Ny bru til 570 millioner kroner står klar – nekter å kvitte seg med den gamle

Striden står om hvorvidt gamle Tana bru skal vernes eller rives.

For mens både Statens vegvesen og Tana kommune tidligere har vært klare på at den gamle brua fra 1948 skulle jevnes med jorda, så har vegdirektør Ingrid Dahl Hovland, satt en kile i døra i 12. time.

Sent ute

Etter innspill fra interesser som vil beholde brua, har hun besluttet at Vegmuseet skal se nærmere på hvorvidt brua skal vernes. I tillegg har Riksantikvaren fattet interesse for gamlebrua, og om den skal vernes som krigsminne.

Grethe Vikane, avdelingsdirektør for samfunn, utvikling og klima hos Statens vegvesen, medgir at beslutningen kom lovlig sent.

– Vi burde nok gjort en tidligere vurdering av den, men vi har mange oppgaver og nå gjør vi det. Det er viktig at vi får kartlagt hvorvidt brua har bevaringsverdi, mens den fortsatt står der.

– Dyr forsinkelse

At prosessen med å få revet brua nå ikke bare blir satt på vent, men kanskje stoppes helt, har fått enkelte til å reise bust. Både blant innbyggere og politikere er det nå svært delte meningen om veien videre.

Siv Anita Biti-Helander i Tana Arbeiderparti mener en utsettelse av rivingen vil gi merkostnader, ettersom det er nå entreprenørene som har bygget nye Tana bru er på stedet, og kan sette i gang med rivejobben.

– Nå skal vegdirektøren tenke seg om og imens ruller pengene ut. Så de tankene hennes koster millioner, hevder Biti-Helander.

Hvem som får regninga er uklart

Hun synes det er meningsløst å bruke tid og ressurser på å ta vare på en gammel bru, samtidig som kommunen er sulteforet på midler til andre trafikksikkerhetsprosjekt.

– Vi kunne heller brukt de pengene til gang- og sykkelbane mellom Tana bru og Skippagurra.

Hun stiller et stort spørsmål med hvem som skal betale for vedlikehold av den gamle brua, som hun påpeker vil ha utgifter i mange tiår framover.

– Blir brua stående må Statens vegvesen ta regninga. Det må ikke være Tana kommune.

Grethe Vikane i Statens vegvesen kan ikke forskuttere hvem som får regninga, om brua skulle vise seg verneverdig.

– Det må vi ta når den tid eventuelt kommer, sier hun.

Arbeidet med å finne ut om brua skal vernes eller ikke, håper hun skal være ferdig på denne sida av nyttår.

• Diskusjonen gikk også for flere år siden: Tanaværingene vil bevare gamlebrua: – Den er sjela vår

Historisk verdi

Børre Steinar Børresen i Tana Venstre mener Arbeiderpartiet opptrer historieløst når de ikke vil ta vare på gamle Tana bru.

Børresen minner om at brua representerer et krigsminne, et veiminne og et etterkrigsminne.

Dette begrunner han med at brua var den lengste hengebrua over elv da den var farbar ved årsskifte 1943/44 og frem til den ble sprengt 5. november i 1944.

– Brua er og et veiminne, ettersom Tana bru sluttførte Norges lengste riksvei fra Oslo til Kirkenes.

Venstre-lederen mener også at brua er et symbol på seieren over nazistene og gjenoppbygginga av Norge og Finnmark. Dette fordi startskuddet for gjenoppbygginga av Finnmark startet med nettopp Tana bru.

– Det kan ikke bli et større minne om seieren over nazismen, enn å ta vare på gamle Tana bru.

– Vi ønsker utvikling. Det får vi ved å gå fremover, ikke ved å låse oss fast i fortida, sier Biti-Helander.

Børresen mener det er fullt mulig å se fremover, selv om man tar vare på fortidsminner.

– Vi er helt enig i at vi trenger utvikling, inkludert gang- og sykkelsti. Nå har vi entreprenøren på stedet og dermed har vi alle muligheter for å sette i gang med dette.