Her vil det snart kjøre et vogntog hvert 20. minutt – Andre (21) krever ny forbindelse

– Jeg tenker på hva som skjer dersom brua er stengt og det er behov for utrykning til Senja. Da er det ingen andre veier i nærheten. Sånn kan det ikke være, at sikkerheten til folk står i fare, fastslår han.

Brua på halvannen kilometer er den eneste forbindelsen mellom byen Finnsnes på fastlandet og flere tusen mennesker på Senja.

Senja er en stor sjømatprodusent, og under vinterfisket kan det dundre så mange som 150 vogntog i døgnet over den litt slitne, 50 år gamle brua.

Når det er uvær og glatt, får flere av vogntogene problemer. Senest i forrige uke ble brua stengt i flere timer da et vogntog sakset og et annet vogntog kjørte inn i dette.

Det dannet seg lange køer, og nødetatene måtte iverksette beredskapsplaner, i tilfelle noe skulle skje og de ikke kom seg over til øya.

Hendelsen skremte Andre Myre så pass at han oppretta ei Facebook-gruppe for ny forbindelse.

– Responsen har vært stor, jeg hadde ikke forventa så mange medlemmer, sier den unge Sørreisa-mannen til NRK.

21 mil omkjøring

I fjor høst ble det etablert en helårsferge mellom Botnhamn på Nord-Senja og Brensholmen utenfor Kvaløya. Men fra byen Finnsnes er det 210 kilometer til fergekaia på Brensholmen. Så en omkjøring denne veien vil ta mer enn fire timer.

På uværsdager er fergesambandet ofte innstilt.

To alternative veiforbindelser diskuteres. Det ene er en undersjøisk tunnel fra Gibostad nord på Senja til Bjorelvnes, og en tunnel videre gjennom Kistefjellet, sånn at veien ut til E6 blir nesten to mil kortere. Dette vil bidra til at mye av tungtrafikken til og fra fiskeriene på Nord-Senja blir tatt unna.

Det andre forslaget er en ny forbindelse i de mer befolkningstette områdene Silsand og Finnsnes, med tunnel gjennom Finnsnes. Det er dette forslaget Myre personlig liker best.

– Til syvende og sist er det opp til dem som sitter med makta. Men det er greit å få dette temaet fram i lyset nå. Det har vært så mange år med snakk, men ingenting har skjedd, sier Myre.

Det er første gang han har tatt initiativ til en aksjon som dette.

– Jeg håper politikerne legger merke til dette. Bedre beredskap og tryggere skolevei er viktige elementer. Jeg betaler gladelig bompenger dersom dette kommer på plass, sier han.

Jobber med en pakke

Tom-Rune Eliseussen er ordfører i Senja kommune. Han mener den nylige hendelsen, der brua ble stengt i flere timer, viser hvor sårbar man er når man bare har én forbindelse mellom fastlandet og Senja.

– Det setter beredskapssituasjonen i kommunen på prøve. Vi må ha en god beredskap for slike situasjoner, en god brannberedskap på Senja og man ikke kan rykke ut med personell og utstyr fra Senja.

Og framover blir det ikke akkurat færre vogntog som skal over «flaskehalsen» Gisundbrua.

Snart er Salmars nye slakteri på Klubben industriområde på Senja i full produksjon. Ifølge ordføreren er det beregnet at det vil gå et vogntog derfra hvert 20. minutt.

– Og med den vogntogtrafikken vi har allerede fra fiskemottak og slakterier på Senja, er det allerede opptil 150 vogntog i døgnet på det meste.

Men så er det dette med prioritering. For hva skal komme først? I bypakken til Senja diskuteres også nye gang- og sykkelstier, tunnel gjennom Finnsnes sentrum og nye kollektivknutepunkter.

I tillegg er det flere veier til og fra sjømatnæringa, som ifølge ordføreren har et prekært behov for utredning.

– Det blir en prosess framover som skal i kommunestyret. Så får vi se. Vi er utålmodige og har et sterkt behov for å få styrka samferdselen i vår kommune. Gisundbrua ble bygd i 1972. Etter hvert vil det tvinge seg fram at vi er nødt til å ha på plass en ny forbindelse.

– Opp til kommunen

Fylkesråd for samferdselen i Troms og Finnmark, Agnete Masternes Hanssen, sier det er beklagelig at broen blir stengt opptil flere ganger om vinteren.

Hun mener diskusjonen om Gisundbrua hører hjemme i arbeidet som gjøres med Senja-pakken, hvor det både er representanter fra kommunen og fylkeskommunen.

– Men det er ikke den største utfordringa som er i Senja og regionen her, med tanke på både rassikring og fremkommelighet for næringstransport på veinettet, så er det mange større utfordringer vi tar tak i først og fremst.

– Samtidig jobber vi også med å se på tilstanden på brua, og hva som er nødvendig at utbedringer fremover.

Masternes Hanssen presiserer at tilstanden på brua er god i forhold til behovet.

– Nå er det opp til kommunen og se hva som er de største behovene; hva er man nødt til å gjøre noe med, og hva krever det av finansiering? Så vil man følge opp den diskusjonen utover våren.