– Det er et paradoks. All den tiden staten og fylkesmannen hadde myndighet til å etablere løyper så var de prosessene underlagt helt andre regler og langt lavere krav til utredninger og vurderinger.
– Men når ansvaret skulle ned på det lokale nivået hvor lokalkunnskapen skulle være best, så eksploderte nærmest utredningskravene, mener Jens Betsi som er rådmann i Vadsø.
I fjor overtok 100 kommuner ansvaret for sine skuterløyper. Vadsø har fulgt de nye reglene og utredet en skuterløype på fem kilometer, til den nette sum av 100 000 kroner pr. kilometer.
Rådmannen er bekymret for hva de nye kravene betyr for det etablerte løypenettet, og han er ikke alene.
Tallet på snøskutere i Norge har økt fra 6000 i 1975 til 30.000 i 1986, og fram til 76.500 i 2014, og deretter 82.000 i 2015, ifølge Klima- og miljødepartementet.
Foto: Ksenia Novikova / NRK– Håpløst byråkratisk
Det var i 2015 at Høyre og Frp regjeringa la frem et lovforslag om økt mulighet til fritidskjøring med snøskuter i en rekke kommuner i Norge.
Nå kunne kommunene selv opprette nye løyper. Men det som ble omtalt som en liberalisering av motorferdselsloven, resulterte i en lang liste med utredninger som må gjøres både i forbindelse med nye og nåværende løyper.
– Støykartlegginger kreves og kommunens friluftsområder må kartlegges. Kravene om biologisk mangfold og naturmangfold er nesten umulige å oppnå. Vi har opplevd at hemmelige rapporter om fugler har blitt brukt som argument for at man ikke skal kunne etablere nye løyper, sier Tana-ordfører Frank Ingilæ som klassifiserer prosessen som en byråkratisk mølle.
Tana-ordfører Frank Ingilæ forteller at flere ordførere reagerer på den nye skuterloven.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRKSer til miljøvernministeren
Tana er en av landets kommuner med mest skuterløyper. Det kan den nye loven komme til å endre.
Loven har en frist til å behandle eksisterende løyper etter plan- og bygningsloven. Ellers blir de stengt.
– Jeg håper miljøvernministeren vil skjære gjennom slik at vi kan bruke hode i denne saken også. De eksisterende løypene bør være enkle å få på plass. Man bør ikke måtte gå gjennom en voldsom prosess for å få godkjent noe som allerede har blitt godkjent, sier Frank Ingilæ.
Kan brukes i fem år
Kommunikasjonsrådgiver Tone Hertzberg i Klima- og miljødepartementet skriver i en e-post til NRK at løypene i Nord-Troms og Finnmark kan brukes i fem år før det nye regelverket trer i kraft.
– Det står også i lovproposisjonen at "dersom de eksisterende løypene er ukontroversielle og natur- og friluftslivshensyn mv. allerede er godt utredet og ivaretatt, har kommunen i stor grad gjort de forberedelser som kreves. Dette vil lette prosessen med å fastsette løypene innenfor det nye regelverket for disse kommunene", skriver Hertzberg.
