Forskere advarer: Ikke kast døde hamstre, de kan være i dvale

– I USA gir de ut brosjyrer der de selger hamstre: Ikke kast hamsteren bare fordi den er kald. Sjekk at den ikke er i dvale først, sier Vebjørn Jacobsen Melum.

Han er stipendiat i et forskningsprosjekt på UIT Norges arktiske universitet som studerer dvale.

– Det å være så tilsynelatende død og fortsatt være i live fasinerte meg veldig. Og førte til at jeg som biolog ville forske på hamstre, og denne adferden.

I et laboratorium på Institutt for arktisk og marin biologi er det ekstra stille i disse dagene. Et titalls sovende hamstre ligger og sover i burene sine.

I januar fikk UIT 29 millioner kroner fra EU for å forske på dvalende dyr.

Nå får forskerne for alvor innsikt i en litt ukjent mekanismene som skal ha ført til at folk jevnlig, men uten viten og vilje, kaster levende hamstre.

Går i dvale om vinteren

Mange barn lærer om døden fra sine kortlevde hamstre; Om begravelsesseremonier i stille andakt for en venn som er gått bort. For så å følge dyret til sin siste hvile i en hage, eller kanskje ved en fryseboks i påvente av at tela skal gå ut av marken.

Om det er det siste, så er sjansene større for at det er gjøres feil av intetanende foreldre, mener forskerne.

– Du må virkelig stå stille og studere i flere minutter før du i det hele tatt klarer å se at den puster. Den puster grunt når den er i dvale, og ligger sammenkrøpet som en ball, forklarer Melum.

Ikke alle hamstre går i dvale. Det trengs også rett temperatur og lyssetting for at dvaleprosessen skal settes i gang.

Dette har forskerne klart å fremstille kunstig i et laboratorium i Tromsø.

– Vi fremkaller dvalen-fenomenet eksperimentelt for å forstå hva som skjer rent fysiologisk i dyret.

Under de rette forholdene går mellom 80 og 90 prosent av hamstrene i dvale.

Vil sette mennesker i dvale

Det er ikke for moro skyld at disse forskerne har satt for seg å forske på dvalende dyr. Målet er å forstå de biologiske mekanismene så godt at prosessen en gang kan overføres til mennesker.

Melum og de andre forskerne håper å forstå mekanismen bak dvale i pattedyr fult ut:

– Hvis vi forstår hvordan en hamster klarer å skru metabolismen helt av, men fortsatt være i live, vil vi forhåpentligvis være ett steg nærmere å kunne gjøre noe lignende i mennesket.

Det er spesielt romforskningen som er interessert i forskningen. De vil sende folk ut i rommet på endeløse reiser mot planeter som mars, og kanskje lengre vekk fra jorda.

Men håpet er at reisen skal være mer behagelig for mennesker ved å sette mannskapet i en dvalelignende tilstand.

– Hvis vi får mennesker til å kunne gå i dvale vil det her være neste steg for å kunne sende folk lenger ut i verdensrommet. Da vil mennesket kreve mindre mat og vann, sier Melum.

Nasa trenger også å få bukt med det sosiale aspektet for mennesker som skal reise langt og lenge i rommet.

– Lange reiser går på psyken løs hos oss mennesker. Hvis mannskapet isteden ligger i dvale, så vil dette aspektet også være borte.

I tillegg vil dvale kunne være gunstig om man skal gjennomføre kompliserte operasjoner, siktede for bedøvelse, tror forskerne.

Sjekk om hamsteren sover

Melum mener å vite at det er enkle måter å sjekke om hamsteren er i dvale, sover eller er død.

Det første man oppdager er at hamsteren ligger stille og er kald. Vekkes den av berøring – sover den.

Om den ikke våkner av berøring, kan den være i dvale:

– Hvis du står lenge nok og ser på brystregionen, så vil du se at den puster. Da er den i dvale, forklarer Melum.

Et annet triks er å drysse dyret med sagflis.

– Jeg har brukt å ta litt sagflis, eller strø fra burene, og lagt på ryggen til hamsteren. Hvis du ser at sagflisen fortsatt ligger på ryggen til dyret, etter ei uke kan det bety at hamsteren er død.

Men om den ligger i dvale, vil hamstret røre litt på seg i perioder.

– Stort sett vil den, etter noen dager, riste sagflis av seg, ved å børste i pelsen. Så vil den være litt våken, spise og drikke litt, bæsje litt, for så å gå ned igjen i en dvalesyklus, avslutter Melum.