– Det kom ikke akkurat som lyn fra klar himmel, sier sysselmester på Svalbard, Lars Fause.
Han snakker om Russlands invasjon av Ukraina. For allerede dagen før var norske myndigheter på Svalbard forberedt på hva som skulle skje 24. februar 2022.
Sysselmesteren var godt brifet gjennom de sentrale myndighetene i Politiets sikkerhetstjeneste (PST).
– Vi visste vel oppe på Svalbard at dette ville skje allerede kvelden før, og var rimelig sikker på at det ville komme en invasjon av Ukraina, forteller Fause.
Dette er til nå ukjent informasjon, og sier noe om usikkerheten for uro på øygruppa.
Uro i Barentsburg?
– Etter beredskapsrådet måtte vi begynne å tenke litt mer langsiktig, og vi var jo veldig usikker på hvordan denne krisa ville ende.
Å vite at Russland skulle invadere Ukraina, og når det kom til å skje, var viktig informasjon for ledelsen på Svalbard.
For selv om Barentsburg er bygget på norsk jord, er dette i praksis en russisk by. Bakgrunnen er at det er det russisk statseide gruveselskapet Trust Arktikugol som har bygget opp samfunnet der etter Sovjetunionen overtok kullgruvene der for 90 år siden.
Tidligere var 70 prosent av befolkningen i byen ukrainere, resten russere. Nå har flere av de ukrainske statsborgere flyttet til Longyearbyen eller andre steder i verden. De som er igjen, oppfattes å være tro mot det russiske regimet, ifølge Fause.
Barentsburg står på Norsk jord, men styres i praksis av Russland. Bildet viser russiske generalkonsulatet i Barentsburg.
Foto: Ida Louise Rostad / NRK– Det vi fryktet mest var at det ville bli uro i Barentsburg. Det kunne oppstå uenigheter og konflikter i det samfunnet, sier sysselmester Fause.
I tillegg fryktet de uro og konflikter i Longyearbyen, hvor det da bodde 43 innbyggere med ukrainsk statsborgerskap og 59 med russisk statsborgerskap.
– Det var veldig viktig å opprettholde egen beredskap, så vi hadde kapasitet til å håndtere oppdraget så langt ut i krisespekteret som mulig. Blant annet med helikoptre, fartøy og politimannskap, forteller Fause.
Alliert info
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, forteller at det ikke er rart sysselmesteren kunne ha en formening om det ville skje en invasjon.
Han viser til at flere vestlige stater, spesielt USA og Storbritannia, hadde kjennskap til invasjonen i forkant.
Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth, forteller at flere vestlige stater hadde kjennskap til invasjonen i forkant.
Foto: Dan Henrik Klausen– Man blir mer og mer sikker når invasjonstidspunktet nærmet seg. Få dager før var man helt sikker, sier Røseth.
Informasjonen fra de andre vestlige landene ble gitt videre til Etterretningstjenesten i Norge. De informerte PST, som videre informerte sysselmesteren.
– Så dette er informasjon som etterretningstjenestene i vesten har kjent til over tid. Det er klart man blir, forklarer Røseth.
NRK har vært i kontakt med justisdepartementet, som ikke ønsker å kommentere saken.
Spent situasjon
15 måneder etter invasjonen er situasjonen på øya er spent, spesielt i Barentsburg.
– Det har blitt meldt inn noen episoder med uro, men i grove trekk opplever vi det sånn at de som er i Barentsburg er tro mot det russiske regime, sier Fause.
For mens store deler av verden har kuttet sin kontakt med Russland, er sysselmesteren en av få som fortsatt har kontakt med russiske myndigheter.
– Vi har opprettholdt kontaktmøtene med Trust Arktikugol som før, med det unntak at sosiale arrangementer har utgått, forteller sysselmesteren.
Han beskriver dagens kommunikasjon som like god som før invasjonen.
Likevel har sysselmesteren økt tilstedeværelsen i byen.
– I stedet for å være der en gang i måneden, er vi der med politimannskap hver 14 dag, sier Fause.
Du kan høre mer om dette og lære mer om Svalbard, i programmet ‘kokepunkt Svalbard’ som går direkte på NRK P2 klokka 10.00, 29. mai. Eller du kan høre det når du vil i NRK Radio.
