Fungerende leder for Kirkenes Næringshage Rune Rautio regnet med at hans tidligere jevnlige kontakt med norsk etterretning over år skulle bli oppdaget av det russiske sikkerhetspolitiet FSB og kunne gi store konsekvenser.
– Hvis russere skulle tro at du var rekruttert som følge av at man ser kontakt mellom forretningsdrivende og representanter for etterretningstjenesten, kan det gi store konsekvenser. Vi vet blant annet ut fra Frode Berg-saken at russisk etterretning opererer i Kirkenes, sier Rautio.
Samtidig er det andre som hevder at norsk etterretnings arbeid i grenseområdet allerede har gitt store negative konsekvenser.
Betongarbeider i Ølen Betong Kurt Stø sier at han har fått livet sitt ødelagt av møtet med de hemmelige tjenestene.
Administrerende direktør Atle Berge i Ølen Betong Murmansk mener han er utestengt fra Russland i ti år på grunn av besøk av representanter for Etterretningstjenesten.
Fredag ble det klart at Ølen Betong Gruppen går til rettssak mot Staten etter PST og Etterretningstjenestens angivelige vervingsforsøk av ansatte. Erstatningskravet er rundt 150 millioner.
Administrende direktør Atle Berge ved Ølen Betong Murmansk hevder han ble utestengt fra Russland etter at norsk etterretning ville ha han som informant.
Foto: Tarjei Abelsen / NRK– Kontaktet av både PST og E-tjenesten
Det russiske sikkerhetspolitiet FSB kan i dag enkelt avsløre kontaktene som PST og Etterretningstjenesten har i Finnmark, mener Rautio. Årsaken er åpnere grense, teknologisk utvikling og små og gjennomsiktige samfunn.
– Norsk etterretning opererer så tydelig at en måtte regne med at det blir fanget opp av russisk etterretning. Det kunne helt klart blitt problemer for meg, sier Rautio.
Rune Rautio sier han hadde regelmessig besøk av representanter for både PST og Etterretningstjenesten. Han mener det gjorde det unødvendig synlig at begge tjenestene gikk på han.
– I likhet med veldig mange andre som har jobbet med Russland i mange år, er jeg blitt kontaktet av både sivil og militær etterretning. Det har vært et problem at man har operert altfor synlig i Kirkenes-samfunnet.
Etter det NRK kjenner til er det også andre i det lokale næringsliv som har reagert på det samme.
Rune Rautio har i flere selskaper vært sentral i utviklingen av samarbeid med Russland. I dag er han fungerende leder for Kirkenes Næringshage med en rekke medlemsbedrifter som jobber aktivt mot Russland.
De fleste som reiser ofte inn i Russland blir kontaktet av den norske etterretningstjenesten, mener leder Rune Rautio i Kirkenes Næringshage.
Foto: Amund Trellevik/NRK– De fleste blir kontaktet av norsk etterretning
Norsk etterretning fortsetter å bruke nordmenn som reiser inn i Russland, sier han.
– Jeg vil gå ut fra at av dem som har en omfattende reisevirksomhet i Russland, er de fleste blitt kontaktet.
Nestoren i samarbeidet mellom Russland og Norge mener at alle land må drive etterretning. Rune Rautio sier likevel at Frode Berg-saken og Ølen Betong-saken viser at det nå må ryddes opp. Han mener norsk etterretning på flere måter jobber etter samme metoder som på 50-tallet.
– Jeg synes det er på høy tid at man evaluerer om man kan begynne å jobbe på en annen måte, sier Rautio.
Ordfører i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen, sier han har snakket med næringsdrivende som etter kontakt med norsk etterretning ikke lenger våger å dra inn i Russland. For andre skal konsekvensene ha blitt større – mye større.
Tidligere var Kurt Stø etablert i Murmansk med fast jobb i Ølen Betong, egen leilighet og russisk kjæreste. Nå er han ifølge ham selv utestengt fra Russland i ti år, arbeidsledig, uten egen bopel og nedkjørt psykisk. .
Årsaken skal være møter med etterretningstjenesten – først på norsk side av grensa, siden på russisk side og deretter på norsk side igjen.
KASTEBALL: Kurt Stø sier at han ble kasteball mellom norsk og russisk etterretning. – Dette må bare føles på kroppen. Alt ble ødelagt, sier Stø.
Foto: Bård Wormdal / NRK– FSB ville vite om kontakt med PST
Kurt Stø ble pågrepet av tjenestemenn i FSB i Murmansk 20. juli 2015 om lag klokka 15.00, opplyser Stø. Han var da i ferd med å låse seg inn i sin bolig. Trønderen forteller at han umiddelbart ble påsatt håndjern og fratatt pass og mobil.
FSB skal da ha tvunget han inn i en bil og kjørt til en bygning i sentrum for harde avhør. Kurt Stø sier dette pågikk i fem–seks timer.
– FSB ville vite om min kontakt med PST. De mente jeg hadde hatt kontakt med dem 10–15 ganger. Da jeg nektet for det, ble sjefen deres så sint at han knuste datamaskinene inne på avhørsrommet. En av dem gikk og dinglet med en pistol.
