Hopp til innhold

Seks år igjen med «urettferdige» strømpriser

Fra 2030 vil en varm dusj eller en runde med tørketrommelen koste det samme om du bor i Karasjok eller i Oslo. Den ulike strømprisen mellom nord og sør er snart en saga blott.

Kvinne som dusjer

Fra 2030 vil det koste det samme å holde seg ren for folk i nord som i sør.

Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

Det bekrefter analytikere NRK har snakket med.

– De nærmeste årene vil prisen ligge på 50–60 øre i snitt per kilowatt time, mens den mot 2030 vil stige mot rundt 80 øre, sier Marius Holm Rennesund i Thema consulting.

Sett bort ifra de siste årene er dette betydelig høyere enn det nordmenn har vært vant med gjennom tidene.

– Historisk sett har folk i hele landet hatt ganske like priser, rundt 40 øre i snitt, mens man de siste årene har sett store variasjoner, sier Holm Rennesund.

Analytiker og partner Marius Holm Rennesund holder foredrag for journalister om kraftmarkedet.

Analytiker og partner i Thema consulting, Marius Holm Rennesund, sier at strømprisene vil utjevnes og stabiliseres på et høyere nivå enn vi er vant med historisk sett.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Strømprisene nærmer seg hverandre

De største variasjonene så man i 2022, da strømkunder sør i landet på det meste måtte betale over 10 kroner kilowatt per time (kWh).

Folk i Nord-Norge har derimot svømt i overskuddskraft, og har til tider fått betalt for å ta seg et varmt bad.

Men den tid er definitivt snart forbi, mener Lene Hagen i analysebyrået Volue.

Lene Hagen

Lene Hagen i Volue legger denne uka frem langtidsprognoser for hvordan forbruk av strøm og strømpriser vil være.

Foto: Volue Insight

Volue legger denne uka frem sin langtidsanalyse, som tar for seg kraftmarkedet i Europa og Norden i sin helhet frem mot 2050.

Når det gjelder de enorme prisforskjellene man har sett mellom nord og sør i Norge de siste to årene, vil dette utjevnes mot 2030 og videre, sier Hagen.

Årsakene til det er flere.

Hagen trekker frem det grønne skiftet, der både norsk sokkel, transportnæringer og annen industri skal elektrifiseres.

– I tillegg forventes etablering av ny industri, særlig i nordlige områder, som vil trekke opp forbruket og dermed være prisstyrende, sier hun.

Innesperret kraft

En årsak til at forskjellene har vært store mellom nord og sør er at overskuddskraft i Nord-Norge ikke har funnet veien sørover, på grunn av manglende nettkapasitet.

Dette vil kunne endres ved å styrke nettutbyggingen i Nord-Norge. Et område regjeringen har fullt fokus på.

Les også Sp sier nei til elektrifisering, men byggingen av kraftlinjen er allerede ute på anbud

Repparfjorden i Finnmark. Her kan en ny kraftlinje til gassanlegget på Melkøya bli bygd, men Senterpartiet vil nå sette ned foten.

I Nord-Norge er det gode overføringsforbindelser til Sverige. Det har ført til at Nord-Norge har nytt godt av strøm fra særlig vindkraft på svensk side.

– At strømmen i nord akkurat nå er dyr skyldes lite vind, svært lave temperaturer, varierende utfall av kjernekraftproduksjon i Sverige og Finland, samt redusert produksjon ved et kulldrevet kraftverk i Finland, sier Hagen.

I fremtiden vil ikke svenske vindkraftverk være like saliggjørende for nordnorske forbrukere. Det mener Marius Holm Rennesund i Thema consulting.

Han forteller at også i Sverige jobbes det med å forbedre overføringskapasiteten mellom nord og sør.

– Det betyr at mer av overskuddskrafta i Nord-Sverige vil sendes til store byer i Sør-Sverige. Dette vil igjen påvirke prisene i Nord-Norge, sier han.

Usikker havvind

En faktor som skaper usikkerhet og varierte priser i noen år fremover er vindkraft, og særlig havvind. Dette gjelder ikke bare det norske markedet, men og i Norden og i Europa.

Årsaken er at havvind har vist seg å være dyrere å igangsette enn det aktørene hadde sett for seg. En relativt umoden teknologi, økte kostnader og høyere renter påvirker bildet, mener Holm Rennesund.

– Her må myndighetene vurdere om de skal øke støtten slik at flere prosjekter kan realiseres, sier analytikeren.

Les også Advarer om ny Fosen-sak i Finnmark

Reinflytting Nussir

Når det gjelder landvind er det heller ikke bare å tute og kjøre.

– Usikkerhet i forhold til beskatning av vindkraft på land, og motstand fra flere hold, kan skape usikkerhet i markedet og gjøre investorer usikre, mener Lene Hagen.

Samtidig minner hun om at interessen for vindkraft på land er stor.

Les også Har langt fleire kraftprosjekt enn det er plass til i straumnettet

Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.

Prisen å betale for klimaet

Selv om folk sjelden er glad for dyr strøm, er det prisen å betale for det grønne skiftet. Det mener både Holm Rennesund og Lene Hagen.

– I fremtiden tror jeg vi forbrukere vil være mer fleksible og bevisste med tanke på hvor mye strøm vi bruker, og når på døgnet vi bruker strømmen, sier Hagen.

I disse dager pågår klimatoppmøtet i Dubai. Her diskuteres den dystre klimaforverringen i verden.

Les også Kraftig økning i CO₂-utslipp i år

Til tross for rekordstor økning i fornybar energi, har utslippene fra kull, som her i tyske Niederaussem, fortsatt å øke i år.

Under møtet denne uka kom det frem at verden trolig ikke klarer å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen med 1,5 grader.

– Når det gjelder forbruk av kraft og dyrere energipriser er det kanskje verdt å ta innover seg hva som står på spill, sier Marius Holm Rennesund.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark