Verdier for 50 milliarder kroner står på spill – frykter konkursras langs kysten

Det er ei gammel, slitt og nærmest folketom ferge som slamrer til kai ved fergeleiet i Botnhamn på Nord-Senja i Troms.

Den har akkurat har mottatt nok statlig finansiering til å permanent krysse Malangsfjorden mellom Kvaløya og Senja på helårsbasis.

Den tilårskomme ferga står i sterk kontrast til de nye storslåtte fiskefartøyene, som pryder innseilinga inn mot Senja-bygda:

Blant dem: 40 meter lange «Trondskjær», 39 meter lange «Lise Beate» og «Leif Helge» på 27 meter.

– Vi er to familier som eier rederiet sammen, forklarer daglig leder i fiskebåtrederiet Oddvar Nes AS, Marius Berntsen.

Med sine 35 år på baken omsetter han for over 200 millioner kroner i året, gjennom fire fiskefartøy, som gir arbeid til 40 fiskere og landansatte, deriblant han selv.

Noe som bekymrer reder Berntsen foran den kommende kvotemeldingen, er at gjelda i rederiet er på over 400 millioner kroner.

Fredag legger fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) frem regjeringens nye fiskeripolitikk.

Det dreier seg om fiskerettigheter for 50 milliarder kroner.

For to familier på Nord-Senja, står verdier for flere hundre millioner i fiskekvoter, på spill.

Vil ta fra de store og gi til de småfiskebåtene

– Det som ligger klart i regjeringsplattformen er å sikre en mer rettferdig fordeling av ressursene, sa Cecilie Myrseth til NRK i oktober, da hun plutselig tok over stafettpinnen fra sin partikollega i Nordland, Bjørnar Skjæran.

Det skulle gå knapt én måned før hennes kollega, og daværende statssekretær i Fiskeri- og næringsdepartementet, Vidar Ulriksen (Ap), sa takk for seg og gikk av med pensjon.

Til NRK oppgav han savnet etter sin tidligere arbeidsgiver, Bjørnar Skjæran, og statsrådsskifte som årsak til at han valgte å trekke seg før kvotemeldingen var på plass.

– Jeg hadde et tett samarbeid med Skjæran og satte stor pris på han. Det var sorg da han måtte gå, sa han.

Dermed startet spekulasjonene i fiskerinæringen om hvilket «personlige preg» Myrseth var i ferd med sette på kvotemeldingen.

– Det er neppe noen gode nyheter bak den avgangen, sier fiskeoppkjøper Egil Johansen til NRK.

I dag kan man kjøpe og selge fiskekvoter. Slik har det ikke alltid vært.

Riksrevisjonen kritiserte fiskeripolitikken

Fiskekjøper i Botnhamn på Senja, Egil Johansen, har fulgt med i de fiskeripolitiske svingningene gjennom årene.

Han holder til på et lite grønt fiskebruk, ved siden av rederikontoret til Marius Berntsen. Egil Johansen husker godt historien om hvorfor man måtte åpne for kjøp og salg av fiskekvoter:

– Jeg husker fiskeriminister Svein Ludvigsen la fram konseptet på Husøy på Senja, rett nord her fra Botnhamn, i 2002, minnes Johansen.

Ludvigsens forslag gikk ut på at fiskefartøy skulle få kjøpe kvoter fra fiskefartøy og fiskere som var på vei ut av fisket.

– Fartøyene var gamle og dårlige, og fiskerne tjente lite penger. Noen måtte ut, for at andre skulle få det bedre.

Han mener selv det var en tvingende nødvendig løsning.

– Så det ble et sjokk for oss når Riksrevisjonen i 2020 konkluderte med at det var kritikkverdig at fiskeripolitikken de siste årene har ført til konsentrasjon av eierskap, og færre fartøy, sier Johansen oppgitt og tilføyer:

– Det var da vitterlig det som var poenget.

Denne kritikken har vært sentral for dagens regjering for å formulere målet med en ny fiskeripolitikk:

– Vi har sett små kystsamfunn bli svekket, ressursene havner på færre hender og det blir stadig større båter. Mens lønnsomheten i flåten har styrket seg, har aktiviteten på land blitt mindre, sa daværende fiskeripolitisk talsperson i Ap, Cecilie Myrseth, da rapporten ble lagt frem.

To familier slo seg sammen

Det har alltid vært store fartøy på nordsida av Senja.

Været kan være ugjestmildt på de to store fiskefeltene utenfor den store øya i Troms.

Marius` far Trond Berntsen, eide tidligere fiskefartøyet MS «Segla» sammen med sin bror, og holdt til i bygda Fjordgård, en time øst for Botnhamn.

Derfor var det kjærkomment å gå sammen med Oddvar Nes i et rederi i ei naturlig havn som skjermet fra det åpen storhavet i Botnhamn.

Oddvar Nes er nå pensjonist, og «holder seg langt opp på land», som han sier.

Han er klar på at målet for samarbeidet mellom fiskerfamiliene fra Fjordgård og Botnhamn var å få et bedre kvotegrunnlag for fartøyene.

Det gjorde at mannskapene kunne gå skiftordning på båtene og kombinere et fiskerliv med familieliv.

– Vi har hatt en felles visjon om å skape gode og trygge arbeidsplasser, og et rederi med god nok inntjening til at vi som kunne gi en grei avkastning, slik at vi kunne holde oss med gode båter og flinke folk, forklarer Trond Berntsen.

I dag eier fiskebåtrederiet to store fartøy på 39- og 40 meter, i tillegg til et rederi med en ett stort kystfartøy på 27 meter, og ett mindre kystfartøy på under 15 meter.

74 prosent av kvotene på de store kystfartøyene på Senja er strukturkvoter. Kvotemeldingen skal avgjøre hvor de til slutt havner etter endt levetid.

Skal refordele kvoter for milliarder

Den største frykten blant de store kystfiskerederiene er at regjeringen vil gjennomføre store endringer. Endringer som kan bety at de mister en del av sine fiskekvoter.

For de ekstra fiskekvotene de kjøpte har nemlig en utløpsdato.

Spørsmålet alle nå stiller seg er: Hva skal skje med de omsettelige strukturkvotene, når de når endt levetid?

Regjeringen skal nå ta en avgjørelse på hvordan disse kvotene skal refordeles. Det skal kvotemeldingen gi et svar på.

– Som fiskere er vi vant med å ta høyde for endringer i havet, fra naturens side og skiftende markeder og priser. Det vi ikke kan ta høyde for er omfordelinger av kvotene som går hardt utover driftsgrunnlaget, sier Marius Berntsen.

Frykter konkursras langs kysten

Mange store kystrederier tatt opp store lån med basis i dagens kvotepolitikk. Marius frykter enkelte rederier kan få problemer, om regjeringen gjennomfører for store endringer.

NRK har analysert regnskapene til over 2300 fiskeriselskaper i perioden 2016 til 2021.

På de årene økte fiskebåtredernes gjeld fra 42,6 til 61,8 milliarder kroner. Det er en økning på 45 prosent.

– Med milliarder i lån, sikret blant annet i dagens fiskekvoter, vil regjeringen i verste fall måtte redde banker, påpeker Marius.

Han har følgende forhåpning til den nye kvotemeldingen:

– Alt vi ber om er at regjeringen presenterer balanserte og forutsigbare løsninger som ikke sparker beina under fiskebåtrederiene langs kysten. Det er ingen som er tjent med at det skapes vinnere og tapere. Minst av alt våre egne kystsamfunn, avslutter han.