FSB skal så ha lagt fram et bilde av en politimann i PST i Kirkenes som Stø hadde gitt informasjon til. Det skal også ha blitt lagt fram et bilde av Støs leilighet i andre etasje i Kirkenes tatt utenfra, trolig av en FSB-mann med en drone.
Gjentatt ganger fikk trønderen beskjed om at hvis han ikke samarbeidet, ville han bli satt i fengsel.
FSB sitt nye hovedkvarter i Murmansk. Det russiske sikkerhetspolitiet skal ha hatt Stø i sin varetekt i nesten ett døgn.
Foto: Bård WormdalAvhørsmann skal ha blitt rasende
Ved 21-tiden tok FSB Stø ut på en ny kjøretur, sier han. De skal ha kjørt forbi et fengsel der 66-åringen ble forklart at han ville bli satt inn hvis han ikke ga informasjon om sin kontakt med norsk etterretning.
Turen skal videre ha gått forbi arbeidsstedet til hans kjæreste, som FSB kjente til. I en leilighet i en toppetasje i en høyblokk et annet sted i byen skal han ha fått beskjed om at det skulle gjøres et videointervju.
Kurt Stø sier han ikke hadde fått sagt fra hvor han var, og regnet dermed med at ingen som kunne hjelpe han visste hvor han befant seg. For Stø gjorde det belastningen ekstra stor.
– FSB ville at jeg skulle si akkurat det de ville. Men det gjorde ikke jeg. Han som avhørte meg ble så sint at han knuste videokameraet. Det ble så en pause der jeg satt alene en time. Da de kom tilbake hadde de med seg konjakk, vodka og litt mat. Det var putta en liten tablett under pølsepålegget på ei brødskive som jeg fikk. Den klarte jeg å pirke i gulvet.
Kurt Stø mener norsk etterretning gjør stor skade for norsk-russisk samarbeid.
Foto: Bård Wormdal / NRKStø sier han ga etter for FSB etter 12 timer
12 timer etter at det første avhøret startet, – ved 3-tiden om natten – skal en FSB-mann ha skrevet på et ark det de ville nordmannen skulle si. Stø sier da han ga etter og bekreftet kontakten med PST.
66-åringen skal også ha blitt tvunget til å signere nederst på 15 blanke ark for å få tilbake pass og telefon. Han skal ha blitt sluppet løs ved 12-tiden dagen etter at han ble anholdt, altså etter 21 timer i FSBs varetekt.
– Rett før jeg fikk pass og telefon, fikk jeg beskjed om at neste gang jeg kom til Murmansk måtte jeg komme med veldig god informasjon til dem. Hvis ikke skulle jeg få et helvete.
– De ville verve deg?
– Ja, det er jo det som er så rart. Han ville da tilby meg russisk pass. Jeg skulle leve godt og trygt i Murmansk. Men jeg svarte ikke på det.
Kurt Stø sier han var på arbeid ved Ølen betong sitt anlegg i Murmansk da PST først prøvde å kontakte han i Kirkenes.
Foto: Tarjei Abelsen– Tok seg fri fra jobben for å møte kontakt
Norsk etterretnings interesse for betongarbeideren i Ølen Betong skal ha startet vel et år tidligere. Ifølge søksmålsvarselet fra advokatfirmaet Schjødt mot Staten i forbindelse med påståtte vervingsforsøk, skal en navngitt politimann ved PST i Kirkenes ved flere anledninger våren 2014 ha sett etter Stø rundt hans leilighet i Kirkenes.
Stø var i denne perioden på jobb i Murmansk for Ølen Betong. En nabo skal ha spurt hva det gjaldt da han gikk utenfor på veien, PST-mannen skal da ha sagt at han var fra politiet, og naboen skal ha fått et telefonnummer som han ville at Stø skulle ringe. Ifølge søksmålsvarselet ringte Stø. Deretter skal han ha tatt seg fri fra jobben og kjørt fra Murmansk til Kirkenes for å møte PST-mannen.
Politimannen stilte betongarbeideren spørsmål om Russland og Ølen Betong i Murmansk, men ville ifølge Stø ikke selv svare på hvorfor han stilte slike spørsmål.
– Jeg ble spurt, men han sa ingenting konkret til meg. Det gikk ganske lang tid før jeg skjønte hva jeg hadde kommet borti.
Møtene skal ha skjedd både på Rema 1000 og på politistasjonen i Kirkenes. Ved et møte hjemme i leiligheten til Stø i Kirkenes skal det ha vært to politimenn, den ene skrev referat.
– Vi treftes syv–åtte ganger i Kirkenes. Det var de norske i Murmansk han spurte om. Hva de gjorde der, hva de gjorde på fritiden. Til slutt sa politimannen at han jobbet i PST. Men det måtte jeg ikke si til noen.
Møtene med PST skal også ha skjedd på politihuset i Kirkenes.
