Styrtrike redere skviser unge fiskere

Fiskeverdiene i norske farvann samles på stadig færre hender, og unge fiskere slipper ikke inn. Prisene for fiskekvoter og båter har blitt for høy.

Den dramatiske endringen begynte i 2004.

Før dette hadde én båt én fiskekvote. Etter endringene i 2004 kunne en fiskebåt ha flere kvoter. Dette skulle redde lønnsomheten i næringen.

Endringene fikk flere, store konsekvenser. NRK har undersøkt disse:

• Fiskekvoter har blitt mye dyrere. Unge fiskere har derfor ikke råd til kvoter.
• Fiskerederne som selger kvoter tjener store summer på prisveksten. Hva kvotene kjøpes og selges for, er ikke offentlig.
• NRK har undersøkt de største kvoteselgerne. Disse 10 hadde til sammen gevinster på inntil 1,4 milliarder kroner fra båt- og kvotesalg fra 2016 til 2021.

Sjarkromanse

Sander Pedersen (22) drømmer om å eie en egen sjark.

– Jeg har en sjarkromanse. Det er at du kan drive fiske hjemme og dra hjem om dagene når du er ferdig, til kjerring eller unger eller hva du enn har, sier han og humrer.

Inntil videre er denne romansen en drøm.

– Jeg har ikke råd til båt eller kvoter på mange år. Inngangsbilletten for oss unge er altfor høy, dersom du ikke har en familie med båt og kvote, sier Pedersen, som startet foreningen Ungdommens Fiskarlag.

Fiskevær uten fisk

Riksrevisor Karl-Eirik Schjøtt Pedersen deler Sander Pedersens bekymring.

– Høyere priser for fiskerettigheter fører til at det blir vanskeligere for unge å komme inn i næringen, sier riksrevisoren til NRK.

Langs kysten står fiskevær uten fisk eller fiskere. En viktig årsak er kvoteprisene, konkluderte Riksrevisjonen i en rapport fra 2020.

– Rettighetene til å drive fiske blir konsentrert på færre hender. En neste konsekvens er at mange fiskeriavhengige samfunn får redusert aktivitet fra at kvotene er konsentrert andre steder.

Norske fiskere var lenge avhengige av subsidier. I dag er næringen svært lønnsom.

Til sammen hadde norske fiskere 7,1 milliarder kroner i overskudd i 2021, viser NRKs analyser av 2286 regnskap. Det er 19 prosent mer enn i 2016.

Økt lønnsomhet er isolert sett bra, sier Schjøtt Pedersen. Men prisen for lønnsomheten er færre fiskere, konstaterer riksrevisjonen.

– Fiskerinæringen har en veldig stor betydning langs hele kysten. Det er et politisk mål at fiskeriaktiviteten skal være spredt, og at det skal være mange aktive fiskere.

Kjemper om milliardverdier

Regjeringen planlegger å legge frem store endringer i kvotesystemet denne våren. Det haster.

I utgangspunktet har ikke fiskekvoter en sluttdato. Men da myndighetene i 2004 åpnet for å samle flere kvoter på en båt, kom det med en hake. Når kvoter fra andre båter samles på en annen båt, får kvotene som flyttes en utløpsdato. Dette kalles strukturkvoter.

I 2026 går de første strukturkvotene ut. Fiskerne kjemper nå om milliardverdier i kvoter.

Salen var fullsatt, da fiskeredere fra hele landet var samlet på ærverdige Hotell Bristol i Oslo 14. februar. Fiskebåt, en interesseorganisasjon for Norges største fiskeredere, hadde årsmøte.

I salen satt fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap). Han ble pepret med spørsmål om hva som skjer med kvotene som går ut.

Mange i salen har tatt opp store lån for å kjøpe fiskekvoter med utløpsdato. Mister de kvoteverdiene, sitter rederne kun igjen med gjelden. Da kan de fort gå fra gulltider til krisetider.

En av de utålmodige rederne i salen var Rolf Bjørnar Tøllefsen i Senjen Fiskeri.

– Du garanterte da du gikk på i september 2021, at dere skulle bruke ett år. Du sa: «Sier vi det, så gjør vi det». September 2022 kom, jula kom, og i dag venter vi i spenning. For det her er viktig. Vi må vite at når vi satser, så er det en grei retning fremover, sa han fra talerstolen.

