Barnevernet oppsøkte ikke familien. Kontakten var bare på telefon. Uten å sette i verk flere undersøkelser eller å tilby hjelp, ble saka lagt bort.
NRK har snakket med flere kilder i og utenfor Tromsø barnevernstjeneste. Blant annet har Landsforeningen for barnevernsbarn engasjert seg i saken.
Et minimumskrav er at saksbehandleren skal besøke hjemmet og snakke med familiene.
For ett år siden fikk Tromsø barneverntjeneste kritikk av Fylkesmannen.
Ansatte i barnevernet forteller til NRK at de fikk beskjed av sin ledelse om å legge vekt på å lukke sakene. På den måten vil tidsbrudd kunne forsvinne fra statistikken.
Tromsø barneverntjeneste fikk kritikk fra Fylkesmannen på grunn av de mange tidsfristbruddene. Da henta de inn ekstern hjelp.
I 2015 ble det private Oslo-firmaet Barnevernkompetanse AS leid inn for å bidra til å lukke sakene. Regninga kom på 1,12 millioner kroner.
Ei mors erfaring
Ei mor som ble kontaktet av barnevernet beskriver sitt møte med den innleide saksbehandleren slik:
«Tidlig i år (2015, red.anm.) ble jeg kontaktet av ei dame som barnevernet hadde leid inn. Hun sa at hun satt på et hav av saker og at min sak var enda åpen. Den skulle blitt henlagt sommeren 2014. Jeg ble bekymret og avtalte straks et møte med henne. Da jeg kom inn til møtet sa hun at pappaen til mitt barn var fra Afghanistan. Det stemmer ikke. Mens vi snakket sammen, fikk saksbehandleren en telefon fra en annen mor i forbindelse med en annen sak. Hun la på og uttalte til meg at dette var en håpløs mor. På toppen av dette rotete møtet fikk jeg etter en lang stund henleggelsen i posten. Denne henleggelsen diagnostiserte min mor som alkoholmisbruker. Dette er hårreisende. Den hevdet også at jeg hadde tre barn. Jeg har bare ett barn. Barnevernet i Tromsø er ikke å oppfatte som profesjonell i mine øyne lenger.»
Beklager feil i faktum
Leder for Tromsø barneverntjeneste, Elizabeth Kræmer kan ikke kommentere saken konkret. På generelt grunnlag sier hun dette:
– Familienettverket eller andre forhold i saka kan gjøre at vi vurderer omsorgen for barna til å være god nok, sier Elizabeth Kræmer.
Foto: Kristine Østvold / NRK– Når barneverntjenesten mottar bekymringsmeldinger har vi en lovpålagt frist på en uke til å vurdere om vi skal opprette en undersøkelse eller henlegge saka.
Kræmer sier at man er opptatt av å komme tidlig inn i saka. I akutte situasjoner kan man starte undersøkelser med det samme man mottar ei melding.
– Noen ganger kan en utdyping av meldinga vise at familienettverket eller andre forhold i saka gjør at vi vurderer omsorgen for barna til å være god nok, sier lederen.
Det betyr at barnevernet ikke nødvendigvis setter inn tiltak.
– Hvis noen som er i kontakt med oss opplever oss som uprofesjonelle, eller at det fremkommer feil i faktum beklager jeg det på det sterkeste, sier Kræmer.
– Når vi får slike tilbakemeldinger vil vi følge oss opp dette internt i tjenesten slik at det ikke skje igjen.
Å lukke tidsfristbrudd er ikke det viktigste
Ulf E. Hansen er advokat. Han har i mange år arbeidet med barnevernssaker for et stort antall kommuner. En rekke kommuner har i det siste fått sterkt kritikk fra Fylkesmannen for å bryte tidsfristene for saksbehandling.
Blant dem er Lenvik interkommunale barneverntjeneste, Nordreisa og Kvænangen barneverntjeneste samt Tromsø barneverntjeneste. I Troms fylke samlet hadde barneverntjenestene et tidsfristbrudd på 22 prosent. Landssnittet var 9 prosent.
Hansen sier dette på generelt grunnlag:
– Det viktige for en barneverntjeneste må være å komme til bunns i en sak. De skal finne ut om det er kritikkverdige forhold i familien eller ikke. Det vi ofte ser er at tidsfristene blir viktigere enn kvaliteten på undersøkelsen, sier Hansen.
Slik skal barnevernet håndtere sakene:
- Når barnevernet får inn en bekymringsmelding skal de gjennomgå den.
- Så skal de vurdere om meldingen skal følges opp med videre undersøkelser.
- I loven står det at de skal gjøre det snarest, og senest innen en uke.
- Dersom det er grunn til å tro at barnet trenger tiltak, skal det undersøkes.
- Fristen for dette er tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder.
- Deretter skal barnevernet sette i gang nødvendige tiltak.
