– Mange av tallene som er brukt om søppel og plast i havet tidligere viser seg å ikke stemme. Men hva som er riktig, vet vi heller ikke, sier Bjørn Einar Grøsvik, forsker ved Havforskningsinstituttet.
– Problemet er at data fra forskjellige studier med forskjellige metoder blir satt sammen. Da får vi en stor usikkerhetsmargin.
Plast og søppel i havet er en utfordring, og de siste årene har både folk og forskere over hele verden rettet stadig mer oppmerksomhet mot denne utfordringen.
– Derfor ser vi nå at vi får stadig flere forskningsresultater på temaet. Men vi må få på plass standardiserte metoder for denne forskningen, forteller Grøsvik.
Han får støtte fra miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.
– Vi har fortsatt mange hull i kunnskapen om marint søppel. For eksempel hvor det er mest søppel, og hvordan nano- og mikroplast påvirker både dyr og mennesker, sier Gabrielsen.
– For å få en best mulig oversikt, blant annet for å kunne se på utvikling og trender, trenger vi et overvåkningsprogram som bruker de samme metodene. Først da kan vi sammenligne resultatene.
Nå nærmer et slik program seg utprøving.
Arktisk samarbeid
– Målet vårt er å få på plass helhetlige metoder for hvordan vi kan måle og overvåke forurensing. På den måten kan vi sammenligne resultater og se på trender på tvers av Arktis. Vi prøver også å gjøre disse metodene sammenlignbare med metodikk brukt i resten av verden, sier Rolf Rødven, daglig leder i Arktisk miljøovervåkningsprogram (AMAP).
AMAP jobber blant annet med å overvåke forurensing og klimaendringer i Arktis, ved å koordinerer utredningsarbeid til forskerne i de arktiske landene.
I disse dager jobber de med felles retningslinjer for overvåkning av og forskningen på marint søppel i Arktis.
Etter planen skal dokumentet være ferdig tidlig i 2021, og presenteres for de arktiske utenriksministrene når de møtes i mai til neste år.
Rolf Rødven håper dette arbeidet kan få konsekvenser for miljøarbeidet over hele verden.
– En mottaksplass for søppel
– Situasjonen i Arktis er ganske spesiell. Vi fungerer som en slags mottaksstasjon for mange typer forurensing. Mye av søppelet som ender opp i Arktisk kommer fra andre steder i verden. Vi har for eksempel Golfstrømmen som tar med seg søppel nordover. I tillegg har vi store elver som renner ut i Polhavet både fra Russland og Amerika, forklarer Rolf Rødven.
AMAP jobber i første omgang for at retningslinjene deres skal brukes til å utarbeide en regional tiltaksplan for å redusere marint søppel i Arktis.
Men ifølge Rødven håper de også på enda større påvirkningskraft, i og med at søppelet i regionen kommer fra hele verden.
– Sluttmålet er jo at vi kan bidra til å sette i gang tiltak for å redusere forurensning også internasjonalt, i form av konvensjoner, sier han.
Også miljøforsker Geir Wing Gabrielsen, som er en av ekspertene som er involvert i AMAPs arbeid, tror de felles retningslinjene kan få stor betydning.
– Vi har en stor mangel på data, metoder og ting vi skal overvåke. Jeg tror AMAP bli en ekstremt viktig for å kunne overvåke naturen, sier Gabrielsen.