Temperaturen øker – norsk torsk kan havne i Russland

Tonn på tonn med gytemoden skrei heises på land fra fiskebåtene.

Havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har i mange år vært tyngdepunktet for vinterfisket etter torsk.

Men noe skjer i havet, og dette merker fiskerne.

– Man ser nok en tendens til at en større andel av den gytemodne fisken ikke kommer så langt som til Lofoten, sier fisker Roger Hansen.

Han driver fiske ved Nordkapp på Finnmarkskysten. Det har han gjort i snart 40 år.

– I mars måned er det mye større andel gytemoden torsk på Finnmarkskysten, enn det var for 30 år siden, forteller Hansen.

Varmere hav

På Framsenteret i Tromsø er den nye direktøren ved Havforskningsinstituttet på sitt første offisielle besøk. Nils Gunnar Kvamstø har blant annet bakgrunn som professor i meteorologi.

Allerede på 90-tallet beregnet man hvordan havet ville bli varmere i fremtiden. Nå sier Kvamstø at de langt på vei fikk rett.

– Man blir sikrere. Når vi ser at vi i fortiden klarte å simulere noenlunde det vi observerer i dag, så tenker jeg at det er et godt tegn på at modellene våre er ganske gode.

Forskere ved Havforskningsinstituttet publiserte en studie i mars 2020. Den fikk ikke mye oppmerksomhet i media på grunn av koronapandemien.

Ifølge den kan dagens gyteområder for torsk være historie om 50 år.

I år 2070 mener forskerne det er sannsynlig at det er mer torsk ved Finnmarkskysten og Murmansk. Sistnevnte ligger i det nordlige Russland.

Temperatur er ett av sjekkpunktene for torsken når den skal formere seg. Lenger nord og øst vil vannet være kaldere enn lenger sør.

– Kan bli storpolitikk

Norske fiskerier gir en verdiskaping på 22,7 milliarder kroner, ifølge en rapport fra Nofima og Menon Economics.

Bare i Lofoten selger fiskerne skrei for en milliard kroner per vinter.

Om mer av torsken skulle havne over på russisk side kan det bli dragkamp om fiskekvoter.

Det tror Roger Hansen i Fiskarlaget Nord.

– Ja det blir jo storpolitikk. Det kan bli en ressursmessig diskusjon mellom Norge og Russland i forbindelse med at vi forvalter den norsk-arktiske torsken som en felles norsk-russisk bestand.

Men det er ikke bare klimaet som bestemmer fiskens vandring. Derfor kan man ikke slå fast med sikkerhet at den norske torsken blir russisk.

Direktør Nils Gunnar Kvamstø ved Havforskningsinstituttet sier det er en mulighet. Men at det avhenger av flere ting enn bare temperatur.

– Torsken skal også spise og ha bunnforhold som den skal kose seg med. Så det er litt andre faktorer som er i spill her.