Her blødde 150 soldater neseblod på én måned – nå skal Forsvaret forske på hvorfor

Rundt 150 soldater fra militærleiren Skjold i Troms-kommunen Målselv rapporterte om neseblod med ukjent grunn i januar.

Hver soldat som blør neseblod uten kjent årsak skal rapporteres.

Forsvaret skal bruke rapportene som samles inn til å forske videre på hvorfor problemet oppstår.

– Vi får nå langt bedre kunnskap om omfanget og eventuelle årsaksforhold. Med svarene kan vi avkrefte eller bekrefte hypoteser. Og vi kan gjøre målrettede tiltak, sier oberstløytnant Lars Fossberg, nestkommanderende i trenregimentet i Hæren.

Soldatene må på sykestua

Soldatene må til sykestua for å oppgi hvor i nesa de blør fra og hva de har gjort den siste tida. De må svare på om de har vært ute i lave eller høye temperaturer den siste tida og rapportere aktivitetsnivå sitt.

Den tette oppfølginga av soldater med tilfeller av neseblødning uten kjent grunn kommer etter at det ble varslet om rundt 150 tilfeller på fire uker i vinter. De fleste av tilfellene ble meldt fra soldater som bodde på kasernen Sannan i Skjold leir i Målselv.

Nå er situasjonen bedre.

– Det er fortsatt noen tilfeller, men det er mye færre enn i vinter, sier hovedtillitsvalgt i Hæren, Viktor Sebastian Seljevold Fladmoe.

Hæren kan informere om at det siden i mars er registrert fire nye tilfeller i Skjold leir.

– Ingen av dem har bodd på kasernen Sannan, sier Lars Fossberg.

Ser på mer enn inneklima

Skjold leir er ikke den eneste militærleiren hvor det har vært tilfeller av neseblod. Blant annet er det kjente tilfeller ved Porsangermoen, Kirkenes og Bodø fra tidligere.

Derfor er en rekke av Hærens leirer med i forskningsarbeidet. De ser på flere faktorer enn kasernene og inneklimaet.

– Vi med flere leire for å ha et sammenligningsgrunnlag. Vi har militærleirer med nye kaserner og noen med eldre. Vi har også soldater som er i nye og eldre kjøretøy. Vi ser på de ulike miljøene soldatene utsettes for, forklarer Fossberg.

Gruppa som nå setter soldatenes neseblod under lupa består av Forsvarsbygg, Hæren, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets vernetjeneste. De er i startfasen, og foreløpig er det ikke bestemt hvor lenge forskningsprosjektet skal pågå.

Håper på midler til renovering

I vinter ble situasjonen med ansett som akutt, og det ble iverksatt flere strakstiltak. Blant annet ble det gått fra seks til fire soldater på hvert rom i kasernen. Det ble også bestemt at alt av klær og utstyr ikke skulle oppbevares på rommene.

Hovedtillitsvalgt Fladmoe sier de er glad for at tilfellene med neseblod har blitt langt færre.

Han er tydelig på at soldatene likevel ønsker forskningsprosjektet velkommen.

– Vi har dempet symptomene med å gjøre endringer, men problemet med dårlig luft og gamle kaserner er der fortsatt.

Han håper derfor at det settes av penger til opprusting av eldre kaserner når forsvarssjefen senere i vår skal legge fram sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret.