Marinejegere på topphemmelig oppdrag for å avdekke ubåtspionasje

– Vi var helt overbevist om at en eller annen fremmed makt drev med illegal aktivitet på norsk område. Og vi var veldig oppsatt på å finne ut hva dette var og hvem det var. Mye tydet på at sporet gikk i retning Russland.

I 1990 var Tore Lasse Moen operasjonsoffiser i Forsvarskommando Nord-Norge. Han hadde i oppdrag å samle inn og systematisere etterretningsinformasjonen som kom inn fra en rekke kilder langs norskekysten.

Flere av meldingene han fikk inn var fra sportsdykkere som hadde observert merkelige spor på havbunnen. Det kunne nesten se ut som om noen hadde kjørt der.

Mest sannsynlig kom sporene fra miniubåter utstyrt med belter for å kjøre på havbunnen. Dette skal sørge for at de ikke flyter opp ukontrollert, men holder seg under vannoverflaten, slik at de ikke blir avslørt.

Fra sivile observatører ble det også rapportert om mistenkelig aktivitet i en liten tarm av Jarfjorden i Øst-Finnmark – ti kilometer fra russergrensa.

Det norske forsvaret skulle bruke mange ressurser på å undersøke akkurat denne fjorden, nettopp fordi det ble funnet så mange spor her.

Observerte miniubåt på overflaten

Minedykkere ble sendt til Jarfjord, og de observerte at sporene bare ble flere over en tre måneders periode.

– Vi kunne konstatere at det hadde vært ny aktivitet på stedet. Det bekreftet at her har noe foregått som vi ikke har godkjent og som norske myndigheter ikke kjenner til – under vann på norsk område, forteller tidligere operasjonsoffiser Moen.

Fire marinejegere ble derfor sendt til et øde sted i Jarfjord i en strengt hemmelig operasjon for å overvåke området. Det de rapporterte viste tydelige tegn på undervannsaktivitet i fjorden.

På et tidspunkt hadde marinejegerne hørt støy fra fjorden og funnet fram kikkertene. Moen videreforteller hva en av dem fortalte ham etter episoden:

– Han ser gjennom kikkerten at det bobler opp. Opp stiger en farkost som blir liggende på overflaten en stund – vi snakker om minutter – før den synker ned igjen.

Marinejegerne leverte detaljerte skisser av det de hadde sett. Beskrivelsene stemte godt overens med miniubåter man visste fantes i det sovjetiske forsvaret.

På lille julaften 1990 ble observasjonene lagt fram for øverstkommanderende i Nord-Norge og forsvarsledelsen.

– Øverstkommanderende konstaterte at man satt med sikre bevis for at en fremmed makt hadde utført undervannsoperasjoner med undervannsfarkoster i indre norsk farvann i fredstid. Altså et grovt brudd på regler om å krenke annen lands territorium, sier Moen.

– Russerne er ikke amatører

Som det kommer fram i NRK-serien Kald Krig, ble det gjort flere observasjoner av antatt ubåtaktivitet langs norskekysten på slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet.

Spesielt i Nord-Norge ble disse ble gjort på steder tidligere operasjonsoffiser Moen betegner som strategisk interessante om det skulle være behov for å ta et geografisk område i nord.

• Les også: Fant spor etter fremmed miniubåt i Altafjorden

Fra før av hadde sovjetisk ubåtaktivitet allerede blitt godt kjent fra Sverige. Etter undersøkelsene i Jarfjord ble Forsvaret nokså sikre på at det var sovjeterne som hadde besøkt også norske farvann.

Det var to teorier rundt hva denne aktiviteten innebar:

Enten var det en øvelse, hvor sovjetiske spesialstyrker – spetsnaz – trente på å bevege seg usett inn i annet lands territorium. Eller så kunne det være en del av en kartlegging for framtidige operasjoner.

På dette tidspunktet gikk det mot slutten på den kalde krigen. Offisielt var det nedrustning og avspenning mellom øst og vest. Likevel var det viktig for stormaktene å opprettholde suverenitet og beskytte sine militærbaser.

– Hvis de ikke benyttet seg av muligheten for å kartlegge og forberede seg, så ville jeg vel karakterisert den russiske militærledelsen som en gjeng med amatører, sier Moen.

– Men de er ikke amatører. De er veldig dyktige på akkurat dette.

Mange land som har interesser

Professor emeritus ved Institutt for fredsforskning (Prio), Ola Tunander, har forsket mye på ubåter og miniubåter.

Han kaller ubåtaktivitet noe av det mest hemmelige som finnes, og mener det derfor er umulig å vite hvilke land som har drevet med hva under overflaten.

– Selv om man vet at noen har vært der – at man ser spor etter en farkost – så betyr ikke det at man vet hvem det er.

Tunander sier det var en del sovjetiske ubåter som frekventerte norske farvann mot slutten av den kalde krigen, men det gjorde for eksempel britiske, amerikanske og franske ubåter også.

– Man kan naturligvis spekulere i hvem som hadde interesse av å operere i Nord-Norge og Finnmark, men da kan man finne at det er visse interesser både på vestlig side – USA og Storbritannia – og på sovjetisk side.

Ifølge Tunander kan miniubåter med belter brukes til sivile formål – som for eksempel til å legge kabler, men det er også kjent at de brukes til militær etterretning.

Det er nettopp sistnevnte tidligere operasjonsoffiser Tore Lasse Moen er overbevist om at de ble brukt til i 1990 – og da fra våre naboer i øst.

Overbevist om at det foregår fortsatt

Marinejegeravdelingen ble sendt tilbake til Jarfjord i januar 1991, med ordre om å gripe inn og stanse aktiviteten ved neste observasjon.

– «Dukker den opp en gang til, så skal vi ta dem!»

Helt fram til påske oppholdt de seg i området, men uten å spore videre aktivitet.

– Så kan man selvfølgelig spekulere i hvorfor dette brått tok slutt etter at forsvarsledelsen var informert, sier Moen.

– Jeg ser ikke bort fra at de som drev med aktiviteten fikk en advarsel via noen kanaler om at hvis de ikke avsluttet, så kunne det gå alvorlig gærent.

Selv om aktiviteten opphørte, så er Moen fortsatt sikker på at slike typer operasjoner foregår den dag i dag.

– Kanskje ikke i samme omfang, men at de gjør sånne ting nå også, er jeg overbevist om. Det russiske militæret, spetsnaz og etterretningen – de har ikke forandret måten å gjøre ting på. Like lite som vi har forandret vår måte å gjøre ting på. Det er business as usual.