Miljøaksjonen «stopp dødsskyene» blir bok

«Stopp dødsskyene» var en miljøaksjon som ble startet i Sør-Varanger i 1990. Aksjonen fikk 4000 medlemmer i hjemkommunen og var dermed en av Norges største miljøvernorganisasjoner. Den var en aktiv pådriver for å løse en rekke miljøproblemer på russisk side av grensa, spesielt utslippene av svoveldioksid fra smelteverket til Norilsk Nickel.

Historien er nå ført i pennen av Thorbjørn Bjørkli.

En liten gruppe i Kirkenes bestemte seg for at nok får være nok. Første aksjon var mot en gruppe ledere av nikkelverket på besøk på et hotell i Kirkenes. Bjørkli var en av de fire i gruppa.

– Vi gikk inn til dem som satt og hygget seg med kaffe og konjakk etter et antagelig vellykket møte, og presenterte for dem at her sitter dere og drikker konjakk og koser dere mens dere samtidig sender skitt over kommunen vår. Og så helte vi skittvann i et glass og satte det foran dem, sier Bjørkli.

Lenkegjeng i Pasvikdalen

Dette var starten på en helt unik miljøaksjon mot svovelutslipp og atomfaren som i løpet av kort tid fikk stor nasjonal medieoppmerksomhet. Aksjonen fikk hele 4000 medlemmer i Sør-Varanger.

Aksjonistene var villig til å gå langt for å få oppmerksomhet. De lenket seg sammen og gikk rundt treriksrøya øverst i Pasvik, noe som naturligvis var en ulovlig handling og som de ble dømt for.

Forurensingen fortsetter

Klimakset var da aksjonen leide hele Oslo konserthus og statsminister Jan P. Syse proklarmerte fra scenen at regjeringa ville gi 300 millioner for å få modernisert verket.
Likevel fortsetter pipene i Nikel og Zapoljarny å spy ut giftig røyk, og seniorrådgiver i Miljøverndepartementet Jan Thompson - som har vært med i hele denne prosessen - tror ikke på en snarlig løsning.

– Det ligger ikke i kortene, slik vi har fått høre det, at det skal skje noen drastisk radikal modernisering av verket slik vi håpet på, sier Thompson.

Mener de oppnådde noe

Forfatteren av boka, og en av initiativtakerne til aksjonen, Thorbjørn Bjørkli, mener de likevel fikk utrettet noe.

– Vi fikk jo gjort en del, vi tar for eksempel på oss æren for at Svanhovd miljøsenter ble etablert. Vi fikk ikke gjort noe med selve forurensingen fra verket, og det skyldes sikkert mange ting. Blant annet så hadde vi overgangen fra Sovjet til Russland på den tiden med veldig uklare maktforhold. Vi fikk også regjeringsskifte i Norge. Vi hadde god kontakt med Syse-regjeringen og så overtok Gro Harlem Brundtland på høsten 1990. Det samarbeidet ble ikke så tett og nært som vi hadde hatt med Syse-regjeringen, avslutter Bjørkli.