Sto frem om umenneskelige arbeidstider – hevder ingenting har endret seg

– Det er ikke til å stikke under stol at det ikke har skjedd noe siden sist, sier fastlege Bjørg Bakke i Lakselv.

I oktober i fjor sto hun frem om de vanskelige forholdene som fastleger i distriktet har. Bakke beskrev da arbeidstider på opptil 120 timer i uka.

Årsaken til de mange timene på jobb er fordi fastleger har en plikt overfor kommunene til å jobbe legevakter på kvelden og natten, i tillegg til ordinært arbeid som fastlege på dagtid.

– Dette er et særlig problem i distriktene med få fastleger. Det er færre leger til å dele disse vaktene på enn i byene. Dermed blir belastningen høy, sier Bakke.

Legestreiken i november har imidlertid ikke endret noe. Da det ble fare for liv, grep nemlig regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd og avbrøt streiken.

Konflikten skal bli avgjort i tvungen lønnsnemnd den 9. juni.

– Det er veldig få yrker der man krevet at folk skal jobbe to hundreprosent jobber, sier Bakke.

Starten på slutten

Kjersti Toppe, stortingsrepresentant for Senterpartiet og utdannet lege, mener Norge kan være på vei mot et todelt helsevesen.

– Det er starten på slutten for hele legevakt- og fastlegeordningen, slik som vi kjenner den i Norge, sier hun.

Hun vil bevare fastlegeordningen, som hun mener er helsetjenestens grunnmur. Likevel mener hun at folk vil få dårligere helsehjelp dersom det ikke blir gjort endringer.

– Hvis vi ikke redder fastlegeordningen og prinsippet om legevakt i hele landet, så vil det gå utover folks sin tilgang til likeverdige tjenester uansett hvor du bor i landet, sier Toppe.

Hun mener at man må få på plass tiltak som bedrer legenes arbeidssituasjon, slik at de ikke får de lange arbeidsdagene. I tillegg må man finne på noe lurt for å sikre rekruttering av unge leger.

– Den nye generasjonen med leger, de vil ikke akseptere slike arbeidsbetingelser lenger, sier Toppe. Hun viser til streiken som et tydelig tegn på dette.

Krever politisk satsing

Toppe mener at den tvungne lønnsnemnda kun kan føre til kortsiktig enighet, men at den ikke vil løse grunnproblemet i fastlegeordningen. For det må det stor politisk satsing til.

En slik satsing startet i 2020 da regjeringen la frem en handlingsplan og la 1,6 milliarder kroner på bordet for å sikre bedring.

Toppe mener dette ikke er nok, og at det må en enda større politisk satsing til for å hindre fastlegekrise i landet.

Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, har imidlertid stor tro på at regjeringens handlingsplan etterhvert vil føre til bedre arbeidsforhold for legene og en bærekraftig fastlegeordning.

– Dette er ikke en utvikling som vi kan stoppe over natten, det tar litt tid før vi ser konkrete endringer.

Men Bjerke er enig med Toppe i at det må gjøres grep for å gjøre det attraktivt for leger å være fastlege. Et punkt begge trekker frem, er at fastleger bruker veldig mye tid på «papirarbeid».

– Fastlegene sier selv at de av og til fungerer som sekretærer for sykehusene. At de gjør for mange oppgaver som sykehusene burde har gjort når pasienter blir skrevet ut. Det blir en del rapporter og attester som må skrives – som tar masse tid, sier Toppe.

Tar saken i egne hender

Bjørg Bakke forteller selv at hun har mange tidstyver når hun jobber. Hun trekker frem at hun på grunn av personvern må bruke flere minutter på å logge seg på datamaskinen. Bakke stiller spørsmål ved hvor sikkert det faktisk er;

– Hvor sikkert er det egentlig, hvis pasienten er døden nær i det andre rommet og du må bruke fire minutter på å logge deg inn? Det er mange tidstyver hele tiden i min jobb, som gjør at jeg til slutt føler at jeg ikke har tid til å se pasientene mine fordi jeg er så mye på datamaskinen.

Hun har nå bestemt seg for å prøve å endre forholdene selv, og stiller til valg som president for Legeforeningen.

– Hvis den situasjonen skal bli bedre, så må jo jeg engasjere meg i å få den bedre.