Høie nekta å snakke med «underjordiske»: – Uklokt og dyrt, sier kulturhistoriker

I god samisk ånd og tradisjon samla helseforetakets ledelse seg på tomta for nye Kirkenes sykehus for å be «de underjordiske» om lov til å bygge. Den som nekta å være med på seansen var helseminister Bent Høie. Uklokt og dyrt, sier samisk kulturhistoriker i dag.

Sykehus Kirkenes

Helseminister Bent Høie, administrerende direktør i Finnmarkssykehuset Thorbjørn Aas og prosjektleder Øyvin Strømhaug Grongstad startet gravingen av nye Kirkenes sykehus i 2014 med lekegravemaskiner. Her sammen med unger fra barnehagen like ved.

Foto: Ivar Greiner

God stemning, varme klær, røkelaks og rundstykker, kaffe og bålkos rundt lavvoen. Dette var ramma da ledelsen for Finnmarkssykehuset og Helse Nord markerte at det skulle bygges nytt sykehus i Kirkenes.

Rundt 15 personer var natt til 5. mai 2014 samla på tomta hvor sykehuset til nærmere 1,5 milliarder kroner skulle reises.

I følget var også helseminister Bent Høie, men han takket nei til overnatting og møte med underjordiske.

Helseminister Bent Høie (t.h.) sammen med daværende sykehusdirektør Torbjørn Aas på tomta.

Helseminister Bent Høie (t.h.) var i mai 2014 med på markeringa av at det skulle bygges nytt sykehus i Kirkenes, men ville ikke være med på at han skulle spørre «de underjordiske» om lov til å bygge. Her er han sammen med daværende sykehusdirektør Torbjørn Aas på tomta.

Foto: privat

Hadde annet å gjøre

Helseministeren har ikke anledning eller lyst til å overnatte i lavvoen. Ministeren har også annet arbeid å utføre, var forklaringa avisa Finnmarken den gang fikk på avslaget fra Høie.

Den gode stemninga skulle fordufte i takt med millionoverskridelser, konkurser, feilutbetalinger på mange titalls millioner og stadige utsettelser av når den første pasienten kunne behandles.

Nye Kirkenes sykehus

Problemene har stått i kø for sykehuset. Byggets vegger og gulv sprakk opp, og bad manglet godkjent membran. Materialet som entreprenøren brukte til branntetting mellom brannsikre soner i bygget tok fyr.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Mens bygginga starta i 2014, skal styret for Finnmarkssykehuset i neste uke evaluere byggesaken som ble så smertefull. Opprinnelig skulle dette koste 1,2 milliarder kroner, men sluttsummen er nær 400 millioner kroner høyere.

Bygginga tok to år lengre tid enn planlagt. Sykehuset åpna først høsten 2018. Målet med gjennomgangen av evalueringsrapporten Sykehusbygg har laga, er å lære noe.

tidligere sykehusdirektør Torbjørn Aas og styreleder i Helse Nord Bjørn Kaldhol

I Finnmark er det blitt en tradisjon å spørre «de underjordiske» om lov til å bruke tomta når offentlige bygg skal reises. Her fra da tidligere sykehusdirektør Torbjørn Aas og styreleder i Helse Nord Bjørn Kaldhol etterlevde gammel samisk tradisjon på sykehustomta i Kirkenes i mai 2014.

Foto: privat

Må ikke forstyrres

Nye Kirkenes sykehus er akuttsykehus for Øst-Finnmark. Tomta ligger tre kilometer sør for byen på grensa mot Russland. Tilbake i vårnatta for seks år siden, var opplegget at «de underjordiske» skulle konsulteres.

Fra samisk mytologi er det tradisjon for å overnatte på et sted der man vil slå seg ned for å undersøke om det bor underjordiske der. De må ikke forstyrres, men gi tillatelse – i dette tilfellet til å bygge et sykehus på tomta.

I løpet av de siste årene har offentlig ansatte gjennomført flere slike overnattinger før bygging er satt i gang i Finnmark.

Bent Høie og Erna Solberg fikk omvisning på Nye Kirkenes sykehus

Bent Høie og Erna Solberg fikk omvisning på Nye Kirkenes sykehus da det sto klart 12. oktober 2018.

Foto: André Bendixen / NRK

Uklokt avslag

At helseministeren Bent Høie ikke ville være med på denne seansen, mener forfatter, forlagsredaktør og historiker Aage Solbakk var uklokt.

– Man skal holde seg på godfot med de underjordiske. Ellers viser man ikke respekt for naturen. Det har kosta dyrt, sier Solbakk mens han humrer godt.

Lærdommen Sykehusbygg mener Finnmarkssykehuset bør ta til seg er at planene for store utbygginger ikke må endres vesentlig uten at det gjøres nye dokumenterte risiko- og usikkerhetsanalyser. Det må også innføres rutiner for å verifisere at de vedtatte økonomiske rammene for prosjektet blir etterlevd.

Bent Høie på åpningen av Nye Kirkenes sykehus

Bent Høie var på åpningen av Nye Kirkenes sykehus i 2018. Utsettelser av åpnings- og flyttedatoene hadde kommet på løpende bånd, og nærmere 1,5 år etter at sykehuset skulle stå ferdig ble det offisielt åpnet.

Foto: André Bendixen / NRK

Selv avslår helseministeren å kommentere hva han eventuelt har lært av å unnlate å konsultere «underjordiske» når nye sykehus skal bygges. Men i 2018 sa han følgende til NRK:

– Jeg tror ikke det hadde noen betydning for budsjettsprekken og forsinkelsen å gjøre, sa Høie.

Han trodde heller ikke det lå en forbannelse over tomta.

– Det har nok med den nye utbyggingsmodellen å gjøre. Sykehuset er bygd i Tyskland og fraktet opp hit, og det er alltid mer utfordrende enn å gjøre ting på tradisjonelt vis, sa statsråden.

Nye Kirkenes sykehus
Foto: Bernt Nilsen