Isbreene rundt Svalbard smelter raskere enn noensinne

Se for deg Mjøsa, Norges største innsjø. Gang så vannmengden der med to. Så mye har isbreene rundt Svalbard smelta på syv år.

Isbreene på Svalbard har minsket med en halv meter årlig i løpet av syv år. Avbildet er Kronebreen.

Isbreene på Svalbard har minsket med en halv meter årlig i løpet av syv år. På bildet ser vi Kronebreen.

Foto: Harald Steen / Norsk Polarinstitutt

I syv år har Norsk Polarinstitutt, i samarbeid med Universitetet i Ottawa, studert isbreene rundt Svalbard. Funnene de har gjort viser hvor stor påvirkning klimaendringene har på naturen i Arktis.

– Breene har i gjennomsnitt blitt en halv meter tynnere per år i løpet av den perioden. Det er jo ganske dramatisk, sier isbreforsker Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt.

Ifølge Moholdt har issmeltinga ført til 112 gigatonn vann fra isbreene de syv årene studien har pågått. Det tilsvarer rundt to ganger volumet til Mjøsa.

Isbreene rundt Svalbard smelter raskere enn noensinne, ifølge isbreforskeren.

Geir Moholdt, isbreforsker, Norsk Polarinstitutt.

Isbreforsker ved Norsk Polarinstitutt, Geir Moholdt.

Foto: Jørn Inge Johansen / NRK

Varmere temperaturer, mer smelting enn snøfall og økt kalving av isbreene er årsaken til den merkbare reduksjonen i isbremassene.

Kalving er når det løsner isblokker fra en isbre.

Ifølge Moholdt er omtrent to tredjedeler av massetapene direkte klimarelatert i form av mer smelting enn snøfall.

– Bevis på klimaendringer

Varisa Phothisat er leder i Svalbard Natur og Ungdom. Hun er ikke overraska over funnene fra studien.

– Man ser det jo tydelig her fra byen. Jeg har bodd her ganske lenge, så jeg legger merke til at breene har blitt mindre uten å ha de målingene. Vi ser forskjellene og at de forandrer seg. Longyearbyen er et bevis på at klimaendringer er sant, mener Phothisat.

Det har blitt merkbart varmere på Svalbard for dem som bor der. I sommer var det så varmt at man kunne bade i havet utenfor Longyearbyen.

Varisa Phothisat er leder i Svalbard Natur og Ungdom.

Varisa Phothisat er leder i Svalbard Natur og Ungdom.

Foto: Privat

– Det er veldig unormalt, for meg i hvert fall, å kunne bade i fjorden her, sier Phothisat.

– Må tas på alvor

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) sier til NRK at klimaendringene må tas på høyeste alvor.

– Jeg er dypt bekymra for klimaendringene generelt, og det vi ser i Arktis spesielt. Det viser at vi må kutte klimagassutslipp raskere og ta bedre vare på naturen. Vi må stoppe klimagassutslippene våre raskt over hele verden for å stoppe klimaendringene, sier Rotevatn.

Han mener man også må beskytte naturen bedre og verne den i ekstra sårbare områder.

Dan Solberg er leder i Troms og Finnmark Natur og Ungdom. Han viser til at man kan ta enkle grep i hverdagen for å begrense klimaavtrykket.

– Hvis alle som bor i storbyer tar bussen og kollektivtransport, så kommer du til å se ei endring. Du kommer ikke til å se det med en gang, men du kommer til å se endringa i veldig stor grad i løpet av få år, sier Solberg.

Dan Solberg, leder for Troms og Finnmark Natur og Ungdom.

Dan Solberg, leder for Troms og Finnmark Natur og Ungdom.

Foto: Privat

For dem som ikke bor i by, foreslår han at man setter fra seg bilen i byen når man er på bytur, og benytter seg av kollektivtrafikken for å komme seg rundt i området.

– Vi må gjøre noe

Solberg synes det er skremmende at isbreene rundt Svalbard har blitt redusert med en halvmeter i året i løpet av de syv årene studien har pågått.

– Vi må jo gjøre noe. For klimakrisa ser du ganske sterkt nå, både på Svalbard og langs norgeskysten. Hvis vi ikke gjør noe med klimaet så kommer vi ikke til å ha en like levelig framtid som nå, mener Solberg.

Han viser til at vannkanten stiger, iskanten flytter på seg og det blir oftere flomstore elver.

Vil påvirke Norge

Ifølge isbreforsker Geir Moholdt bidrar breene i Arktis, utenom Grønlandsisen, til 15–20 prosent av dagens havnivåstigning.

Dette utgjør rundt tre millimeter stigning i året, noe som kan få alvorlige konsekvenser på lengre sikt.

Moholdt viser til at spesielt øysamfunn i Stillehavet er sårbare for hver millimeter med stigning i havnivå.

– I Norge er vi litt heldigere i og med at det er en god del landheving etter istida. Men her også vil vi ha problem med havnivåstigning i framtida, sier Moholdt.

Natur og Ungdomslederen på Svalbard mener man også på Svalbard kan gjøre grep for å minske klimaavtrykket.

Når det kommer til Longyearbyen, mener Phothisat at man kan ta beina fatt oftere.

– Det er veldig mange biler her. Det er ikke så langt fra a til b, man kan like godt gå mer, sier hun.