Har hentet tilbake Forsvarets «førstelinje»: – Der vi hører hjemme

– Det føles veldig bra å endelig få Forsvarsbygg tilbake på brystet. Nå er vi endelig tilbake under Forsvaret igjen.

Det sier Torill Johansen. Hun er renholder i Skjold leir i Indre Troms.

Nå har arbeidshverdagen endra seg for henne og omkring 500 kollegaer. I løpet av fjoråret tok Forsvaret tilbake kontrollen over vaskebøttene og renholdet for sine om lag én million kvadratmeter.

Både Johansen og kollega Iris Åsheim er glad for å igjen kunne være sammen med og en del av Forsvaret.

– Det er godt å endelig være tilbake der vi hører hjemme, sier Åsheim.

– En gledens dag

Fredag var det offisiell markering i leiren, hvor de siste renholderne nå er tilbake under Forsvaret.

– Det er en gledens dag for Forsvaret. Dette vil gjøre vår og deres jobb lettere med tanke på å ha kontakt, veien blir veldig kort, sier garnisonssjef Jan-Ove Fossli i Skjold leir.

• Les også: Prinsesse Ingrid Alexandra skryter av tjenesten i Skjold leir i Troms – der hun blir lenger enn først planlagt.

Det var i 2016 at renholdet i Forsvaret ble lagt ut på anbud. Og det har siden vært mye støy knytta til renholdet i flere militærleirer.

Kort tid etter privatiseringa fortalte renholdere i Indre Troms om et arbeidspress de beskrev som umenneskelig. De sa arbeidsoppgavene var doblet, og flere ble sagt opp.

Ina-Lill Hojem var blant renholderne som sluttet.

– Det er førstelinja. Det er de som ser og er på byggene hver eneste dag. Og uansett om det er fred, krise eller krig, så er de den viktigste brikken vi har, sier Hojem til NRK.

I 2019 ble spisesalen i Skjold leir stengt av hovedverneombudet i Hæren. Årsaken var dårlig vasking.

Året etter ble det private selskapet bytta med et annet.

Men støyen stoppa ikke. Boforhold og renhold ble gitt skylda for at flere ansatte ikke holdt ut, og slutta i jobben som befal.

– Det har gått på bekostning av både vedlikeholdet av bygg og personene som sådan, sier Hojem.

De rødgrønne lovte i valgkampen at renholdet skulle tilbake i statlige hender.

Det var først ved årsskiftet det ble en realitet i alle landets militærleirer.

Hojem er tilbake, nå som frikjøpt tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) med ansvaret med å følge tilbakeføringa av renholdet.

– Det har egentlig gått over all forventning. Det har vært god stemning og alle parter er veldig fornøyde, sier hun.

– Folkene er det viktigste vi har i Forsvaret. Dem skal vi ta godt vare på, med bygningsmasser som kan brukes. Da må vi ha godt renhold og vedlikehold. Det styrker vi nå gjennom at renholdet blir en del av sektoren, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

• Les også: Varme fotposer er ikke nok til at Embla blir i Forsvaret: – Mange hopper av for å stifte familie

Opptrapping fra 2025

I løpet av 2025 ligger det an til at renholderne skal få flere kvadratmeter å ta seg av, med den formidable opptrappinga i Forsvaret.

Det skal til sammen brukes 1635 milliarder kroner på forsvar de neste 12 årene. Det skal bygges opp to nye brigader.

– Det betyr mer til den spisse enden, til soldater, kuler og krutt. Men òg at støtteapparatet bak fungerer godt, sier forsvarsministeren til NRK.

Forsvaret skal vokse med 3.500 vernepliktige soldater og 4.600 ansatte.

Da må det også bygges mer, og det er satt av nesten 100 milliarder til Forsvarsbygg i perioden.

– Vi skal ta vare på byggene våre og ha godt arbeidsmiljø for folkene i Forsvaret. Og det bidrar renholderne i Forsvarsbygg til, sier Gram.

Høyre med forsvarspolitisk talsperson Hårek Elvenes sier til NRK at de ikke vil reversere og tilbakeføre renholdet til det private om de skulle vinne valget.