Gullkantet handel

Noen av de store rederne hadde hver for seg gevinster fra båt- og kvotesalg på nærmere 200 millioner kroner, viser NRKs gjennomgang av perioden 2016 til 2021. Når båter eller kvoter selges for mer enn de er regnskapsført for, får selgeren en inntekt som kalles en salgsgevinst. Mye av disse gevinstene kommer fra at prisene har økt.

På grunn av verdiøkningen de siste årene, har kvote- og båthandel vært en gullkantet virksomhet. De 10 rederiene som solgte flest kvoter, hadde mellom 2016 og 2021 inntil 1,4 milliarder i salgsgevinster.

Hvor store salgsgevinstene er, er uklart i noen av regnskapene. NRK har sendt rederne tallene for salgsgevinst og bedt dem om å kommentere dem.

• Fire har av dem bekreftet tallet NRK bruker.
• Tre sier at NRKs tall er feil, uten at de har svart hva de mener er riktig tall.
• Tre har ikke svart på NRKs gjentatte henvendelser.

Tabell med de ti redernes svar og beløp er nederst i saken.

En av dem som bekrefter NRKs tall, er Egil Sørheim i Sørheim Holding. Ifølge NRKs tall hadde han salgsgevinster på 88 millioner kroner mellom 2016 og 2021.

– Ja, det stemmer, svarer Sørheim.

Fiskerederen har hovedsete i Meløy kommune i Nordland.

Rolf Bjørnar Tøllefsen i Senjen Fiskeri er en av dem som har hatt størst salgsgevinster fra kvote- og båtsalg de siste årene. Regnskapene til Tøllefsens rederi viser 193,4 millioner kroner i andre driftsinntekter fra 2016 til 2021.

Mesteparten av dette er i regnskapene spesifisert at er gevinster fra salg av båter og kvoter.

– Jeg kommer ikke til å sette folk på å sjekke tallene. Det er fullstendig feil å linke tallene opp ved salg av bare båt og kvoter, sier han til NRK.

På NRKs spørsmål vil han ikke si hva han mener er de riktige tallene. Han oppgir at en del av gevinstene kommer fra kvotetransaksjoner mellom selskaper i rederiet.

– Da må vi bruke markedspris. Dette gir jo gevinst i ett av våre selskap, og det er en utgift i det andre, sier Tøllefsen.

Skjærans spagat

Noen dager før Fiskebåts årsmøte på Bristol, ble fiskeriminister Skjæran grillet om det samme i Lofoten. Også der etterlyste utålmodige redere svar om kvotene som snart går ut.

Heller ikke de fikk svar.

Fiskeriministeren står i en spagat.

Skal han ta hensyn til de rike fiskerederne med kvoter og gjeld? Eller bør han løfte opp unge fiskere, som Sander Pedersen, som ikke har råd til en kvote?

Helt blank om fremtiden er ikke fiskerederne. Regjeringen har lagt frem fire forslag om hva som skal skje med kvotene når de løper ut. Ingen av forslagene lover godt for Sander Pedersen eller andre unge fiskere som sliter med å kjøpe seg inn i næringen.

I alle forslagene skal kvotene som går ut fordeles blant dem som allerede eier kvoter.

– Så de som sitter på kvotene i dag vil også få tilgang på dem i fremtiden?

– For Ap og Sp er det helt grunnleggende at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Her har vi full anledning til å fordele dem slik Stortinget og regjeringen ønsker, svarer Skjæran NRK.

På spørsmål om hva han tenker om at 10 redere har tjent inntil 1,4 milliarder på gevinster fra kvote- og båtsalg, sier Skjæran:

– Én milliard på 10 aktører er mye penger.

Skjæran legger til at han ikke kjenner hele grunnlaget for NRKs tall.

Det er flere spørsmål NRK ikke fikk stilt Skjæran. Han skulle videre på reisen i Lofoten. Da NRK sendte spørsmål til Skjæran på e-post, svarte statssekretær Vidar Ulriksen (Ap).

Ulriksen svarer ikke på om regjeringen vil ta grep for å dempe kvoteprisene.

– Man kunne kanskje tenke seg grep for å forhindre helt kortsiktig spekulasjon i kjøp og salg, men vi har hittil ikke sett at det skulle være et særlig problem. Dette er derfor ikke noe vi hittil har vurdert, skriver Ulriksen.

