Helse Nord gjør sommerkutt i rustilbudet: Fagfolk frykter folk skal dø

Enn så lenge oppholder pasientene på rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge sin avdeling Rusbehandling Ung seg bak åpne dører.

Det skal de ha gjort seg fortjent til etter å ha vært gjennom avrusning. Nå følges de videre opp medisinsk, og for å lære å tenke på andre ting enn neste skudd.

Men for noen dager siden fikk fagutviklingssykepleier Jørgen Arntzen beskjed om at avdelingen, som behandler unge pasienter mellom 18 og 32 år fra hele Nord-Norge, slås sammen med lukket avdeling på Åsgård i Tromsø.

– I forhold til sommertid så vet vi at innenfor rusfeltet er det høyere risiko. Det er flere som ruser seg, og det er også mange som ikke har boplass og ikke får den hjelpen de trenger, sier Arntzen.

Han frykter det kan føre til flere dødsfall på grunn av overdose i sommer.

– Det er risiko for å dø uansett når man er rusmiddelavhengig. Men når man ikke har et behandlingstilbud å gå til, så vil det øke risikoen, sier han.

Det er Avrusing Tromsø og Rusbehandling Ung som skal ha samdrift i to måneder i sommer.

Frykter dødsfall

Psykisk helse og rusklinikken på UNN er fortsatt i gul beredskap på grunn av et kritisk høyt belegg ved flere seksjoner. I uka etter påske var det blant annet innlagt 60 pasienter på 45 plasser i akuttpsykiatrisk seksjon.

Klinikkledelsen har derfor valgt å slå sammen avdelinger i sommer for å flytte fagfolk inn i psykiatrien.

Det fører til at unge rusmiddelavhengige pasienter som er frivillig innlagt, blir låst inne på en liten avdeling med svært syke og abstinente pasienter.

I tillegg vil en slik sammenslåing bety at Rusbehandling Ung gjennom sommeren kun kan tilby fem pasienter rusbehandling, i motsetning til 15.

Enhetsleder Morten Leivseth ved rus- og spesialpsykiatrisk klinikk frykter det vil gjøre at pasienter avslutter behandlingen sin i en sårbar fase. Han deler Arntzens bekymring rundt sammenslåingen.

– Samdrift på sommeren og at avdelinger slås sammen er ikke uvanlig. Men det personalet her bekymrer seg for er at det er en veldig sårbar pasientgruppe som blir påvirka, sier Leivseth.

Frykter tilbakefall

Andreas Wahl Blomkvist er konstituert overlege i rus- og avhengighetsmedisin ved UNN, og leder av Foreningen Tryggere Ruspolitikks rådgivende fagkomité.

Han tror sammenslåingen vil gjøre tilbudet mindre fleksibelt.

– I rusbehandling er det ofte nødvendig med individuelle vurderinger og justeringer i behandlingen. Men når alle pasientene må være på en og samme avdeling, og dette er en lukket post, så blir tilbudet mindre fleksibelt, sier han.

Han frykter at det vil føre til at enkelte pasienter ikke får den behandlingen de bør få.

– I verste fall vil det kunne føre til at pasienter skriver seg ut og da står i høyere fare for å få tilbakefall til rusmiddelbruk og de konsekvensene det kan medføre, sier Blomkvist.

Føler seg ikke hørt

Tidligere i år lagde Leivseth en risikovurdering for å belyse risikoene ved å slå avdelingene sammen. For til jul opplevde de også å bli sammenslått.

– Vi har tatt med oss erfaringer derfra og prøvd å belyse utfordringer som kan komme, og hvordan det kan påvirke både førstegangspasienter og også ansatte gjennom sommeren, sier han.

Han opplever imidlertid at fagfolk og ansatte ikke blir hørt av ledelsen, og at avgjørelsen ble tatt uten at risikovurderingen ble lest først.

– Beslutningen var allerede tatt da vi la den på bordet, sier Leivseth.

– Nødvendig sammenslåing

– Det er viktig at de ansatte er delaktige og blir hørt i saker som berører ansattes arbeidsforhold og miljø. Ledelsen er opptatt av åpenhet og medvirkning i denne type prosesser. Det vil likevel være situasjoner hvor klinikkledelsen må ta beslutninger som alle ikke nødvendigvis vil være enige i.

Det sier klinikksjef Eirik Stellander ved psykisk helse og rusklinikken ved UNN. Han sier sammenslåinga er nødvendig for å kunne opprettholde et forsvarlig akuttilbud innenfor rusfeltet.

Ved å slå avdelingene sammen, vil de også kunne opprettholde et tilbud for unge pasienter med rusproblemer.

– Klinikkledelsen mener det ikke er grunn til å tro at sammenslåing av enheter og omdisponering av helsepersonell vil føre til alvorlige pasientskader eller hendelser. Men jeg deler også bekymringene for at de grepene vi tar vil medføre en redusert tilgjengelighet for enkelte pasienter, sier Stellander.

Ifølge klinikksjefen er det ikke sykehusets krevende økonomiske situasjon som er årsaken til sammenslåinga. Den er en konsekvens av økt beredskap, en over tid svært krevende driftssituasjon, høyt sykefravær og mangel på helsepersonell.

Stellander sier det er vurdert nødvendig å styrke døgnkapasiteten i psykisk helsevern i Tromsø i tre uker, noe som kan føre til stenging av Rusbehandling Restart i disse ukene.