Mener folkeavstemning i Alta er bortkastet tid

– Alta kan kjøre folkeavstemninger annenhver dag. De vil likevel få «nei» så det hyler etter i Stortinget, mener samfunnsforsker Geir Vinsand hos NIVI Analyse.

I løpet av året skal det etter planen avholdes en folkeavstemning i Alta der altaværingene får valget mellom Troms og Finnmark.

I en fersk spørreundersøkelse sier 48,6 prosent av altaværingene at de ønsker å tilhøre Troms. 45,9 prosent ønsker Finnmark.

Faller valget på Troms, vil Alta kommune sende en søknad til kommunaldepartementet om å få bytte fylke.

Meningsløst, mener Vinsand.

– Man ødelegger ikke et valgdistrikt til Stortinget gjennom folkeavstemninger i én enkelt kommune.

– Spill for galleriet

Vinsand mener flere av kommunene på Østlandet har en større mulighet til å få bytte fylke dersom de ønsker det.

– Alta er ikke en integrert del av Troms, til forskjell fra de kommunene på Østlandet som over tid har blitt en integrert del av nabofylket.

Det er ikke bare i Alta denne problemstillingen har dukket opp. Lier, Hole og Ringerike vil blant annet vurdere å slutte seg til Akershus dersom Viken ble oppløst framfor å gå tilbake til Buskerud.

Vinsand mener et spill om oppgaver, funksjoner og posisjoner er utgangspunktet for folkeavstemningen i Alta.

Men Stortinget vil aldri endre loven og omorganisere statlige tjenester på grunn av én enkelt kommune, mener han.

– Fordelingen av valgdistrikter og mandater står nedfelt i Grunnloven. Vi har i Norge ikke tradisjon for å endre slikt uten videre.

Vinsand påpeker at nye fylkesgrenser også vil føre til at en rekke statlige tjenester må omorganiseres. Det innebærer blant annet fylkesmannen, den sivile beredskapen, politidistriktene, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen og Sivilforsvaret.

– En folkeavstemning i Alta er med andre ord et spill for galleriet. Stortinget burde stoppet dette for lenge siden, mener Vinsand.

Alta-ordfører: – Lar oss ikke påvirke av forskere

Ordfører i Alta, Monica Nielsen (Ap), understreker at folkeavstemningen skal gjennomføres. Dersom altaværingene velger Troms, så vil det bli sendt en søknad om å bytte fylke.

Denne havner først hos kommunaldepartementet. Så er det Stortinget som har det siste ordet.

– Vi lar oss ikke påvirke av hva enkelte forskere måtte mene. Norske kommuner har jo i regelverket lov til å søke om å bytte fylke. Om altaværingene stemmer for Troms, så vil vi sende en søknad om dette, så får Stortinget behandle saken, sier Nielsen.

Ordføreren skal onsdag møte kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) og legge frem kommunen sin sak.

Stortinget har siste ordet

Gram vil ikke love at kommunene får muligheten til å skifte fylke.

– Det kan jeg ikke si noe om nå. Hvis en kommune skal bytte fylke, får det konsekvenser for det fylket du forlater og for det fylket som får en ekstra kommune, sier han til Aftenposten.

Kommunalministeren mener fylkesbyttet kan få betydning for valgkretsene til Stortinget og mandatfordelingen.

– Dette må vi gå igjennom på en ordentlig måte, så er det Stortinget som til slutt avgjør søknaden, sier Gram.

Opptil fem av de nye fylkene fra 2020 kan ende opp med å splittes igjen, ifølge NTB.

– Vi vektlegger de lokaldemokratiske hensyn sterkt. Det er derfor vi nå gir tvangssammenslåtte fylker og kommuner muligheten til å reversere dersom de ønsker det, sier Gram.