10. mai skal innbyggere i Alta ta stilling til hvilke av de to fylkene kommunen skal tilhøre ved en fylkesoppsplitting. Spørsmålet er ganske enkelt: Vil du at Alta skal være i Troms eller Finnmark?
– Jeg føler at jeg ikke har nok kunnskap om følgene av de to alternativene til å kunne stemme, sier Regine Karlsen Olsen (24) fra Alta.
Elev ved Alta videregående skole, Mathias Ödlund (17), er så usikker at han har bestemt seg for å la være.
– Jeg har ikke lest meg godt nok opp på saken, og mener derfor at min mening her ikke er særlig relevant, sier han.
Regine Karlsen Olsen (24) og Mathias Ödlund (17) synes de har for lite informasjon om følgene for Alta, til at de ønsker å delta i folkeavstemningen 10. mai.
Foto: Andre Bendixen / NRKDaglig leder i Alta næringsforening, Kjetil Kristensen, går enda lenger.
– Det er så usikkert at det nesten ikke er forsvarlig å gjennomføre en folkeavstemning. Det blir hipp som happ. Og følelsesstyrt, tror jeg. Og det trenger ikke nødvendigvis være det mest fornuftige, sier han.
– Jeg hadde bestemt meg for hva jeg skulle stemme, men nå er jeg ikke sikker lenger. Vi mangler rett og slett fakta i saken, sier daglig leder i Alta næringsforening, Kjetil Kristensen.
Foto: Stian Strøm / NRKOm Stortinget sier ja til å splitte storfylket Troms og Finnmark, vil den gamle fylkesinndelingen trå i kraft 1. januar 2024.
Å finne konsekvensene for de to alternativene har imidlertid ikke vært like enkelt. Et av de store spørsmålene er hva som vil skje med Distriktstilskudd Nord-Norge.
90 millioner i potten
Tilskuddsordningen er i dag delt i fire – Nord-Norge, Troms, Nord-Troms og Finnmark. I dag får Alta, som del av Finnmark, cirka 180 millioner kroner i tilskudd.
Om Alta havner i Troms, kan kommunen få samme tilskudd som Nord-Troms. Da vil beløpet halveres, til cirka 90 millioner.
– Dersom Alta søker om å bli en del av Troms, må det selvsagt gjøres en konkret vurdering av satsen for Alta i lys av inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet. Dette er en av flere konsekvenser som regjeringen vil måtte utrede, sier statssekretær i kommunal og distriktsdepartementet, Ole Gustav Narud (Sp) til NRK.
Samfunnsforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT, Jonas Stein, tviler på at politikerne tør å kutte 90 millioner kroner i tilskudd til Alta.
– Et kutt på 90 millioner kroner kan få store følger for velferdstilbudet i kommunen. Jeg tror derfor at den politiske beslutningen om å gjøre et såpas stort velferdskutt, som straff for at innbyggerne har valgt «feil», vil være vanskelig å ta. Jeg ser det egentlig ikke for meg, sier han.
Samfunnsforsker og førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT, Jonas Stein, tror det vil sitte langt inne for politikerne å kutte 90 millioner kroner i tilskudd til Alta.
Foto: Ida Louise Rostad / NRK– Skulle hatt flere svar
Ordfører i Alta, Monica Nielsen, skulle ønske at de før folkeavstemningen fikk en avklaring på hvordan det blir med tilskuddsordningen. Og andre viktige forhold, som videregående skole, helsetilbud og samferdsel.
Det har imidlertid ikke lyktes arbeidsgruppa å skaffe disse til veie.
– Vi har stilt en rekke sentrale spørsmål til fylket og regjeringen som vi ikke har fått svar på. Heller ikke kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har kunnet gi noen tydelige signaler, sier Nielsen.
– Hvis vi venter med å gjennomføre en folkeavstemning, så går toget for når Stortinget skal behandle søknaden om å splitte Troms og Finnmark. Vi ønsker å ha muligheten til å sende en søknad slik at Stortinget rekker å se disse to tingene i en sammenheng.
– Vi skulle gjerne hatt mer fakta på bordet før folkeavstemningen, men det lar seg ikke gjøre å få svar på de spørsmål vi ønsker, sier ordfører i Alta, Monica Nielsen.
Foto: Hanne Larsen / NRKFolkeavstemningen 10. mai er kun rådgivende. Kommunestyret har det siste ordet i om det skal sendes en søknad om fylkesbytte eller ikke. Kommunestyret vil behandle saken fredag 13. mai.
