Fortsatt spor etter Tsjernobyl i 37 norske kommuner

– Hvem skulle trodd at ei lita nordnorsk fjellbygd kunne bli rammet av ei atomulykke i Europa. Over natta sto vi maktesløse, sier sauebonde Laila Hoff fra Hattfjelldal.

Hun er en av hundrevis av norske bønder og reindriftsutøvere som fikk kjenne Tsjernobyl-katastrofen på kroppen.

Og 33 år etter ulykken er det fortsatt ikke over.

Det vil ta flere tiår før den radioaktive forurensingen i utmark er så lav at det ikke lenger er nødvendig med tiltak for å redusere radioaktivitet i kjøtt og melk.

– Tsjernobyl-ulykken viser at matproduksjonen vår er sårbar. Det er skremmende sier Hoff.

Det radioaktive stoffet cesium-137 brytes ned svært sakte. Det finnes derfor fortsatt i jorda i områdene som ble berørt av Tsjernobyl-ulykken. Stoffet blir tatt opp av planter og sopp, som igjen blir spist av sau, rein og andre beitedyr.

– Vi regner med at mange bønder må leve med såkalt nedfôring i svært mange år til. Det betyr at dyrene må gis fôr uten radioaktiv forurensning før de kan slaktes, sier forsker Runhild Gjelsvik i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Dersom det radioaktive innholdet overskrider grenseverdien må bøndene utsette slaktingen til nivåene er gått ned.

Verdens verste atomulykke

Det var natt til 26. april 1986 at en tre år gammel reaktor ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i daværende Sovjetunionen eksploderte.

Enorme mengder radioaktive partikler ble ført nordover med vindstrømmer.

Værforholdene var slik at Norge var et av de landene utenom Sovjetunionen som fikk mest av det farlige nedfallet. Den radioaktive skyen dreide etter hvert vestover over Norge ved Lierne 28.–29. april.

Søndre Nordland, nord i Trøndelag og høyereliggende fjellstrøk i Oppland ble særlig hardt rammet. Men også områder i Hedmark og Buskerud merket nedfallet av cesium-137.

– Store mengder radioaktive stoffer regnet ned over Nord-Trøndelag, Nordland, Jotunheimen og Valdres. Mest falt det ned i områder hvor det regnet, forteller Gjelsvik.

Det radioaktive stoffet la seg over lav, vekster og vann. Derfor ble det bøndene og reindriftsnæringa som ble hardest rammet.

– Det første året ble alt kjøttet destruert. Det var ikke menneskemat. På det meste var dyr på nedfôring i 11 uker. Det var reinsdyr, sier Laila Hoff.

– Skremmende TV-serie

I HBOs nye, kritikerroste miniserie «Chernobyl» får TV-seerne et skremmende møte med Tsjernoby-katastrofen. Den tidligere sovjetiske statslederen Mikhail Gorbatsjov har uttalt at ulykken trolig var den egentlige årsaken til Sovjetunionens kollaps.

Den sovjetiske toppledelsen la katastrofen i mørke, og ute i verden ante ingen noe om hva slags drama som utspilte seg innenfor den sovjetiske grensa.

NRK Filmpolitiet kaller serien en «sabla god serie som treffer i fremtidsangsten» og gir den terningkast fem.

– For oss som ikke fikk med oss Tsjernobyl-ulykken i vår samtid, er dette en av vårens viktigste historietimer på TV, skriver anmelderen.

– Lav risiko for folk flest

Det er fortsatt strid om hvor mange som har mistet livet etter Tsjernobyl-ulykken. FN regner med at mellom 4.000 og 9.000 mennesker har dødd som en direkte konsekvens av atomulykken.

Strålevernforsker Brit Salbu ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet uttalte til TV-programmet Folkeopplysningen at det kun er dokumentert at mellom 85 og 90 døde av direkte stråling i Tsjernobyl.

Miljøorganisasjoner opererer med dødstall på over 100.000.

Stråling fra radioaktive stoffer kan øke risikoen for å utvikle kreft, og risikoen øker med stråledosen. Risikoen for helseskader som følge av Tsjernobyl-ulykken er svært lav for folk flest, ifølge forsker Runhild Gjelsvik.

– Det ble det tatt grep for å hindre forurensing i kjøtt og melk. I tillegg ble det lagt ned forbud mot å fiske ferskvannsfisk i de mest utsatte områdene.

