– Vi er ganske sliten. Og vi må jobbe ekstra mye for å få dette til. Det synes jeg er veldig tungt og urettferdig. De skal jo bli inkludert i samfunnet, og jeg føler at i dette tilfellet så er de veldig ekskludert.
Det sier Siv-Elin Haldorsen, mor til multifunksjonshemmede Mia (16).
Mia har levd i 16 år, men er fortsatt på ettårsstadiet. Hun kan ikke snakke og har nedsatt hørsel. Mia trenger hjelp til nesten alt. men likevel kan ikke foreldrene få BankID ved familiens bank på hennes vegne.
– Bankkort skulle hun få, men ikke BankID, for den er personlig. Det er bare hun som skal kunne logge seg på den.
Dette skaper store utfordringer for familien.
– Vi har ikke tilgang til NAV eller Altinn sine nettsider. Alt som krever app må ha BankID. Hvis Mia for eksempel skal ha lydbok så får hun det ikke fordi det krever BankID.
Hun har heller ikke tilgang til datterens helsejournaler. De må vente på at regninger og viktige papirer kommer i posten, noe som gjerne tar to uker. Og for å bestille time til fastlegen må de ringe.
Haldorsen har fått beskjed at hun må ringe opp hver enkelt nettsted hun skal logge på, fylle ut papirer og sende dem med posten, for å få en alternativ innlogging.
For familien forsvinner effektiviseringen totalt siden alt må løses analogt.
Mye ekstra arbeid
– Jeg blir ikke overrasket. Dette er et problem som våre medlemmer møter hver gang de opplever å ha barn som er 16, sier Håvard Ravn Ottesen, hovedstyremedlem i Handikappede barns foreldreforening.
Funskjonsfriske barn kan få BankID allerede fra 13 års-alderen, men det fordrer at de signerer selv. I Mias tilfelle er ikke det mulig. Men fram til nå har foreldrene hatt tilgang til viktige helsejournaler uten å måtte bruke BankID som er registrert på henne.
Ottesen forklarer at BankID-systemet ikke er tilpasset det faktum at man blir helserettslig myndig når man fyller 16, mens BankID er bygget opp på at man skal være økonomisk myndig, noe som skjer når man fyller 18.
– Så fra 16–18 år er du i en identitetsmessig digital limbo, hvor det blir mye ekstra arbeid for foreldre å få til gode løsninger.
I Norge er det mellom 8000 og 9000 personer mellom 16 og 18 år med omfattende behov, som er i denne digitale limboen. Ravn Ottesen trekker frem at dette er ekstremt sårbare mennesker som allerede er har stort behov for offentlig helsehjelp.
– Dette er merarbeid for de som allerede har det alt for mye i hverdagen.
Men det er ikke bare i møte med offentlig helsetjeneste at man trenger BankID. Man trenger det også for så hverdagslige ting som å kjøpe konsertbilletter eller spille Xbox.
– De opplever at barna blir satt til å være digitalt utenfor, og blir ikke en del av det samfunnet en skal ta del av.
Både Ravn Ottesen og Haldorsen er enige, noe må skje.
– Her må det en systemforenkling til. Her må en finne løsninger som gjør at foreldrene har mulighet til å representere sine barn, sier Ravn Ottesen bestemt.
– Jeg ser ingen problemer med at foreldre kan ta vare på barnets BankID, hvis det er nødvendig for at barnet skal kunne møte det offentlige, tjenesteapparatet rundt og kjøpe varer og tjenester. Det mener jeg er avgjørende for å få et likestilt samfunn.
Ravn Ottesen er klar på at det offentlige ikke har gjort jobben sin i tide, og at staten og regjeringen må ta ansvar.
Ny nasjonal strategi
Statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet sier at regjeringen har stor forståelse for utfordringene som Mias familie opplever.
Nå kan det se ut til at problemet blir løst.
Digitaliseringsdirektoratet jobber med en løsning som legger til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan representeres av andre.
– Vi er nå i sluttfasen med en ny nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Målet med strategien er å sikre at alle kan få nødvendig elektronisk identifikasjon som sikrer tilgang til offentlige digitale tjenester og at de som ikke selv kan opptre digitalt, kan la seg representere av andre.
Gjul forteller at et lovforslag om endring i lov om vergemål har allerede vært på høring.
Regelendringene som foreslås skal gjøre det mulig å dele opplysninger i den digitale løsningen. En fullmektig eller verge vil da bruke sin egen elektroniske ID for tilgang til tjenester på vegne av den man er verge eller fullmektig for.
Lovlig sent
– Ja, det høres ut som store ord. Men for å si det sånn, jeg tror det når jeg ser det, sier mor til Mia om denne nye løsningen.
Også Ravn Ottesen er skeptisk.
– Dette er på tide, men og lovlig sent. En lovendring på dette området tar tid å få implementert. Imens leves liv, og det digitale toget har gått for en gruppe som opplever et ganske stort utenforskap. Jeg tror det ikke før jeg har sett det.
Hei!
Har du tanker om saken, eller kanskje du selv har en sterk historie å fortelle?
Send meg gjerne en epost, også om du har tips til andre saker jeg burde se på.