Forsvaret bedøver levende griser for å operere på skuddsår

Forsvaret bedøver, skyter, opererer og avliver griser for å trene på førstehjelp og kirurgi. Metoden får kritikk av dyrevernsorganisasjonen Noah.

Kirurgene i Forsvarets sanitetsbataljon opererer en levende gris som er påført skuddskader.

Kirurger i sanitetsbataljonen opererer levende griser fordi de mener det ikke finnes bedre alternativer.

Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK

På Porsangmoen i Finnmark denne uken utføres trening med levende vev, eller «live tissue-training» der griser benyttes. Dette for at kirurger i sanitetsbataljonen skal få relevant erfaring.

Forsvaret har drevet med slik trening siden år 1977, og slik trening gjennomføres omtrent én gang annethvert år.

Under øvelsen denne gang var det fire griser som måtte bøte med livet.

Grisene brukes fordi det ikke finnes en god nok erstatning, ifølge overlege Steinar Havik. I tillegg sier han at grisen er nokså lik mennesker på noen områder.

– Dette er den eneste måten man kan trene på den type skader. Det finnes ingen modeller som gir en relevant trening på slike kirurgiske prosedyrer, sier han.

Havik jobber til daglig ved St. Olavs hospital i Trondheim i tillegg til det kirurgiske laget i sanitetsbataljonen.

Overlegen mener trening med levende vev ikke bare har militære formål. Alle kirurgene i Forsvaret har nemlig sivile jobber til daglig.

– Dette er med på å trene opp ferdigheter som kommer samfunnet til gode. Det gjør at sjansen for å overleve en alvorlig ulykke, om man kommer inn på et sykehus, øker, sier Havik.

Steinar Havik, overlege i ortopedi, jobber på St. Olavs hospital og overlege på det kirurgiske teamet i sanitetsbataljonen

Overlege Steinar Havik sier at erfaringen de får på den militære øvelsen er direkte overførbar til sivile sykehus.

Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK

Grisene legges i narkose

Grisene legges i narkose før den blir påført skuddskader. I dette tilfellet ble grisen skutt i låret og i magen. Deretter kommer et førstehjelpslag for å utføre livreddende førstehjelp. Etterpå evakueres grisen til feltsykehuset.

Der blir grisen tatt imot som en menneskelig pasient via undersøkelser, røntgen og blodprøver. Så tas det en beslutning på om «pasienten» trenger operasjon før den tas inn på operasjonsstuen.

Når kirurgene er ferdige med operasjonen, avlives grisen.

Ifølge veterinær i Forsvaret, Simen Forr Toverud, er dyrene under full anestesi fra start til slutt.

– De får en dose med en kombinasjon av flere medikamenter som gir full anestesi i løpet av en tre til fem minutters tid. Deretter følger vi med og sørger for at anestesien er like dyp gjennom hele gangen, sier han.

Toverud forteller at det eneste ubehaget grisen opplever, er stikket de får innledningsvis som kan sammenlignes med når mennesker får en vaksine.

– De er under full anestesi og analgesi, altså uten smerteopplevelse, gjennom hele forløpet, og avlives mens de ennå er under full anestesi, sier veterinæren.

Simen Forr Toverud, veterinær i Forsvaret, kontorsjef for dyrehelse og miljøvern hos veterinærinspektoratet som en del av Forsvarets sanitet

Simen Forr Toverud, veterinær i Forsvaret, forstår at bruken av levende dyr til kirurgisk trening kan skape reaksjoner. Likevel mener han det ikke finnes en bedre erstatning per i dag.

Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK

Uenig med Forsvarets argumenter

Leder i dyrevernsorganisasjonen Noah og veterinær, Siri Martinsen, mener Norge og Forsvaret henger etter når det gjelder forsøk på dyr.

– Vi synes det er ganske unødig at Norge fortsatt bruker levende dyr i operasjonstrening når mange andre land har gått over til å bruke modeller og dermed sparer forsøksdyr, sier hun.

Siri Martinsen, veterinær og leder av NOAH Norge.

Siri Martinsen, leder i Noah, gjennomførte veterinærutdanningen sin uten forsøksdyr som den første i Norge.

Foto: NOAH

Martinsen forteller at USA tidligere hadde samme praksis, men utfaset dem for lenge siden. Der brukes nå heller kompliserte menneskemodeller med blodgjennomstrømming.

Hun er uenig med overlege Havik om at det ikke finnes gode nok alternativer.

– Da har man rett og slett brukt feil alternativer til dyreforsøk. Studenter over hele verden bruker dyrefrie alternativer, så det er ingen grunn til at det norske forsvaret ikke skal kunne gjøre det, sier Martinsen.

Noah-lederen forstår at formålet er å redde menneskeliv, men at det ikke trenger å koste griseliv.

– De avanserte modellene skårer minst like bra, om ikke bedre, enn dyreforsøkene. Her redder man både menneske og dyreliv ved å bruke alternativer til dyreforsøk, sier hun.

Feltsykehuset til sanitetsbataljonen i Brigade Nord sett fra utsiden.

Feltsykehuset til sanitetsbataljonen fungerer som andre sykehus i praksis og har to operasjonssaler.

Foto: Eirik Sørenmo Påsche / NRK