Helseministeren sier vi må ta større ansvar for egen alderdom

– Jeg tror at mange som jobber i helsetjenesten opplever at de har en viktig og meningsfull jobb, men at arbeidsbetingelsene gjør at de ikke får tatt det ut. Det oppleves nok frustrerende. Det sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

I Norge er det nå over en million alderspensjonister.

Om 17 år vil vi trenge opp mot 90.000 nye medarbeidere innenfor kommunal helse og omsorg, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Dette er utfordringer som viser at vi må ha en ordentlig prioriteringsdebatt, sier Kjerkol.

Debatten om eldreomsorg i Norge er igjen aktuell etter brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører».

Her avdekker de blant annet kritikkverdige forhold i hjemmetjenesten.

Planlegg for egen alderdom

I fjor satt regjeringen ned en Helsepersonellkommisjon. Kommisjonen skal blant annet finne ut hvordan man skal beholde og rekruttere kvalifisert helsepersonell nå og i fremtiden. Rapporten legges fram 2. februar.

– Vi må få til mer innovasjon, mer teknologi, ansette flere folk, men ikke minst må vi klare å beholde dem vi har, sier Kjerkol.

Regjeringen skal også legge fram en «bo trygt hjemme»-reform. Målet med reformen er å gjøre det enklere for eldre å bo i egen bolig så lenge de kan og vil.

– Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom, sier Kjerkol.

– Den livsstandarden vi hadde da vi var yngre er kanskje ikke den som hjelper oss i det øyeblikket helsa skranter og vi trenger hjelp, sier helseministeren.

Pensjonistforbundet: – Eldre har tatt ansvar hele livet

– Eldre mennesker har tatt ansvar hele livet, og det gjør de også når de blir eldre, sier leder i pensjonistforbundet Jan Davidsen.

– Det er viktig å huske på at 85 prosent av eldre tross alt klarer seg selv, legger han til.

På spørsmål om pensjonistforbundet er bekymret for kapasitetsutfordringene i helsesektoren svarer Davidsen at dette dessverre er kjente problemer.

– Vi håper inderlig vi finner en løsning på dette før vi mangler 90 000 ansatte.

Norges sykeste arbeidstakere

Norges sykeste arbeidstakere er de vi trenger flest nye av i fremtiden. Hjemmetjenesten er den arbeidsplassen i Norge som topper statistikken over flest langtidssykemeldinger.

Muskel- og skjelettplager, søvnvansker og psykiske plager er de vanligste årsakene til sykemelding i denne gruppen.

For få personer som belastes med for mye, er årsaken ifølge undersøkelser.

Håkon Johannessen fra Statens arbeidsmiljøinstitutt sier at rollekonflikt er den viktigste årsak til det store sykefraværet.

– Du har yrkesetikk, du har en oppfatning av hva som er god pleie, og hva som er god behandling for den brukeren. Så har man ikke tid til å gi det, fordi man skal rekke så mange pasienter.

– Blir de emosjonelle kravene høye nok og rollekonflikten tydelig nok, så vil de mest robuste menneskene utvikle plager, sier Johannessen.

Flere tusen har allerede forlatt yrket

Lill Sverresdatter Larsen fra Norsk Sykepleierforbund sier at en av hovedutfordringene nå er å rekruttere tilbake de flere tusen som har forlatt sykepleieryrket.

– Vi må rekruttere dem tilbake, og da er lønn en viktig del av det, sier Sverresdatter Larsen.

Hun understreker at lederstøtte er en viktig faktor.

– Sånn at du har mulighet til å lede, veilede, inspirere og ikke bare administrere.

I dag kan en leder i eldreomsorgen ha opp til 93 ansatte under seg. Da er det umulig.

– Det betyr at de ansatte føler seg lite sett, sier Sverresdatter Larsen.

Uakseptabelt

– Det er ingen tvil om at hjemmetjenesten trener et skikkelig krafttak. Det innebærer mer penger til kommunene, flere ansatte, kompetanseheving og hele faste stillinger. Det sier Leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther.

– Mange av våre medlemmer i pleie- og omsorgssektoren starter yrkeskarrieren med en 20 prosent stilling. Det er uakseptabelt. En hel stilling fra dag en, gjør at du får mer tid til å gi best mulig pleie og mer tid til å utvikle din faglige kompetanse, sier Luther.

Kommunene får flere og flere oppgaver

Områdedirektør i Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Helge Eide, fortalte forrige uke om en mer og mer presset situasjon i den kommunale helsetjenesten.

– Vi vet at kommunene over tid har fått en kraftig økning i oppgaver i helse og omsorgstjenesten. Det er flere syke, både eldre og yngre mennesker. Det er enorme utfordringer med å få tilstrekkelig med folk i tjenestene, sier Eide.

Professor i geriatri og overlege ved Oslo universitetssykehus, Torgeir Bruun Wyller, sier at dårligere kapasitet på sykehusene fører til økt press på kommunehelsetjenestene.

– Staten må ta sin del av ansvaret ved å ikke skyve stadig flere oppgaver over på kommunene-

– Mange av problemene er knyttet til de pasientene som ligger «i grenseland» mellom Statens og kommunenes ansvar. Denne grensen flyttes stadig, etter hvert som sykehusene får færre senger, sier Bruun Wyller.

Forsker ved Høgskulen på Vestlandet, Astrid Ouahyb Sundsbø, forteller om samme utvikling:

– Det er slik at staten over en lang periode har gjennomført reformer, og satt i verk ordninger som har gitt kommunen et større ansvar for eldre og sykere brukere, sier hun.

– Liggedøgn på sykehus er kortere, det betyr ikke at folk har blitt friskere. Sykehusene skriver ut pasienter mot at kommunen tar vare på dem, legger hun til.