggsmulighet.

– Så du tenker hydrogen vil være en viktig del av fremtiden i Norge?

– Ja. Jeg tror fremtiden er preget av integrerte energisystemer basert på forskjellige energikilder og energibærer. Vi er nødt til å kombinere. Gjør vi det effektivt kan vi få geniale og bærekraftige løsninger. Hydrogen er ett element i dette.

Også Ingebjørg Telnes Wilhelmsen tror det er rom for både ren elektrisitet og hydrogen.

– Jeg tror det er plass til både hydrogen og elektrisitet. Strøm egner seg ikke like godt overalt, som i tungindustrien. Da kommer batteriene til kort.

Mener staten bør satse

Generalsekretæren sier videre at hydrogen har flere fordeler som ikke batteridrevne transportmidler har.

– Utbygging av hurtiglading for tungtransporten vil koste enormt. I tillegg er fylletid en viktig faktor. Her har hydrogen en klar fordel ved at du slipper å lade – du kan raskt fylle tanken, sier hun og legger til:

– Hydrogen vil gjøre at tungtransporten får med seg mer og slipper lange pauser til lading.

Ingebjørg Telnes Wilhelmsen

Ingebjørg Telnes Wilhelmsen sier utviklingen har gått sakte, men at interessen for hydrogen har økt betraktelig.

Foto: Norsk hydrogenforum

Ifølge Telnes vil fremtidens tungtransportmidler vil ha rekkevidde opp mot 1000 kilometer. Men også hun innrømmer at utviklingen ikke har gått spesielt raskt frem til i dag.

– Det har gått sakte, men nå føler jeg ting har eskalert i et voldsomt tempo. Timingen for å lykkes med hydrogen er bedre enn noen gang tidligere.

– Flere av prosjektene i Norge er helt avhengig av økonomisk hjelp fra staten til å komme i gang. Gis det nok støtte?

– Det ble gitt ut 770 millioner kroner til hydrogenprosjekter i 2020. Det beløpet vil være større i år. Våre medlemmer er tydelige på at dette beløpet må økes betraktelig om de skal lykkes. Noen trenger starthjelp, men hydrogen vil være konkurransedyktig om kun få år.