Hopp til innhold

Kunstig intelligens skal forutsi strømbehovet

På Senja møtes næringsliv, universitet og lokalbefolkningen gjennom energikaféer. Det har ført til innovasjon – og en mulig løsning på fremtidens strømbehov.

Batteri Senja, Senja Smart

STRØMFORSYNING: Batterier skal forsyne det sårbare strømnettet med ekstra strøm. Batteriene på bildet er satt opp på Husøy, og vil settes i drift til våren.

Foto: Johannes Fjell Hojem

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

På Senja er den store sjømatnæringen avhengig av at strømnettet fungerer. Tidligere har fiskeriene på øya tapt millioner fordi strømnettet har brutt sammen under uvær.

Nå kan løsningen komme gjennom prosjektet Smart Senja. Det er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Troms Kraft-konsernet, en rekke teknologibedrifter og lokalsamfunnet.

I påvente av å bygge et nytt og kostbart strømnett på den værutsatte øya, kan maskinlæring gjøre det gamle nettet bedre og mer stabilt. Maskinlæring, som er en spesialisering innen kunstig intelligens, gjør det nemlig mulig å forutsi strømbehovet.

Det gjøres ved å putte værdata, strømforbruk og tidligere feilmeldinger inn i et komplekst system der alle tallene blir analysert av maskinene.

– Vi bruker både lineære og ikke-lineære modeller for å gjøre nettet smartere, sier UiT-professor i fysikk og teknologi Matteo Chiesa.

Sammen med stipendiat Odin Foldvik og Filippo Maria Bianchi har han utviklet metoden som kan spare næringslivet for milliontap.

– Du taper produksjonstid, som igjen fører til tapte inntekter. Derfor er dette viktig for næringslivet og hele samfunnet, sier Matteo Chiesa.

Matteo Chiesa

– Når alle aktørene samarbeider, blir det enklere å skape innovasjon som fører videre, sier Matteo Chiesa ved UiT.

Maskinlæringen kan også brukes til å hente reservestrøm fra to store batterier. Batteriene er plassert på Husøy og Senjahopen, og settes i drift i løpet av våren. Det skal sikre god strømkvalitet til fiskerinæringa, som er en av bærebjelkene på Norges nest største øy.

Arrangerer energikaféer

Smart Senja-prosjektet skiller seg fra andre teknologiprosjekter på flere måter.

Én ting er bruken av kunstig intelligens, det andre er bruken av lokalbefolkningens intelligens.

Fordi det dårlige strømnettet har vært et problem i en årrekke, ville de tre forskerne ved universitetet høre hvordan lokalbefolkningen opplevde forstyrrelsene.

– Da vi snakket med folk, oppdaget vi at forstyrrelsene skjedde når det blåste ute. Det blinket, men de som leverte strøm, var ikke klar over at det var flere hendelser som forstyrret strømmen, sier Chiesa.

Prosjektleder Julien Moisan i nettselskapet Arva, tidligere Troms kraft nett, er enig i at befolkningens innspill var verdifulle.

Julien Moisan i Arva, tidligere Tromskraft Nett

– Vi er veldig spente på hvordan løsningen vil fungere, sier Julien Moisan i nettselskapet Arva.

Foto: Berit Kristoffersen

– Energikaféene er en innovasjon i hvordan vi samarbeider med lokalsamfunnet. Da prosjektet startet, var det et fint diskusjonsforum for å få innspill, sier Moisan.

Han sier at de har fått mange tilbakemeldinger. Løsningen er foreløpig ikke tatt i bruk, men testes ut parallelt.

– Vi håper å ta det i bruk snart, for vi ser at fiskerinæringen i noen tilfeller får dårlig kvalitet på strømmen slik at hele produksjonslinjen stanser opp, og det ønsker vi selvsagt ikke.

Han forteller at erfaringer og teknikker fra Smart Senja kan brukes til andre grønne prosjekter. For eksempel på Svalbard, hvor de går fra kull til andre energikilder.

– Det er mange aktører og mye som skjer relatert til det grønne skiftet. Vi har ferger som skal gå på hydrogen og hybridfiskeribåter som trenger lading. Og vi som nettselskap er opptatt av å lage gode løsninger for å utnytte nettets kapasitet på nye måter. Vi skal få til det temposkiftet som trengs, og der skal Smart Senja gi oss noen av verktøyene vi trenger, sier Julien Moisan i Arva.

Kan brukes flere steder.

Målet er at erfaringene fra Smart Senja også kan brukes andre steder med kapasitets- og spenningsproblemer. Det er flere kystkommuner i resten av fylket, i Nordland og ellers i landet som opplever lignende utfordringer i nettet.

Spesielt skjer det i områder hvor fiskeindustrien har blomstret og vokst raskt, uten at strømnettet har blitt utvidet til å ta tåle en større belastning. Eller steder hvor moderne apparater som for eksempel elbil-ladere, varmepumper og induksjonsovner trekker mye strøm på et lavspenningsnett.

UiT jobber derfor tett med andre grønne prosjekter i Berlevåg, Øst-Finnmark og Lofoten.

– Det er mange nye problemstillinger som har kommet opp. Odin, som tar doktorgrad innen fornybar energi, har også en bistilling i kraftselskapet, slik at han kan være mer til stede hvor problemet skjer, sier Matteo Chiesa.

Han er veileder for Odin Foldvik og syns det er «ekstremt spennende at universitetet får lov til å være med på å løse ekte problemer».

– Teknologien er tilgjengelig. Vi har solkraft og vindkraft, men implementeringen av teknologien krever vanvittig mye. Det grønne skiftet kommer med en kostnad, og det må vi være klar over.