Helseforskere ut mot Kjerkol: – Kan føre til større sosial ulikhet

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har sagt at hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge vår egen alderdom.

– Det er mange ting med alderdommen i seg selv som livsfase, som faktisk ikke kan planlegges for. Mange helseutfordringer er først og fremst knytta til gener og flaks, sier Bodil H. Blix.

Hun er professor ved institutt for helse- og omsorgsfag UiT Norges arktiske universitet og Høgskulen på Vestlandet.

Sammen med førsteamanuensis Jill-Marit Moholt ved UiT har de skrevet en kronikk i Nordnorsk debatt, hvor de reagerer på helseministerens utsagn.

I kronikken viser de til at dette er en politikk som kan følges langt tilbake til tidligere helsereformer – senest fra Solberg-regjeringa.

– Det henger sammen med tidligere reformer som vi ser i større og større grad dyttet ansvaret for alderdommen nedover i systemet, sier Blix.

Hun viser til samhandlingsreformen som overførte større del av ansvaret over på kommunene.

– Så har vi sett at det i større grad pekes mot frivilligheten og mot pårørende. Og nå i siste instans, mot den enkelte gamle som må ta ansvaret, sier Blix.

Stort behov for hjelp

Balsfjord kommune, som andre kommuner, har et skrikende behov for folk som kan ta seg av en stadig økende eldre befolkning. En befolkning der stadig flere bor alene hjemme og trenger hjelp i mange situasjoner, som når man skal på sykehuset.

– Folk kan sitte hjemme og lure på hvordan de skal komme seg ut døra. De kan ikke kjøre bil selv, de kan ha praktiske problemer med å finne fram på sykehuset, og de kan ha vanskelig for å høre hva som blir sagt på en konsultasjon, sier frivilligkoordinator i Balsfjord kommune, Alf-Olav Lyngstad.

Eldrerådet i kommunen har meldt inn et økende behov for sykehusfølge for eldre uten pårørende til frivilligsentralen.

I tillegg jobbes det med å få starta opp en følgetjeneste for dem som ikke har mulighet til å komme seg alene til sykehuset i Tromsø.

– Det kan bety trygghet, det å kunne ha en støtte og hjelp, sier Lyngstad.

– Kan føre til større sosial ulikhet

Professor på UiT mener at den enkelte har og tar ansvar for eget liv. Samtidig vil det til slutt komme til et punkt der det ikke går lenger.

Blix viser til at Norge er en velferdsstat hvor alle skal ha lik tilgang på tjenester når de trenger det, uavhengig av tykkelsen på lommeboka, sivilstatus, sosial status eller bosted.

– En dytting av ansvar over på enkeltindividet kan føre til større sosial ulikhet i helse og livskvalitet. Det tenker vi er problematisk, sier hun.

I Balsfjord har frivilligsentralen fortsatt ikke fått respons på sin utlysning av frivillige.

Kanskje er det de eldre selv som må følge hverandre til sykehuset.