Industrien og politikere i Nordland har satset mye på å få ringvirkninger av oljevirksomheten. Det første nordnorske feltet som kom i produksjon for snart 20 år siden, var Norne utenfor Helgelandskysten.
Det er misnøye med de lokale ringvirkninger nå i driftsfasen. Seinere har Skarv-feltet utafor Helgeland begynt å produsere.
Aasta Hansteen-feltet som skal driftes fra Statoil i Harstad, har blitt utsatt med ett år. Dette feltet ligger rett vest for Bodø. Og Bodø har forgjeves forsøkt å blir driftssenter for feltene utafor Nordland.
Den kampen har Harstad i stor grad vunnet.
Ilandføring
Nordland fylkeskommune uttalte i sin tid at Nordland ønsket ilandføring av gass fra feltet Aasta Hansteen til Nordland.
Ideen var å skape spennende industriarbeidsplasser basert på gass. Det kunne ha gitt 4000 jobber, viste beregninger. Ilandføring sa både selskapene og myndighetene nei til.
Ilandføringen kom i stedet til Nyhamna i Aukra kommune, Møre og Romsdal, og medførte flere milliarder kroner i nye investeringer i landanlegget.
Mange kvalifiserte
«Misjonærene» fra oljeindustrien, i kompaniskap med sentrale politikere, reiste rundt og skapte mange forventninger om «oljeeventyret» på Helgeland.
Flere kommuner og bedrifter på Helgeland har gjennomført store satsinger for å kvalifisere seg til å være med i konkurransen om oppdragene. Her er det mange eksempler, skriver Ulriksen.
- Ved forsyningsbasen i Sandnessjøen er det investert nærmere en milliard kroner i infrastruktur, bygg, med videre. Samtidig er Vestbase i Kristiansund en aktiv leverandør av forsyningstjenester i Norskehavet, og at de markedsfører sitt nedslagsfelt opp mot Lofoten og Vesterålen.
- BP og Statoil gikk sammen for å etablere subseabase i Sandnessjøen og det ble signalisert over 300 arbeidsplasser. Nå ser det ut til at det blir kun 2-3 ansatte på anlegget.
- Oppdraget for sammenstillingen av Aasta Hansteen-plattformen havnet på Stord. For dette oppdraget var det ikke engang tatt inn i anbudsgrunnlaget fra Statoil at det kunne skje i Nordland.
- Brønnøysund står i fare for ikke å få redningshelikopter til Aasta Hansteen-plattformen på tross av at det sto beskrevet i anbudsgrunnlaget).
- Wasco Coatings Norway AS etablerte seg i Mo i Rana i 2013 for utstyr til gasstransportsystemet i Polarled. Leveransen ble levert innen tidsfristen, til budsjett, og med betydelige ringvirkninger på Helgeland. De har imidlertid ingen garantier for at dette blir godskrevet dem i forhold til fremtidige leveranser til norsk sokkel.
- Driftsenheten for Aasta Hansteen legges til Harstad, og det synes ikke å være noen planer for å styrke leverandørmiljøet på Helgeland i tilknytning til driftsfasen.
NHOs styreleder i Nordland sier at dette er eksempler som forteller at de regionale ringvirkningene av oljeaktiviteten utenfor Helgeland på ingen måte har vært omfattende, vedvarende eller langsiktige.
– Fra vår side vil vi påpeke at dette er en praksis som kan skape stor usikkerhet ovenfor de miljøene som vurderer å etablere seg i nord.
Skryt fra oljeselskapene
Statoil har skrytt av det er skapt 200 arbeidsplasser på Helgeland i tilknytning til Aasta Hansteen. Men dette er jobber som har kommet i forbindelse med utbyggingsfasen på to år.
Det blir trolig få varige jobber når produksjonen på feltet kommer i gang. Mindre bedrifter har store problemer med å konkurrere om oppdrag i driftsfasen, slik kontraktene er lagt opp.
