Hopp til innhold

Full enighet om ny forsvarsplan: – En historisk dag for Norges sikkerhet

Regjeringens satsing innebærer at Norge vil få seks nye ubåter, fem nye fregatter, styrket satsing av luftvernet og tre brigader i Hæren.

Pressekonferanse i vandrehallen med representanter for alle partiene som har medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Fra v. Bjørnar Moxnes (R), Rasmus Hansson (MDG), Ingrid Fiskaa (SV), Christian Tybring-Gjedde (Frp), Ine Marie Eriksen Søreide (H), Nils-Ole Foshaug (Ap), Bengt Fasteraune (Sp), Guri Melby (V) og Dag-Inge Ulstein (KrF)

Pressekonferanse i vandrehallen med representanter for alle partiene som har medlemmer i Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Fra v. Bjørnar Moxnes (R), Rasmus Hansson (MDG), Ingrid Fiskaa (SV), Christian Tybring-Gjedde (Frp), Ine Marie Eriksen Søreide (H), Nils-Ole Foshaug (Ap), Bengt Fasteraune (Sp), Guri Melby (V) og Dag-Inge Ulstein (KrF).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Alle partiene på Stortinget er nå enige om en ny langtidsplan for Forsvaret for perioden 2025–2036.

– Det er historisk, sier leder i utenriks- og forsvarskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H).

Den reviderte planen ble presentert på en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget klokken 16.30.

I den endelige forsvarsplanen ble det klart at den økonomiske rammen økes med ytterligere 11 milliarder kroner. Som vil si at det til sammen skal brukes 1635 milliarder kroner på forsvar de neste 12 årene.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) og Christian Tybring-Gjedde (Frp)

Ine Marie Eriksen Søreide (H) og Christian Tybring-Gjedde (Frp)

Foto: Terje Pedersen / NTB

Regjeringen har vært tydelige på at de har ønsket et bredt forlik om planene.

– Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen gjør det helt nødvendig med en langsiktig politisk forpliktelse som sikrer tydelig prioritering av Forsvaret gjennom skiftende politiske flertall, sier Eriksen Søreide.

– Derfor er det ekstra viktig at alle partiene har klart å samles om et forlik. Det gir nødvendig forutsigbarhet i gjennomføringen av planen.

Største forsvarsløftet på 30 år

Blant hovedpunktene i enigheten er en styrket satsing på langtrekkende luftvern for å kunne legge til rette for permanent beskyttelse av østlandsområdet – med stor befolkning og kritiske samfunnsinstitusjoner.

I tillegg skal det anskaffes seks nye ubåter, og ikke fem slik regjering foreslo i april.

U36 Sonnenuntergang

UBÅT: Tyske 212A-klassen er grunnlaget for Forsvarets seks nye ubåter

Foto: Tom Kistenmacher / Bundeswehr

– Med seks ubåter vil forsvaret til enhver tid operere flere ubåter på patrulje samtidig i norsk farvann og i Norges nærområder, sier Eriksen Søreide.

– Det vil øke Norges evne til både avskrekking og overvåkning av norske og allierte områder.

Mannskapet på KNM Utvær, en av seks norske ubåter Forsvaret som patruljerer norske farvann, er mer skjerpet enn aldri før. For mens Russland har gått til angrep på Ukraina, og Norden nå er samla under Nato, har jobben de litt over 20 ombord blir enda viktigere. For KNM Utvær er alltid klar til krig, skarpladet med flere torpedoer, i tilfelle krig. NRK ble med mannskapet på torpedoøvelse flere hundre meter under havoverflata, der de lever tett, sover lite, og er alltid klar til strid.

Mannskapet på KNM Utvær, en av seks norske ubåter Forsvaret som patruljerer norske farvann, er mer skjerpet enn aldri før. For mens Russland har gått til angrep på Ukraina, og Norden nå er samla under Nato, har jobben de litt over 20 om bord blir enda viktigere. For KNM Utvær er alltid klar til krig, skarpladet med flere torpedoer, i tilfelle krig. NRK ble med mannskapet på torpedoøvelse flere hundre meter under havoverflata, der de lever tett, sover lite, og er alltid klar til strid.

– Et viktig signal

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier enigheten om en ny langtidsplan for Forsvaret er historisk og et viktig signal både til allierte og «andre».

– I en tid med krig i Europa, en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon og et mer uforutsigbart Russland, må vi investere mer i vår felles trygghet og sikkerhet, sier Støre.

Han sier enigheten sender et viktig signal om at Norge står samlet om sitt forsvar av landet.

Statsminister Jonas Gahr Støre på nordisk toppmøte i Stockholm.

Det er første gang alle partiene på Stortinget står samlet om en langtidsplan for Forsvaret, påpeker Støre i en pressemelding like etter at planen ble lagt fram.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Sater på droner

Forsvarsplanen legger til rette for følgende satsinger:

  • Fem nye fregatter, seks nye ubåter, 28 standardisert fartøy og en dobling av luftverns kapasiteten.
  • To langtrekkende luftvern, flere helikopter og hæren tilføres langtrekkende presisjonsvåpen.
  • Én brigade blir til tre, og regjeringen skal sikre grunnmuren i forsvaret.

Regjeringen er også enige om å utarbeide en dronestrategi for forsvarssektoren, med en god del konkrete forslag, ifølge Eriksen Søreide.

Fire droner styres av en droneoperatør fra innsiden av stormpanservognen under en øvelse i Nordic Response.

Fire droner styres av en droneoperatør fra innsiden av stormpanservognen under en øvelse i Nordic Response.

Regjeringen sier at utviklingen går så raskt at Forsvaret må være «frempå».

– Vi ønsker en styrket dronesatsing, ikke bare for å bruke droner, men for å beskytte oss mot droner i fremtiden, sier Christian Tybring-Gjedde (Frp).

Regjeringen ville også å styrke Forsvaret med over 20.000 vernepliktige soldater, ansatte og reservister til sammen. Heimevernet økes til 45.000.

Bemanningskrise i Forsvaret

Å øke bemanningen blir ikke nødvendigvis enkelt.

Forsvaret har nemlig en pågående mangel på personell, med halvparten av de utlyste stillingene i år ubesatt.

Les også Gir seg etter 27 år i Forsvaret: – Det blir verre før det blir bedre

Christian Nygård står foran et kampfly på Luftkrigsskolen i Trondheim. Det er lys dag. Han har på uniform og står med ermene brettet opp og armene på hoftene. Han har brunt skjegg og ser inn i kameraet. Bak ham vaier det norske flagget på en høy flaggstang.

Bemanningsproblematikken er sammensatt – men dårlig lønn, mye pendling og hardt arbeid skal være noen av årsakene.

I tillegg får de ansatte kun pensjon basert på grunnlønn, selv om en stor del av den totale lønnen består av tillegg.

Dette vil komiteen gjøre noe med, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.»

Altså blir det opp til regjeringen å finne en løsning på den pågående bemanningskrisen i Forsvaret.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger