Hvordan svare på rasisme? Her er syv tips

De fleste av oss mener at hverdagsrasisme er utbredt, viser en fersk undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av NRK.

Samtidig opplever to av tre unge at ingen hjelper dem når de selv blir utsatt for rasisme, ifølge en Unicef-rapport fra 2022.

NRK har den siste tiden skrevet flere saker om rasisme, blant annet om Parahinis (19) oppgjør med fordommene hun og faren møter.

– Vi trenger flere antirasister for at Norge og verden skal bli et trygt og rettferdig sted å vokse opp, sier Kristin Oudmayer, direktør Barns rettigheter i Unicef Norge.

Hva bør du egentlig gjøre hvis du ser eller hører rasisme?

NRK har spurt Redd Barna, Unicef og Amnesty om råd.

1. Ikke være stille

Anne Elin Kleva, skolerådgiver i Redd Barna, oppfordrer deg til å heve stemmen hvis du ser noen som opptrer eller sier noe rasistisk.

– Det er viktig at du ikke er passiv, og på den måten bidrar til å forsterke opplevelsen til den personen som blir utsatt for rasistiske ord eller handlinger.

Det rådet støtter Oudmayer i Unicef.

– Det er viktig å hjelpe hvis du kan gjøre det på en trygg måte, sier hun.

Oudmayer råder deg til:

• Å gjøre det kjent at du er til stede og ser hva som skjer.
• Søke øyekontakt med den som blir angrepet og spørre om de vil ha støtte.
• Unngå å eskalere situasjonen med provoserende tilrop og trusler.

– Når flere står solidarisk sammen mot urett, mister rasistene makten sin, sier hun.

Også Varin Hiwa, politisk rådgiver i Amnesty International, oppfordrer til å si noe hvis du blir vitne til rasisme.

Amnesty har sammen med Norges institusjon for menneskerettigheter og Catalyst laget en metode de kaller SOS.

Den første S-en står for: Si noe til den som er utsatt for rasisme, si ifra til den som utsetter noen for rasisme, og skap diskusjon.

– Fordi vi må jo snakke om dette, vi må gi mer kunnskap, vi må forstå hvorfor folk tenker som de tenker og sier som de sier, sier Hiwa.

Les også En av fire flerkulturelle i Oslo har opplevd rasisme de siste to årene. Men nesten ingen varsler.

2. Dokumentere

I SOS-metoden til Amnesty står O-en for å overvåke situasjonen.

– Hvis man kan bør man samle bevis, for eksempel ved å gjøre et video- eller lydopptak. Og så bør du dele den dokumentasjonen med den som er utsatt for rasisme. Det kan være gunstig å ha hvis man skal anmelde, sier Hiwa.

Det oppfordrer hun folk til å gjøre.

– Jo flere som anmelder, jo større sjanse er det for at dette tas tak i, sier hun.

Det støtter Kleva i Redd Barna. Hun oppfordrer til å dokumentere både hva som har skjedd, når og hvor.

– På den måten kan du hjelpe den som selv er utsatt for rasisme, til å kunne rapportere hendelsen og spørre om hjelp fra andre eller politiet til å stoppe at rasisme skjer igjen.

• Vi har hørt om rasisme i voksenfotballen, men det er også en utfordring blant barn og ungdom. Disse guttene er lei av rasistiske kommentarer mot egne lagkamerater.

3. Spørre om hjelp

– Det er alltid lettest å gripe inn i slike situasjoner hvis flere griper inn sammen, sier Kleva.

Hun oppfordrer til å forsøke å mobilisere flere rundt deg til å forstå viktigheten av å gripe inn og stoppe rasisme, hvis det skjer.

– Stillhet fungerer aldri, og gjør ofte opplevelsen til den som er utsatt mye verre.

Parahinis oppgjør: Pappa ble tatt for å være taxisjåfør

Den siste S-en i Amnestys SOS er å spørre om hjelp.

– Uansett om det er voksne, andre folk rundt deg, eller vennene dine, så er det veldig viktig at det er lov å spørre om hjelp, sier Hiwa.

Oudmayer i Uniced oppfordrer til å lytte til og forsterke stemmene til mennesker som opplever rasisme.

– Del historiene deres med venner og familie, råder hun.

4. Forsøke å endre situasjonen

Kleva i Redd Barna oppfordrer til å aktivt gripe inn i situasjonen, enten ved å si fra at det ikke er greit, eller på en eller annen måte forsøke å endre situasjonen eller bytte tema. Det kan hjelpe den som blir utsatt for rasisme.

– Uansett er det viktig at du viser din støtte og medfølelse for den personen som blir utsatt for rasisme, sier hun.

5. Påpeke hatytringene

– Det har vært en urovekkende økning i hatytringer mange steder i verden de siste årene, og det har utviklet seg en kultur for at rasistiske utsagn er ok hvis de sies i en spøkefull tone, sier Oudmayer i Unicef.

Hun råder til å påpeke det når noen ytrer seg hatefullt, og på den måten stoppe hatytringene.

– Hvis du hører noen fortelle en rasistisk vits, si ifra og la dem få vite at «stereotyping» er skadelig, sier hun.

Også barn kan si fra om at slik tulling ikke er greit og kan være sårende, mener Oudmayer.

– Det er ikke noe morsomt å bruke «humor» for å normalisere farlige idéer og videreføre stigmatiserende stereotyper.

• Det er de små hverdagslige tingene som til slutt blir for mange. 25 år gamle Olivia mener det trengs en holdningsendring hos folk.

6. Stille spørsmål

Hiwa i Amnesty tror det kan være lurt å være spørrende i møte med rasisme.

Du kan for eksempel si: «Hva mener du med det?», «Jeg tror ikke jeg helt forstod det du sa.», eller «Kan du forklare meg hvorfor du tenkte sånn?».

– Så kan du også forsøke fortelle personen hvorfor det de sier er feil. Men jeg tror ikke det er så lurt å gå inn for å prøve å «ta» noen.

Hiwa mener at det må være lov til å stille spørsmål, også når de er ubehagelige.

– Jeg tror veldig mange i dag opplever at de ikke kan gjøre det, men spørsmål kan også være en vei til dialog og forståelse.

7. Være den voksne

Redd Barna har snakket om temaet fordommer og rasisme i skolen med barn og ungdom over hele landet.

I den forbindelse har barn og ungdom fortalt om egne erfaringer og hva de mener skal til for å forebygge og bekjempe rasisme, forteller Kleva.

De trekker blant annet frem at de forventer at voksne rundt dem har nulltoleranse mot rasisme, og at de lytter og tar vare på den som er utsatt for rasisme.

– Det gjelder uavhengig av om det er voksne på skolen, i hjemmet, i nærområdet deres, politiker eller på sosiale medier og i nyhetsbildet.

Oudmayer i Unicef mener at det er viktig å lære barn og unge om vennlighet, rettferdighet og menneskerettigheter.

– Fordommer og hat er ikke medfødt. Det er lært atferd som heldigvis også kan avlæres, sier hun.

Oudmayer oppfordrer voksne til å være et godt forbilde som tør å snakke med barn om ulikheter og rasisme.

– Hvis vi skal lykkes i kampen mot rasisme, må vi tåle å diskutere det åpent og erkjenne at det også skjer rundt oss.