Myndighetene innførte grenseverdier for radioaktivt cesium i ulike matvarer og utarbeidet også egne kostholdsråd for de som spiser mye reinsdyrkjøtt eller sanker mye fra naturen i forurensede områder.

Sauebonden i Hattfjelldal føler seg ikke helt overbevist om at atomulykken ikke har fått konsekvenser.

– Jeg er ingen lege, men det er mange krefttilfeller blant dem som jobber i reindrift. Grenseverdien for omsetning av sauekjøtt er 600 becquerel. I reinkjøtt er grensen på 3000 becquerel. Det kan jo ha en sammenheng, sier Hoff.

Runhild Gjelsvik forklarer forskjellen mellon reinkjøtt og sauekjøtt slik:

– Fordi folk flest spiser kun små mengder reinkjøtt, er grenseverdien for radioaktivt cesium i reinkjøtt til omsetning høyere enn i de fleste andre matvarer. Vi har ikke sett noen negative effekter for miljøet ved de nivåene av radioaktiv forurensing som finnes i Norge, sier hun.

• Her finner du mer informasjon om radioaktiv forurensing i mat
• Her finner du mer informasjon om radioaktiv forurensing av miljøet

Går sakte, men sikkert ned

Selv om Tsjernobyl-ulykken fortsatt skaper trøbbel, går det framover.

– Etter Tsjernoby måtte bønder i 147 kommuner i 12 fylker måle radioaktiviteten i sau og andre husdyr hver høst før de leveres til slakting. I dag er det bare 37 kommuner igjen, sier Runhild Gjelsvik.

Cesium-137 har 30 års halveringstid. Det betyr at kun halvparten er forsvunnet på fra norsk natur.

– Nå har det gått 30 år. Likevel er det nok radioaktiv forurensing i jorda til at nivåene i sopp og planter kan skape høye nivåer i beitedyr.

Soppår gir høyere radioaktivitet

Selv om det går nedover, skjer det stadig ting som gjør at radioaktiviteten i kjøtt og melk fra dyr i utmarksbeite i Nordland, Oppland og Trøndelag går opp.

Det skjedde i 2018 da verdiene plutselig ble doblet. Årsaken var et usedvanlig godt soppår.

Sopp har evnen til å ta opp mye radioaktivitet – opp til 1000 ganger mer enn gress og planter. Sju år etter ulykken ble det gjort målinger i en rødbelte slørsopp fra Lierne i Nord-Trøndelag på 68.000 bequerell, som er måleenheten for aktivitet av et radioaktivt stoff.

Det ble også gjort målinger på rimsopp fra Lierne og Øystre Slidre i Oppland i 1991 som hadde maksverdier på over 40.000 bequerell per kilo.

– De siste årene har det vært målt maksverdier i rimsopp fra disse stedene på over 7.000 Bq/kg. Rimsopp er en radioaktiv versting siden den tar opp mye radioaktivt cesium fra jorden, sier Gjelsvik.

Det har gått 33 år siden deler av Norge ble forurenset av radioaktive stoffer fra Tsjernobyl.

Den langsiktige utviklingen viser en nedgang i antall sauer med for høye nivåer av cesium-137 i kjøttet. Det er likevel store variasjoner fra år til år , og flere steder vil det være behov for kontroll og tiltak i mange år framover, sier Runhild Gjelsvik i direktoratet.

Sauebonde Laila Hoff ser ikke bort fra at det gjelder hennes egen hjemkommune. Selv er det flere år siden det ble målt radioaktivitet i hennes sauer. Det er hun sjeleglad for.

– Det var den beste nyheten vi kunne få. Som bonde og matprodusent ville det vært utenkelig å markedsføre kjøtt fra rene, norske fjellbeiter dersom det hadde inneholdt radioaktive stoffer.

• Les også: Livet med Tsjernobyl
• Les også: Ofret livet for Tsjernobyl-bilder

• NRK gjør oppmerksom på at artikkelen er endret etter at den først ble publisert 4. juni. Blant annet har vi lagt til en forklaring om hvorfor grenseverdiene for becquerel-nivå i sauekjøtt og reinkjøtt ikke er det samme. Vi har også bygget ut faktaopplysningen om høyt becquerel-nivå i sopp i Lierne i Trændelag i 1991.