Lukket sakene i rekordfart
Etter at barnevernstjenesten fikk kritikk fra Fylkesmannen, gikk det kort tid før alle tidsfristbruddene var lukket.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernet. Tilsynet fører de på bakgrunn av rapporter fra den enkelte kommune. Fylkesmannen undersøker sjelden hvilke tiltak som er satt i verk før barnevernet lukker sakene.
Fylkesmannen har siden november 2015 vært kjent med det som NRK har avdekket om Tromsø barneverntjeneste.
Utdanningsdirektør Hilde Bremnes hos Fylkesmannen i Troms vil vente
Foto: Kristine Østvold / NRKUtdanningsdirektør Hilde Bremnes hos Fylkesmannen sier til NRK at de ikke vil sette i gang noen nærmere undersøkelser av hva Tromsø barneverntjeneste gjorde før sakene ble lukket.
Hun forteller at de vil vente til man får inn nye tall fra kommunene. Nye tall er ventet i siste halvdel av januar 2016.
- LES OGSÅ:
Kvalitet er viktigere enn tidsfrister
– Ledelsen i kommunene må ha ryggrad til å komme til bunns i disse sakene. Så får man heller tåle litt kritikk, sier advokat Ulf E. Hansen.
– Det viktige må være at barnevernstjenesten finner ut om det er kritikkverdige forhold i familien eller ikke. Det vi ofte ser er at tidsfristene blir viktigere enn kvaliteten på undersøkelsen, sier Hansen.
Den erfarne advokaten understreker at det viktigste av alt er å ta barnas perspektiv i barnevernssakene.
– Det viktige er å se hvilke forhold barna lever under. Så får da heller foreldrene leve med den belastninga det er at sakene kan trekke litt ut i tid, sier Hansen.
- LES OGSÅ:
Advokaten skjønner at barnevernet i Tromsø jobber under vanskelige forhold. Da blir det ikke lettere å jobbe under et så stort tidspress at man føler at jobben ikke blir godt nok gjort, mener Hansen.
– Barnevernet har mange permisjoner og sykemeldinger. Dermed blir kontinuiteten dårlig. Tromsø er en stor kommune. Man får derfor ikke den kontinuiteten blant saksbehandlerne som vi ser i små kommuner, sier Hansen.
Manglende tillit
I 2014 og 2015 ble det gjennomført en arbeidsmiljøkartlegging i Tromsø barneverntjeneste.
Dette er noen av funnene:
- Altfor mye byråkrati der prosessene aldri blir ferdige
- For lite definerte mål. Hver mann for seg selv
- Mange sykemeldinger
- Tilliten fra leder til ansatte er borte
- De ansatte har ikke lenger tillit til ledelsen
- Ledelsen svarer ikke på henvendelser
- Klikkdannelse og baksnakk
Landsforeningen for barnevernsbarn har tidligere uttalt til NRK at de er sterkt bekymra for arbeidsmiljøet i barnevernet. Foreninga har varslet om kritikkverdige forhold i Tromsø barnevernstjeneste. De ønsker at kartleggingen av arbeidsmiljøet blir fulgt opp av Tromsø kommune.
Dårlig arbeidsmiljø kan ramme barna
Har de ansatte et godt arbeidsmiljø der de trives og får bruke sin kunnskap på rett måte, vil det være til barnas beste. Det sier Veronika Løveng-Hansen i Landsforeningen for barnevernsbarn.
Kommunaldirektør Kari Henriksen i Tromsø kommune er øverste administrative leder for Tromsø barneverntjeneste. Henriksen har tidligere takket nei til å kommentere arbeidsmiljøkartlegginga i tjenesten.
– Jeg ønsker ikke å kommentere innholdet i kartlegginga, men på generell basis kan jeg likevel si at vi tar varselet alvorlig, sier Henriksen.
Ledelsen må ha tillit
I arbeidsmiljøkartlegginga i Tromsø barneverntjeneste var manglende tillit mellom ledelse og ansatte et av de alvorlige negative funnene.
Advokat Ulf E. Hansen sier at det i en vanskelig arbeidssituasjon må stilles strenge krav til ledelsen i barnevernet.
– Det er viktig at ledelsen har tillit blant de ansatte. De må gå inn i sakene sammen med de ansatte. Ledelsen må være faglig med og støtte opp under saksbehandlerne sine. Saksbehandlerne må få beskjed om at den jobben de gjør skal være grundig, sier Hansen.
– De må få vite at ledelsen stoler på at saksbehandlerne gjør et samvittighetsfullt arbeid og ikke lar seg stresse så veldig av tidsfristene. Det forutsetter at ledelsen er innstilt på kvalitet og ikke på å være flinkest i klassen for å kunne rapportere oppover om at man overholder fristene, sier Hansen.
