Vi reiser tilbake i tid, til 1976. I årevis har nordnorske politikere krevd at landsdelen måtte få sin del av oljeeventyret som hadde startet i Nordsjøen.
Mange roper på Statoil – og de får positivt svar.
Ifølge en reportasje i Dagens Perspektiv i 2004 er en rekke menn rundt et møtebord i Harstad sentrum 11. mars 1976. Øverst ved bordet sitter styreformannen i Statoil, tidligere industriminister, Finn Lied.
Dette er Statoils første styremøte utenfor Stavanger. Det er snaut fire år siden selskapet ble stiftet, og allerede er blikket rettet nordover.
Nord-Norges første oljemann
Derfor ønsker Statoil en mann i nord som kan forberede grunnen, finne baser og knytte kontakter med industrien. Direktør Arve Johnsen orienterer styret.
Valget falt på den snart 35 år gamle Ivar Dyring. Statoil hadde da 230 ansatte totalt.
Dyring blir Nord-Norges første oljemann, og den eneste ansatte utenfor Stavanger. Kontoret ble åpnet 1. juni for 40 år siden. I dag har selskapet rundt 25.000 ansatte i vel 30 land – 300 i Harstad.
Oljefeber
Harstad ble i 1976 valgt fordi byen ligger midt i landsdelen, og hadde en stor verkstedindustri. Det var oljefeber.
Og Statoils folk i Harstad ble heftige talsmenn for oljens velsignelse. De reiste rundt og holt foredrag i hopetall. Nesten alle kommuner i Troms, kanskje bortsett fra Bardu og Målselv ønsket seg en oljebase. Mulighetene var store for ringvirkninger.
På Stangnes i Harstad bygde kommunen et havne-, base og industriområde på totalt 360 dekar. Det sto ferdig i 1985 og kostet 128 millioner kroner.
Oljeselskapene strømmet til byen, Conoco, Elf, BP, Statoil, Hydro, Saga, Total og Esso. Oljeserviceselskaper, som Schlumberger og Geco, fulgte etter. I 1980 startet oljeletingen på Tromsøflaket. Riggen «Treasure Seeker» har et opphold i Harstad i regi av Hydro.
Optimismen var stor, for det ble funnet hydrokarboner i nesten hver eneste hull som ble boret.
Men så snudde det raskt og brutalt. Det ble ikke gjort noen store oljefunn. På midten av 1980-tallet raste oljeprisen ned til rundt 10 dollar fatet i en periode. Oljeselskapene bygde ned i Harstad.
Det store Kaarbø-verkstedet, en hjørnesteinsbedrift som var en av hovedårsakene til at Statoil etablerte seg i byen gikk også konkurs.
Fant Norne
Men Statoil holdt stand. De fant Snøhvit i 1984, de fant Norne noen år senere.
Og Norne utenfor Helgelandskysten har hatt stor betydning for Statoil og Harstad. Dyktige geologer bidro til suksess. Reservoaret befinner seg på 380 meters havdyp og 2500 meter under havbunnen.
Feltet ble satt i produksjon i 1997. Driftsorganisasjonen for Norne er i Harstad. Men det er på tross av den daværende hovedledelsen i Statoil med konsernsjef Harald Norvik i spissen som ville at Norne skulle driftes fra Stjørdal.
Det sa styret nei til. Vedtaket om Harstad ble stadfestet av Stortinget.
Enorme verdier
Siden 1997 er det produsert olje og gass for 500 milliarder kroner fra Norne. Levetiden for feltet er også forlenget.
Norne har vært en pengemaskin for Norge, men på Helgeland er både politikere og næringsliv misfornøyde med kjøp av lokale varer og ringvirkninger.
Og Norne må også knyttes opp til tragedier i norsk olje- og gasshistorie. 12 personer omkom da et helikopter på vei til Norne styrtet i sjøen i 1997.
Harstad får mer
Harstad-miljøet til Statoil var også sentral i kartleggingen og funnene av Snøhvit-feltet på Tromsøflaket.
Framtiden for Statoil i Harstad synes også å være positiv. Driftsorganisasjonen av det nye feltet Aasta Hansteen blir i byen når feltet kommer i drift om et par år.
Harstad ble etablert som nytt driftsområde i 2013 med ansvar for driften av Norne-, Snøhvit- og Aasta Hansteen-feltene.
Selskapet holder til i Medkila, men skal flytte inn i nytt leiebygg i sentrum i 2017. Bygget blir 11.000 kvadratmeter stort, koster rundt 300 millioner kroner og vil inneha totalt 600 kontorplasser.
Men selskapet gjør mye for å kutte kostnader i en tid med lav oljepris. Mange ansatte må også gå. Det kan også ramme Harstad.
Presser på
Og Statoil presser fremdeles sterkt på for å få åpnet havområdene utenfor Senja, Vesterålen og Lofoten for oljeleting. Selskapet spiller fortsatt en viktig politisk rolle. Og de politiske flertall og fagbevegelsen i Harstad er spesielt lydhøre overfor Statoils ønsker.
Ifølge Statoil kan framtiden være lys for selskapet. Informasjonssjef Sverre Kojedal sa til Harstad Tidende denne uken:
– Halvparten av alle oljejobber i Norge kan havne i nord. Dersom man skulle bygge ut petroleumsressursene i Nordland VI og VII, vil det kunne skapes 2.000 arbeidsplasser i regionen, sa informasjonssjefen.
Tiden vil nå vise om dette er propaganda eller oppskrytte tall.
Viktig arbeidsplass
Statoil i Harstad har vært en viktig arbeidsplass. Mange fra landsdelen har fått godt betalte jobber, selv om mange også har vært pendlere til oljebyen i Troms.
Det har SAS og Norwegian tjent godt på, samt hoteller og spisesteder i Harstad.
Den store Statoil-markeringen av at det er 40 år siden etableringen i Harstad, er utsatt. Det skyldes helikopterulykken utenfor Bergen for noen uker.
Oljevirksomheten gir og tar.