Han mener de jobber med energiløsningen klimaet trenger. Men regjeringen vil ikke snakke om det

Forskere har satt mer fokus på fusjonsenergi, både i Norge og internasjonalt. Naturens egen energikilde kaller de det. Men Olje- og energidepartementet vil ikke diskutere løsningen.

Odd Erik Garcia

STERK I TRUA: Professor Odd Erik Garcia, leder for DYNAMO-senteret ved UiT Norges arktiske universitet, mener fusjonsenergi kan vise seg å bli svært viktig i kampen for å redde klimaet.

Foto: Petter Strøm / NRK

– Fusjonsenergi bygger på de samme prosessene som vi finner i sola og i alle andre stjerner i universet. Det er naturens egen energikilde og grunnlaget for alt liv på Jorda. Det vil være den ultimate energikilden, hvis vi får det til å funke, sier professor Odd Erik Garcia, leder for DYNAMO-senteret ved UiT Norges arktiske universitet.

Diskusjonen rundt hvor vi skal få strøm fra uten å påvirke klimaet har pågått lenge. Vindkraft har lenge vært nevnt som en bærekraftig og naturlig løsning i Norge. Men de siste årene har motstanden mot slike kraftverk økt. Vi snakker om vannkraft og vi snakker om solenergi.

Nå mener altså Odd Erik Garcia at det er på høy tid at vi også begynner å snakke om fusjonsenergi igjen.

Lørdag var han gjest i Helgemorgen på P2 og NRK 1.

Odd Erik Garcia

STORE FREMSKRITT: Odd Erik Garcia ved UiT sier at de har gjort enorme fremskritt i forskningen på fusjonskraft.

Foto: Petter Strøm / NRK

– På UiT har vi ei forskningsgruppe som har jobbet med fusjonsenergi over lang tid. Vi er med i et stort internasjonalt samarbeid som blant andre inkluderer MIT (Massachusetts Institute of Technology), verdens ledende teknologiuniversitet. Det er økt satsing på feltet, som vil fortsette fremover, sier han.

Som et resultat av samarbeidet er selskapet CFS dannet. Et selskap som Equinor har kjøpt seg inn i.

Men først: Hva er egentlig fusjonsenergi?

– Ufarlig

Fusjonsenergi er en form for atomenergi. Men det er ikke den samme energien som de produserer på de eksisterende atomkraftverkene.

Den type atomenergi heter fisjonsenergi. Den går ut på å spalte store partikler, som uran. Under prosessen dannes det mye radioaktivt avfall. En utfordring er hvor og hvordan vi skal lagre dette skadelige avfallet. En annen utfordringen er risikoen for nedsmelting av anleggene, som i Tsjernobyl.

Fusjonsenergi baserer seg på at man smelter sammen lettere partikler, såkalte hydrogenisotoper. Denne prosessen skaper helium, et ufarlig stoff.

Råstoffene man bruker til fusjonsenergi finner vi rikelig og overalt i naturen, forteller Odd Erik Garcia.

– Den ene isotopen heter deuterium, og finnes naturlig i havvann. Den andre isotopen vi trenger heter tritium. Den kan vi utvinne fra et metal som heter litium, som finnes naturlig overalt i jordskorpa, sier han.

Det høres umiddelbart ut som noe du ikke bør prøve hjemme. Er det farlig?

Innsiden av en fusjonsreaktor

FUTURISTISK: Slik ser det ut på innsiden av verdens største fusjonseksperiment, Joint European Torus i England. Plasmaet sperres inne av sterke magnetfelt inni et smultringformet kammer.

Foto: EUROfusion

– Du lager jo en gass som skal varmes opp til 100 millioner grader, så det kan ikke gjøres hjemme. Vi snakker om store og kostbare reaktorer. Men det er ikke farlig på den måten at det har ingen av de problemene fisjonsenergireaktorer har. Du har ikke risikoen å få en løpsk kjedereaksjon, nedsmelting og utfordringene med radioaktivitet avfall.

Ifølge Garcia kan vi ved hjelp av et badekar med havvann og litiumet fra batteriet til en bærbar PC, produsere den energien en europeer bruker i løpet av et helt liv. Det tilsvarer å brenne 3.000 tonn olje.

– Fusjonsenergi har en enorm energitetthet. Derfor er det så mye internasjonal forskning for å få dette til, sier han.

Vil ikke diskutere

Flere store internasjonale prosjekter jobber nå for å realisere muligheten for å bygge reaktorer som kan produsere fusjonskraft.

Blant annet har de kommet frem til teknologi som gjør det mulig å bygge mindre og billigere reaktorer for denne type kraftproduksjon.

I tillegg til prosjektet ved MIT som Garcia og hans gruppe på UiT er med i, satser Iter-prosjektet, et fransk prosjekt, på å ha en prøvereaktor klar i 2033.

Men Olje- og energidepartementet ønsker heller å fokusere på andre energiformer. I en e-post til NRK skriver statssekretær Tony Tiller er at det ikke har vært en debatt i regjeringen rundt fusjonskraft på 50 år.

Ifølge Tiller vil de konsentrere seg om områder der Norge allerede har «et aktivt næringsliv og gode kunnskapsmessige forutsetninger».

– Vi tror de primære energikildene om 30 år vil være som i dag; vannkraft, vindkraft, muligens solkraft og hydrogen, skriver Tiller videre.

Du kan se hele svaret til Tony Tiller nederst i saken.

Statsekretær Tony Tiller (H) i Olje– og energidepartementet

ANDRE LØSNINGER: Tony Tiller i Olje- og energidepartementet mener vi heller bør satse på andre energiløsninger.

Foto: Høyre

Heller ikke Naturvernforbundet lar seg rive helt med av tanken om fusjonskraft.

– Vi håper at dette lykkes, men det er viktig at det ikke blir en sovepute, selv om det kanskje ligger nærmere frem i tid nå enn det har gjort tidligere, sier prosjektleder i Naturvernforbundet, Kjersti Album.

Hun mener vi må kunne fokusere på flere felt samtidig for å få redusere klimagassutslippene.

– Vi må gå i gang med tiltak nå. Og det må skje raskere enn det gjør. Vi må se på kombinasjonen av de mange løsningene vi allerede har. Ikke minst når det kommer til energieffektivisering og for å redusere forbruket vårt, sier hun.

– Jeg tror vi skal fortsette å forske også på fusjonsenergi, og håper det går bra. Men vi skal ikke sitte å vente på den ultimate løsningen.

Akkurat det er Odd Erik Garcia ved DYNAMO-senteret enig i.

– Vi må følge mange spor for finne løsninger for å redusere klimautslippene. Det er mange teknologier som trengs. Forhåpentligvis blir fusjon en av dem, og på lang sikt kan det være en fanatisk løsning på det store problemet.

Kjersti Album

IKKE OVERBEVIST: Kjersti Album i Naturvernforbundet mener vi ikke må legge alle eggene i en kurv, men satse på flere løsninger på klimakrisen, i tillegg til fusjonsenergi.

Foto: Naturvernforbundet