Ap kritiserte hemmelighold – har ikke gjort noe

Når fremtiden til milliardverdier i kvoter som utløper skal avgjøres, mangler regjeringen og offentligheten informasjon om kvoteprisene. Riksrevisjonen kritiserte dette.

– Når det er et politisk mål i å ha et spredt eierskap i fiskerinæringen, er det viktig å vite utviklingen i kvoteprisene og hvilke tiltak politikerne ut fra dette skal sette i verk, sier Schjøtt-Pedersen til NRK.

Ap sluttet seg til Riksrevisjonens kritikk av manglende åpenhet om kvotepriser, da kontrollkomiteen på Stortinget behandlet Riksrevisjonens rapport i 2020.

Nå har Ap hatt fiskeriministeren i snart ett og et halvt år – uten at de har fått på plass en slik oversikt. Da NRK spurte Skjæran, som er nestleder i Ap, hvorfor regjeringen ikke har gjort noe, svarer han:

– Det får mine forgjengere svare for. Jeg tror det handler om at man ikke har sett at man har bruk for det.

Han sier at de vil kommer tilbake til om prisene bør være offentlige i kvotemeldingen, som etter planen skal legges frem i vår.

NRK har spurt om Ap fremdeles stiller seg bak Riksrevisjonens kritikk. Dette svarer ikke Skjæran på.

NRK har også spurt Skjæran.

– Hvorfor avgjøres ikke det om kvotepriser skal være offentlige før store endringer i kvotesystemet legges frem?

Heller ikke dette svarer han på.

Fiskeriministerens råd

Da Skjæran snakket med NRK, stod Sander Pedersen i bakgrunnen.

– Hva er din oppfordring og løfte til Pedersen, for at han skal få råd til en kvote i fremtiden?

– Mitt råd er å satse på fiskerinæringen for de som har lyst til det, sier Skjæran, og ser mot Pedersen.

Fiskeriministeren sier at det finnes ordninger for Pedersen og andre som vil inn i næringen. Han peker blant annet på at fiskere uten kvoter kan fiske en gitt mengde fisk – i det som kalles åpen gruppe.

Etter ordene fra Skjæran, var ikke Pedersen imponert.

– Det kunne langt vært bedre på rekruttering. Det burde vært langt mye bedre med tanke på lærlingkvoter, båter som tar inn lærlinger og lignende.

– Hva synes du om at Skjæran ikke vil svare på om de vil gjøre noe for å dempe kvoteprisene?

– Han bør ta hensyn og lytte til næringen, slik at vi kan forme en god og nyttig næring for oss alle. Da tenker jeg spesielt på oss unge som rekrutteres inn i næringen for fremtiden.

Å kjempe for unge som vil satse på egen båt og kvote, er en viktig grunn til at Pedersen stiftet Ungdommens Fiskarlag.

– Næringen er på tur i feil retning med tanke på en lønnsom og variert flåte, med vekt på sysselsetting rundt Norges kyst.

Døsig

Enn så lenge bruker Pedersen dagene i tørre omgivelser i simulatoren på fagskolen på Leknes i Lofoten. Simulatoren er utformet som broen til en båt, og den brukes til å trene opp fremtidens skippere.

Sammen med Pedersen i simulatoren var medelevene Jon William Klevstad Johannessen og Simen Martin Broen.

De tre guttene i simulatoren har verken kvoter eller båter.

NRK spør Pedersen hvorfor han vil ha egen båt og kvote.

– Jeg liker å være i fysisk arbeid, og jeg er vant til lange og harde arbeidsdager ute på havet. Jeg har fra jeg var liten vært med min bestefar ut på sjøen i hans båt, «Amigo».

«Amigo» er nå solgt, og Pedersen har jobbet på andres båter. Utenfor skolens vegger viser Pedersen rundt i fiskerhavnen. Han peker på en rød og hvit sjark i plast.

– Den type båt kan jeg få til å kjøpe ved å spare nok til egenkapital i fem til ti år.

Å kjøpe en kvote ligger langt frem i tid. Målet er først å få råd til en båt, slik at han kan fiske i åpen gruppe frem til han får råd til en kvote.

– Man kan da dra ut på utsiden av Lofoten med den båten der. Er man en sjøsterk kar, så kan man være ute i litt uvær.