Foto: Eilif Aslaksen / NRK– Avhørt av norsk etterretning
Kontakten med norsk etterretningstjeneste sluttet ikke etter de langvarige avhørene med FSB sommeren etter, forteller Stø.
I slutten av juli 2015 – bare dager etter det han opplevde i Murmansk – var Stø på vei i bil til Gardermoen sammen med sin russiske kjæreste for å reise til Tyrkia på ferie.
En time før de kom til Gardermoen ringte telefonen, forteller Stø. Han sier det var PST-mannen i Kirkenes som var fullt klar over at Stø hadde vært anholdt av FSB noen dager tidligere. Kontaktpersonen i PST skulle være på Gardermoen og ville ha en samtale.
Framme på Gardermoen tok PST telefonen hans av frykt for russisk avlytting etter at FSB hadde hatt den under avhørene i Murmansk, sier 66-åringen.
– Jeg måtte gå til et sikret avhørsrom i kjelleren på Gardermoen. Der møtte jeg kontakten min i PST, en fra Etterretningstjenesten og en fra Utlendingsdirektoratet.
Stø sier han ikke fikk vite hvordan norsk etterretning visste om avhørene med FSB.
Norsk etterretning visste at Stø hadde blitt tatt av FSB, og ville ha et avhør på Gardermoen, hevder Kurt Stø.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixMener PST ville bruke ham videre
Gruppen Stø møtte på Gardermoen sa heller ingenting om norsk etterretning ønsket å bruke han videre, sier Stø. Først ved påsketider året etter skal han igjen ha kommet i kontakt med de norske hemmelige tjenestene.
Stø forteller det startet med at han på vei fra Kirkenes inn i Russland på russisk side av grensa fikk en uventet beskjed: Han var utestengt fra Russland på grunn av rikets sikkerhet i ti år.
På tilbaketur ved Storskog på norsk side av grensa registrerte politiet dette, mener Stø. Han sier at han mener at det er årsaken til at hans kontakt i PST raskt er på telefonen igjen og vil at de skal møtes raskt, noe de gjør.
PST visste alt om hva som hadde skjedd på grensa, og det ble det nye møter, ifølge Stø. Ved et tilfelle skal de igjen ha møttes på Rema 1000 med mye folk i butikken før de dro videre til politihuset i Kirkenes i PSTs lokaler der.
– Da ble jeg vist noen bilder av noen russere som jobbet i Ølen Betong. Det var spesielt et navn de var interessert i. De lurte på om en navngitt person var informant til FSB.
Stø er helt sikker på at han ble utvist på grunn av kontakten med norsk etterretning.
– Ja, det er jeg av den grunn måten FSB holdt på. Det var kun etterretningen i Norge de gikk på. De mente jeg var informant for dem.
– Hvor stor belastning har dette vært for deg?
– Det har vært en stor psykisk belastning. Jeg ble dårlig. Det går ikke an å beskrive. Dette må bare føles på kroppen. Alt ble ødelagt.
Den 66-år gamle betongarbeideren fra Trøndelag setter pris på at Ølen Betong Gruppen nå har gått til sak mot Staten på grunn av verving av informanter i Russland.
– Jeg synes det er bra for å få det oppklart. Sånn at de blir tatt, de som har ødelagt livet til folk. De har jo gjort det, sier Kurt Stø.
Ber norsk etterretning vurdere seg selv
I samtalene Rune Rautio skal ha hatt med norsk etterretning, skal han ha blitt bedt om å vurdere utviklingen i Russland, orientere om konferanser han hadde deltatt på og også vist bilder av personer som det var ønsket informasjon om.
– Jeg vil nok tro at etterretningstjenesten jobber etter retningslinjer som har eksistert i lang tid. Og så lenge man ikke ser grunn til å endre på prosedyrer, så fortsetter man på gammelt vis. Jeg synes man bør vurdere om det er så fornuftig å fortsette slik. Heller ikke etterretningstjenestene er tjent med at man bygger opp et klima i forholdet til Russland i nord som gjør det vanskelig for alle parter.
Fungerende leder for Kirkenes Næringshage Rune Rautio sier han aldri påtok seg oppdrag for norsk etterretning og at dette skjedde før han tiltrådte sin nåværende stilling.
Rune Rautios sier at hans store frykt var at FSB skulle tro at han drev aktiv informasjonsinnhenting for norsk etterretning med de konsekvensene det kunne innebære.
Kan ikke kommentere
Både PST, Etterretningstjenesten og den russiske ambassaden i Oslo er blitt gjort kjent med opplysningene i denne saken.
Seniorrådgiver Annett Aamodt I PST sier de ikke kan kommentere saken på grunn av taushetsplikten overfor tjenestens kilder. På spørsmål om PST kan drive informasjonsinnhenting i utlandet sier Aamodt at «PST er Norges innenlands etterretningstjeneste.»
Kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten, Ann-Kristin Bjergene, skriver i e-post at Etterretningstjenesten ikke har noen kommentarer.
Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra den russiske ambassaden i Oslo.
