Hopp til innhold

Norsk fisk får tilbake viktig miljømerke: – En gjenvunnet ære

Torsk, skrei og hyse har fått grønt lys for bærekraft like før det viktige vinterfisket setter i gang. Nå står det internasjonale markedet klart for å kjøpe norsk fisk igjen.

Torsk i kar.

LIKE BARN: Kysttorsken og skreien er til forveksling veldig like. Manglende kontroll var årsaken til at Norge i 2021 mistet bærekraftsmerket på torskefisk fanget innen bestemte områder.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

Norsk fisk har ofte et godt rykte på seg i utlandet, og særlig skreien pekes på av mange som en delikatesse.

Skreien er også kjent for å være blant verdens best forvaltede torskebestander.

Likevel har skrei, torsk og hyse fisket innenfor 12 nautiske mil i Norge, vært uten bærekraftsmerke i to år.

Årsaken var at skreien blandet seg med kysttorsk.

Siden den gang har Norges Fiskarlag jobbet på spreng for å få merket tilbake.

Og nå har de klart det.

Seniorrådgiver i Norges Fiskarlag, Tor Bjørklund Larsen.

– Jeg vil gå så langt som å si at hvis ikke norsk torsk kan sertifiseres som bærekraftig, hva slags fisk kan egentlig det?

Foto: Vibeke Myren / Norges Fiskarlag

– Det har vært den aller fremste prioriteten å gjenvinne det i den perioden som har gått, sier seniorrådgiver i Norges Fiskarlag, Tor Bjørklund Larsen.

Det var Fiskeribladet som omtalte saken først.

Ute i Europa stiller mange innkjøpere krav til at fisken skal være MSC-sertifisert, altså bærekraftsmerket, hvis de skal ta den inn i sine supermarkeder.

Men hva vil det si at fisken er bærekraftig?

Det handler blant annet om at fisket må være på et nivå som sikrer at det kan fortsette på ubestemt tid, og at bestanden kan forbli produktiv og levedyktig.

I tillegg skal fremtiden for mennesker som er avhengig av fiske for sitt leverbrød beskyttes.

– Kunne senke skuldrene

DNV, tidligere kjent som Det Norske Veritas, har hatt ansvar for prosessen med få MSC-merket på plass.

Den endelige rapporten skulle ligge ute i 15 virkedager hvor det var mulighet for å komme med eventuelle innsigelser.

Men det gjorde det ikke, og på tirsdag utløp fristen.

– Da kunne vi senke skuldrene.

Det sier Morten Hyldborg Jensen, som er administrerende direktør i Nordic Group. Selskapet er en del av Insula-konsernet som har hovedkontor på Leknes i Lofoten

Morten Hylborg Jensen, administrerende direktør i Insula
Foto: Sofie Retterstøl Olaisen / NRK

– For våre fabrikker i Finnmark har det stor betydning. Vi produserer torskefilet, seifilet og hysefilet som vi både bruker internt i Norge. Men vi eksporterer også en hel del produkter.

Da fiskerinæringen mistet sertifiseringen for hyse, torsk og skrei, stengte Sverige, Tyskland og Storbritannia døra for en rekke norske produkter fra blant annet Insula.

Men ifølge Jensen skal kundene ha strømmet til da sertifiseringen ble aktiv på onsdag.

– Jeg har solgt tre biler med fisk i dag på grunn av dette. Vi har allerede tatt de første ordrene, så det hadde umiddelbar effekt for oss.

– Nå kan all norsk torsk, skrei og hyse eksporteres til alle land igjen.

Les også Mener å ha avslørt fiskere: Fanger torsken nærmere land enn de rapporterer

Torsk i kar.

– Gjenvunnet ære

Også Tor Bjørklund Larsen er strålende fornøyd med å få bærekraftsmerket tilbake.

– Det er en milepæl å få det på plass, og jeg anser det også som litt gjenvunnet ære at skreifiske kan kalles bærekraftig i henhold til denne standarden.

Les også Den anerkjente skreien står i fare for å miste viktig bærekraftsmerke

Torsk

Utfordringen i 2021, var innblanding av kysttorsk i det tradisjonelle skreifiskeriet. Mens det ikke er tvil om at bestanden av skrei er bærekraftig forvaltet, er fagfolket mer i tvil om kysttorsken.

Men kysttorsken og skreien er veldig like. Det gjør at det fanges en del kysttorsk hvert år, i tillegg til skrei.

Da man for to år siden ikke hadde helt kontroll på hvor mye kysttorsk som blir fisket opp, røyk altså MSC-merket for den fisken som ble tatt innenfor 12 nautiske mil.

Forutsetningene for å få merket endret seg da Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) kom med et nytt råd.

Rådet gjorde at kysttorskbestanden passet bedre inn i MSC-standarden og passerte dermed med en knapp margin, forteller Larsen.

Fersk torsk i kar på Røst.
Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

Larsen mener det var svært viktig å få på plass sertifiseringsmerket slik at man kunne få eksportert fisken.

– Det er helt klart at det har vært ugunstig for en del aktører med en del produkter i en del markeder.

Mye arbeid gjenstår

– Med alle disse sertifiseringene ligger det et ganske sterkt element av kontinuerlig forbedring, så det er lite anledning til å lene seg tilbake, sier Larsen.

Sertifiseringen har gjort det mulig å selge norsk torsk på det internasjonale markedet.

Og Norges Fiskarlag kommer til å jobbe for å bevare merket.

– Det har vært et aktivt prosjekt som vi har jobbet hardt med, sier Larsen og fortsetter:

– Selv om det er gledelig å være i mål, så er det mye arbeid som gjenstår når det gjelder vanskelige spørsmål rundt kysttorsken og andre ting.

Men en ting er sikkert, mener Larsen.

– Nå har de i alle fall ikke dette å bekymre seg for. Nå kan norsk fisk stille likt i øverste klasse på eksportmarkedene.

Cecilie Myrseth foto Troms Arbeiderparti
Foto: Marta Hofsøy

– Gledelig

Hittil i år har Norge eksportert torskefisk for omtrent 16 milliarder.

Slike sertifiseringsprosesser er omfattende og her har næringen tydeligvis lagt ned et betydelig arbeid som anerkjennes av MSC.

Det skriver fiskeri- og havminister, Cecilie Myrset i en e-post til NRK.

Det er gledelig at torsk og hyse fanget innenfor 12-mila fra 62 grader og nordover har fått tilbake sertifiseringen før vinterfisket går i gang.

Myrseth understreker at forvaltningen av norske fiskebestander er basert på føre-var-prinsippet og vitenskapelig rådgivning.

Gjennom havressursloven er vi forpliktet til å innføre de reguleringer som er nødvendig for å sikre en bærekraftig beskatning av våre marine ressurser.