Slår alarm om ettervern for ungdom: – Jeg skulle ønske de ga oss litt mer hjelp

Det er omfattende svikt i barnevernets ettervernssystem og samarbeid med Nav, ifølge en fersk rapport. Ble funnet lovbrudd i 22 av 33 nasjonale tilsyn.

Jente i Tromsø, ettervern

Malin (18) har vært i barnevernsystemet i over ti år. Nå skulle hun ønske ettervernordningen var bedre.

Foto: Ylva Schwenke / NRK

18-åringene Malin og Monica er begge i ettervernssystemet i Tromsø. De synes det er vanskelig å komme i kontakt med saksbehandlerne sine.

– Det har gått to uker fra jeg har sendt melding til jeg får svar. Og da får jeg bare svar fordi jeg ringer dem opp. Noen ganger må jeg ringe direkte til ledelsen for å få kontakt, sier Monica.

Malin sier hun har opplevd det samme. Hun bodde på institusjon, og fikk tilbud om en «prøveleilighet» i to uker før hun ble 18 år og skulle flytte ut.

– De ville se at jeg var flink til å vaske og sånt. Men da jeg skulle flytte alene på hybel var saksbehandleren min på ferie, så jeg fikk nesten ingen hjelp de første månedene. Det var veldig tungt, sier hun.

Gir ikke forsvarlige tjenester

Under 22 av 33 tilsyn ble det funnet lovbrudd i ettervernsordningen og samarbeidet mellom barnevernet og Nav i fjor.

Helsetilsynet omtaler funnene som «urovekkende», og konkluderer med at mange barnevernstjenester og Nav-kontor ikke gir forsvarlige tjenester til unge med barnevernserfaring.

Det var Dagbladet som først omtalte rapporten.

– Utfordring med jobbtelefon

I Troms og Finnmark fikk Balsfjord, Porsanger og Tromsø påvist lovbrudd i barnevernet.

Den tilbakemeldingen tar enhetsleder Aina Isaksen i barnevernet i Tromsø på alvor.

– Vi har jobbet med å rette opp i bruddene og noen forbedringspunkter vi fikk. Det var vi godt i gang med å følge opp, men koronakrisen gjorde at noen av tiltakene blir forskjøvet, sier Isaksen.

Aina Isaksen, enhetsleder barnevernet Tromsø

Aina Isaksen, enhetsleder i barnevernet i Tromsø, sier de prioriterer ettervern og vil at ungdommene skal bli i ettervern så lenge som mulig.

Foto: Ylva Schwenke / NRK

Isaksen understreker at ettervern er en prioritet, men at saksbehandlerne kan være vanskelige å nå. En utfordring er at alle har jobbtelefon.

– Alle har to saksbehandlere. Det skal være noen som svarer på henvendelser. Vi er også organisert i team, så det skal være en teamleder som kan svare. Men det er en svakhet at mange ungdommer sender melding, for de får ikke svar hvis saksbehandler er borte.

Hun anbefaler å ta kontakt med noen andre saksbehandlere på kommunens nettside, som da kan håndtere saken.

Satt ulovlige krav

I Helsetilsynets rapport står det at flere ungdommer i Tromsø ikke fikk vite hvorfor ettervernet ble avsluttet.

Det kunne skje dersom ungommene brøt krav for å få ettervern. Enten ved å ruse seg eller skulke skolen.

Men slike krav har ikke barnevernet lov til å stille som premiss for ettervern. Isaksen sier de nå har nye rutiner med fokus på motivasjon istedenfor krav.

– Det kan være noen får kriterier om at vi yter økonomisk støtte på grunn av at de går på skole, og hvis du ikke går på skole lenger må du henvende deg til Nav, sier Isaksen.

Foldede hender, ettervern

Malin synes saksbehandleren hennes forstår henne, men sier at det er vanskelig å få kontakt.

