Punktene som blir prioritert, er kjent gjennom lekkasjer på forhånd.
Veien til Hammerfest, Kløfta ved Alta og Vardø fiskerihavn bør få penger i løpet av den første seksårsperioden, mener regjeringen.
Derimot må E6 mellom Høybukta og Hesseng, med Langfjordstrømmen bro, vente til etter 2031.
Skredutsatt
Riksvei 94 Saragammen–Rypefjord er den eneste innfartsveien til Hammerfest, der sykehuset ligger. Strekningen er svært utsatt for skred, og er ofte stengt om vinteren.
Planen som allerede er vedtatt omfatter bygging av tunnel og ny vei i Rypefjord.
Her vil regjeringen sette av 1,1 milliarder.
E45 Kløfta sør for Alta er også en skredutsatt strekning med stor betydning for beredskapen. Utbedringen er beregnet til 1,7 milliarder, og også denne bør påbegynnes i løpet av de første seks årene.
E6 i Sør-Varanger har en forhatt flaskehals ved Strømmen bro. Den nye veien er beregnet til 1,5 milliarder, men blir altså ikke prioritert i den første seksårsperioden.
Fiskerihavn
Også fiskerihavna i Vardø er kjent gjennom lekkasjer på forhånd.
Havna er utsatt for bølger, strøm og vind fra nord. Det skal mudres og bygges ny molo, i tillegg til innretninger for trygg navigering.
364 millioner skal brukes mellom 2025 og 2031, om regjeringen får gjennomslag for bevilgningene. Det er Stortinget som til sist prioriterer i statsbudsjettene.
Dårlig samfunnsøkonomi
Felles for veiprosjektene i Finnmark er at det er beregnet en lav samfunnsnytte.
For riksvei 94 i Hammerfest er den samfunnsøkonomiske nytten beregnet til minus 1,1 milliarder. Investeringen er altså bortkastet, ifølge kriteriene som brukes.
E6 i Kløfta er litt bedre stilt. Her er den negative nytten 1,5 milliarder, etter investeringer på 1,7 milliarder.
– Jeg synes det blir litt feil å regne antall hoder og hvor mange mennesker som bor og benytter veien her i Finnmark, sammenlignet med det sentrale Østlandet, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H).
– Staten må satse tungt på fylkesveier rundt om i landet, for etterslepet er stort, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRK– Skal vi ha folk til å bo her oppe? Hvis svaret er ja, så må man legge til rette for det.
Og hvis svaret er nei, så kan vi bare stenge ned Melkøya, så får nasjonen bare klare seg uten den inntekten som Melkøya genererer.
Bønå er glad for de store prosjektene som er varslet i NTP. Samtidig etterlyser han et sterkere statlig ansvar for å vedlikeholde fylkesveiene.
– Vi har 1503 kilometer med fylkesveier her i Finnmark, og av det har vi penger til å asfaltere 22 kilometer i år.
Bønå mener Stoltenberg-regjeringen ga fra seg ansvaret for fylkesveiene uten å sende med nok penger til å holde dem i stand. I ettertid er det ingen som har rettet opp feilen.
– I dag er etterslepet i vedlikeholdet på 3 milliarder. Vi har jo ikke sjans til å klare å ta inn det på noen som helst måte.
Nord-Norgebanen usikker
I NTP går det også frem at Nord-Norgebanen har en svært usikker fremtid.
«Jeg tror aldri Nord-Norgebanen blir bygd. Vi har en rekke andre ting som må prioriteres», skriver hovedutvalgsleder for samferdsel i Finnmark, Odd Erling Mikalsen, på Facebook.
Han er optimistisk med tanke på mer penger til fylkesveiene.
Samtidig gleder han seg over planen for Kløfta of riksvei 94 til Hammerfest, selv om det ikke er satt noen klar dato innenfor den første perioden.
«Det kan bety alt fra 2025 til 2030. Hvis begge prosjektene får bevilgning i statsbudsjettet for 2025, så har vi grunn til å være veldig fornøyd. Men vi altså må fortsatt vente på penger for at arbeidene kan starte», skriver Mikalsen.