Da legger Statoil og flere av de andre selskapene til rette, gjennom anbudsspesifikasjonene, for at slike oppdrag skal forvaltes av de store, nasjonale kontraktørene med base i sør.
Dette er en strategi som beskytter nettopp de samme store kontraktørene, og det er en effektiv stopper for regional utvikling av mulige leverandører i Nordland, er beskjeden fra Arve Ulriksen.
Fraværende
– Mønsteret er tydelig, og viljen til å skape aktivitet som kan føre til langvarige ringvirkninger på land er totalt fraværende, sier han.
Situasjonen i Troms er delvis den samme.
I Harstad har Statoil bygd opp et sterkt miljø. Men også her skal det spares penger på grunn av den lave oljeprisen. Flere underleverandører sørfra har lagt ned sine kontorer i Harstad.
For fire år siden var det en halleluja-stemning da Aker Solutions etablerte seg i Tromsø. Her skal det bli flere hundre nye arbeidsplasser. Virkeligheten ble noe annet.
Selskapet Subsea 7, verdens største undervannsentreprenør i oljebransjen, etablerte seg også i Tromsø. Det har gitt få ringvirkninger.
Oljen har betydning.
Nå skal ikke oljenæringas betydning for landsdelen underkjennes.
IRIS (International Research Institute of Stavanger) offentliggjorde i februar i år en rapport som viser at landsdelen har 8.057 direkte og indirekte arbeidsplasser knyttet olje- og gass. Det fordeler seg med 3740 i Nordland, 2400 i Troms og 1917 i Finnmark.
Eksporten av olje og gass fra nordnorsk sokkel var i fjor på 58 milliarder kroner.
Olje- og gassvirksomheten eksporterer mer fra Nord-Norge enn alt annet næringsliv til sammen.
Dette viser med all tydelighet den betydningen oljeaktivitet i nord allerede har for landsdelen.
Usikker framtid.
Men framtida er usikker. Goliat-plattformen har ennå ikke startet produksjonen i Barentshavet. Dette er en økonomisk skandale.
Vi vet heller ikke når det kan bli foreslått utbygging av Castberg- og Wisting-feltene utenfor Finnmark.
Snart kommer også den 23. konsesjonsrunden i nord. Det er stor interesse, men flere år vil gå før det eventuelt gjøres funn og bli en utbygging.
I mellomtida ligger spørsmålet om ei konsekvensutredning for havområdene utenfor Senja, Vesterålen og Lofoten som er «bombe» i det politiske miljøet.
Spørsmålet nå er om nordnorsk industri i for stor grad har satset på oppdrag innen oljenæringa.
Det er kanskje også på tide av politikere i Troms og Finnmark slutter å hausse opp denne næringa. Helgeland har fått en dyrekjøpt erfaring. I en tid med lavere oljepriser, er det trolig lite håp om lokale ringvirkninger.
Nå skal det spares, og Norge er også tilknyttet et EØS-regelverk som gir mindre muligheter enn før å tilgodese lokal industri. Det bør også NHOs styreleder i Nordland huske på.
Lite hjelp fra politikerne
Og det er lite hjelp å hente fra de politiske myndighetene. Oljeselskapene har nå et hovedansvar, skrev olje- og energiminister Tord Lien til Stortinget for noen dager siden.
Selskapene har et ansvar for og plikt til å drive feltene sine på en mest mulig effektiv måte.
For å oppnå god ressursforvaltning på norsk sokkel må kostnadene i alle ledd av driften holdes under kontroll. Dette er helt nødvendig for å sikre lønnsom produksjon og drift, som igjen legger grunnlaget for realisering av nye prosjekter, lønnsomme arbeidsplasser og statlige inntekter.
God kostnadskontroll er med andre ord avgjørende for å skape størst mulige verdier fra olje- og gassressursene på norsk sokkel og dermed betydelige ringvirkninger på land i form av sysselsetting og et bredt næringsgrunnlag.