Sørpeskred kan bli mer vanlig i framtiden: – Skjer når folk ikke vet at de er i fare

– Jeg forventer flere sørpeskred om været fortsetter å variere på vinteren, for regn på snø er spesielt farlig, sier Christopher D'Amboise.

Han har en doktorgrad innenfor fagfeltet og er en av få forskere som jobber med sørpeskred i Norge og på verdensbasis.

– Vi forventer flere skred, men samtidig er det fortsatt mange åpne spørsmål om sørpeskred.

I oktober startet D'Amboise på UiT Norges arktiske universitet i oktober 2022 for å forske på sørpeskred.

Gjennom kartlegging og modellering håper han å kunne få på plass bedre vurderinger av når det kan komme sørpeskred og et bedre varslingssystem.

Gikk sørpeskred i Tour de France

Det er unormalt at det går sørpeskred i Nord-Norge, men skredforsker Christopher D'Amboise forteller at mildere vintre, som veksler mellom pluss- og minusgrader, gjør risikoen enda større for flere sørpeskred i årene som kommer.

Monica Sund er sjefsinginør i Hydrologisk avdeling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hun opplyser at det går sørpeskred over hele landet.

– I utgangspunktet kan sørpeskred gå i hele landet og generelt alle steder i verden med snø, men områder med vekslinger mellom snø og mildvær, slik som Vestlandet og kystområdene nordover, er nok mer utsatt enn for eksempel innlandet i øst, skriver Sund i en e-post til NRK.

– Sørpeskred er observert mer eller mindre alle steder i verden med snø og til alle årstider. Eksempelvis ble et sørpeskred utløst på etappe 19 under Tour de France 26. juli 2019. Først kom det snø som la seg på bar asfalt, etterfulgt av intenst regn. Det ble løst ut som et lite sørpeskred på asfalten, men dro deretter med seg mye jordmasser nedover, siden jorda ikke var frosset.

Utløses naturlig

Målet i forskningsprosjektet til Christopher D'Amboise, som er finansiert av EU-midler, er å gjøre det tryggere for folk å ferdes langs veiene vinterstid.

– Mange snøskred blir utløst av en skiløper, men denne typen skred skjer når folk ikke vet at de er i fare, sier Christopher D'Amboise om skredformen som han forsker på.

For mens snøskred ofte skjer i helninger på 25–30 grader, kan sørpeskred utløses på steder med mindre helningsgrad.

Det er også lettere å se i terrenget hvor et snøskred kan gå i bratt terreng.

– Sørpeskred følger ikke de samme reglene, fortsetter han.

For forskeren er hele Nord-Norge dekningsområdet.

– Og jeg har alltid en bag pakket og er klar til å dra ut for å studere sørpeskred.

– Interessant

Geolog i Troms og Finnmark fylkeskommune, Trond Jøran Nilsen, forteller at det er vanskelig å forutsi hvor og når sørpeskred blir utløst.

Ny forskning og bedre varslingssystemer er derfor noe han ønsker velkommen.

– Det er absolutt interessant. Ny kunnskap er alltid bra i forhold til skredvarsling, sier Nilsen.

Monica Sund opplyser at varsling av sørpeskredfare på regional skala er en relativt ny tjeneste, som Norge antakelig er alene om å ha.

– Det er antakelig flere grunner til at det ikke er etablert varsling av sørpeskredfare tidligere. Den ene er at sørpeskred ofte har blitt blandet sammen med andre skredtyper, skriver hydrologen i NVE.

– Dermed har det vært lite bevissthet rundt denne skredtypen, selv om det er andre prosesser som fører til sørpeskred enn for eksempel snøskred. Det andre er at prosessen er kompleks og det ble tidlig klart at sørpeskred var utfordrende å varsle.

Trond Jøran Nilsen opplyser at en av de største utfordringene med skredvurderinger i dag er å ha data nok. Det er ikke bestandig at man har nok informasjon om lokale forhold for å kunne gjøre en god skredvurdering.

– Sørpeskred er ikke noe som skjer veldig ofte og da er det vanskelig å få nok kunnskap om det. Derfor er det viktig å vite om det er noen faktorer, utover de vi kjenner i dag, som kan være med på å gjøre bedre vurderinger.

I samarbeid med entreprenørene gjøres det vurderinger om veistrekninger bør stenges på grunn av økt fare for skred.

Data fra 1873

NVE jobber for tiden med å bedre datagrunnlaget, som er gode registreringer av sørpeskred fra der de starter til der de slutte, for å kunne videreutvikle varslingen de har i dag.

– Historiske kilder der det klart kommer frem at det har gått sørpeskred er også interessante. Et eksempel er sørpeskred i Ofjordbukta på Sørøya i Finnmark der det gikk et sørpeskred 16. mars 1873 der et hus med syv personer, flere uthus med 40 småfe og 2 kyr ble feid på sjøen.

Observasjoner av snøtype og værforhold der det har gått sørpeskred eller er faretegn, er også av stor interesse for NVE. Da gjerne observasjoner fra områder med slakere terreng, og ikke bare fra bratt terreng der observasjoner for snøskred gjøres.

– Her er vi avhengige av bidrag fra folk rundt om. Observasjoner av skred og mulige faretegn, som mye overvann i snøen, kan sendes inn på Regobs.no. Dette blir tatt med i varslingsvurderingen og lagret som data, som senere brukes for å utvikle bedre varslingsverktøy.

Stort etterslep

Fylkesveiene i Troms og Finnmark har rundt 200 snøskredpunkt og på landsbasis er det rundt 1500 snøskredpunkt.

Samferdselsråd i Troms og Finnmark fylkeskommune, Agnete Masternes Hanssen (Ap), opplyser at det jobbes med å bidra til ny skredteknologi.

I dag er det 17 milliarder i etterslep på skredsikring i Troms og Finnmark.

Masternes Hanssen forteller at det ikke bare er snøskred som er en utfordring på veistrekningen i region. I tillegg er det fare for steinras, jord- og sørpeskred på flere veistrekninger.

– Det jobbes med å bruke mindre kostnadskrevende tiltak og vi jobber med å få økte rammer til skred- og rassikring, sier samferdselsråden, som legger til at skred og ras er en stor samfunnsutfordring i hennes region.