Foto: Ylva Schwenke / NRK

Monica er enig i at rusmisbruk bør ha konsekvenser, men mener at ingen er borte fra skolen fordi de synes det er gøy å sove hele dagen.

– Alle har sine grunner. Mange som har vært i barnevernet har det vondt, og da er det urettferdig å miste den hjelpen du har, sier Monica.

Toppe: – Veldig alvorlig

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) kjenner tematikken.

– Det er veldig alvorlig når det er så omfattende svikt, mener Toppe, som også er 1. nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hun krever at regjeringen skal sikre en bedre ettervernsordning. Regjeringen har tidligere foreslått at ettervern skal omfatte unge til de er 25 år, mot dagens 23.

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe (Sp) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget vil ta grep etter Helsetilsynets sjokkrapport om ettervern for ungdom i Norge.

Foto: Ingrid Aarekol / NRK

– Men dette hjelper jo ikke dersom ettervernet i dag ikke fungerer for å hjelpe våre ungdommer, så Stortinget bør ta dette opp etter ferien, mener Toppe.

Senterpartiet har allerede fremmet forslag for en total gjennomgang av barnevernet.

Nå vil Toppe stille spørsmål til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) om funnene i rapporten.

Tidspress og nedprioriteringer

Stipendiat ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT i Harstad, Anne Riise, har jobbet med rapporten «Ettervern – en god overgang til voksenlivet?» på bestilling fra Bufdir.

Hun sier det er rammer i barnevernet som gjør det utfordrende å tilby ettervern.

– Barnevernet jobber under et stort tidspress, og da er det vanskelig å prioritere ungdommene. Ofte prioriteres de små barna fordi det virker mer prekært.

Anne Riise, stipendiat UiT i Harstad

Stipendiat Anne Riise sier ettervern ofte avsluttes uten grundig nok vurdering av hva som er ungdommens beste.

Foto: Tomas Rolland

Samarbeid med Nav

Nav var involvert i 17 av tilsynene der det ble avdekket lovbrudd.

Arbeids- og tjenestedirektør i Nav, Kjell Hugvik, sier de stadig jobber med samarbeidet mellom Nav og barnevernet. Og at kommunene har ansvaret for sosiale tjenester.

– Vi er opptatte av at tjenestene skal være forsvarlige og best mulig. Der vi har utfordringer på Nav-kontorene må det følges opp. Det er en sentral diskusjon hos våre fylkesdirektører, selv om det er det kommunale ansvaret, sier Hugvik.

Bekymret for ressursmangel

Aina Isaksen i barnevernet er bekymret for utviklingen videre. Hun sier den nåværende økonomiske situasjonen ikke kan vedvare uten alvorlige konsekvenser.

– Vi klarer ikke å gjøre våre lovpålagte oppgaver med den bemanninga vi har i dag, sier Isaksen.

Anne Lium Berger, seksjonsleder for barn og familie i Tromsø kommune, deler noe av bekymringen.

– Vi har måttet holde en del stillinger vakante på grunn av den økonomiske situasjonen, som fortsatt er alvorlig, og vi må jobbe hardt for å holde de lovpålagte kravene, sier Berger.

Anne Lium Berger

Anne Lium Berger i Tromsø kommune tror den økonomiske situasjonen blir bedre fremover.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Nå har barnevernet fått mer økonomisk støtte, og er i gang med tilsetting. Berger sier den politiske viljen til å prioritere barnevernet er stor.

– Det er blitt tatt midler fra andre sektorer i kommunen, og innenfor de rammene kommunen har er viljen stor, sier hun.

Hvis de går løpet fullt ut kan 18-åringene ha ettervern i minst seks år til. Malin tror hun ville hatt det verre hvis hun ikke hadde rett til det.

– Vi er heldige med det økonomiske, men jeg skulle ønske de ga oss litt mer hjelp, sier hun.

Tekst i bok

I en bok har Malins venninne skrevet et lystbetont dikt om framtida. Jentenes plan er nå å fullføre videregående.

Foto: Ylva Schwenke / NRK