Folket skal bestemme hvilket fylke Alta søker seg til

Politikerne har sagt sitt, resten er nå opp til innbyggerne. En folkeavstemning skal avgjøre om Alta skal søke seg til Troms eller bli i Finnmark når storfylket deles i to.

Regionreform Troms og Finnmark

Nå er det klart: Det er opp til befolkningen i Alta å bestemme om Finnmarks mest folkerike kommune skal gå til Troms.

Foto: NRK

Finnmarks største by med drøyt 20.000 innbyggere kan bli en del av Troms fylke når storfylket Troms og Finnmark splittes opp.

Alta kommune grenser mot Troms, og tanken er dermed å rett og slett flytte den gamle fylkesgrensa.

Dersom folket vil det slik.

Nå har nemlig kommunestyret i Alta vedtatt at en folkeavstemning skal avgjøre spørsmålet.

– Tar altaværingene på alvor

– Dette er en sak som engasjerer veldig mange altaværinger. Det er det vi nå tar på alvor, sier ordfører Monica Nielsen (Ap).

Kommunen skal nå utrede om Alta er best tjent med å bli i Finnmark eller gå til Troms. Dette ønsker de å presentere til innbyggerne før de skal stemme over saken.

– Det som er viktig nå er at vi får et godt, faktabasert grunnlag i forkant av folkeavstemningen, sier Monica Nielsen.

Monica Nielsen (Ap) og Odd Erling Mikalsen (Frp)

Ordfører Monica Nielsen (Ap) og Odd Erling Mikalsen (Frp) ser ikke bort fra at de vil ta Alta med til Troms dersom fylkene oppløses.

Foto: Erlend Hykkerud / NRK

Hun har tidligere vært blant dem som har luftet muligheten for at Alta skulle se mot Troms. I dag vil ikke Nielsen svare på hvilket fylke hun mener Alta bør være en del av.

– Den prosessen vi setter i gang nå blir veldig viktig for meg og veldig mange andre når det gjelder hva vi skal bestemme oss for. Vi trenger mer fakta.

Alta har imidlertid allerede brukt tid og penger på å utrede spørsmålet. Rapporten som ble lagt frem i juni, konkluderte med at det beste ville være å beholde storfylket.

Nå som det blir oppsplitting mener kommunen altså at det trengs en ny rapport.

Ville ikke ha sammenslåing

I en folkeavstemning i 2018 svarte 87 prosent av dem som stemte i Finnmark nei til å bli en del av Troms fylke. Dette hjalp lite. 1. januar 2020 var sammenslåingen et faktum.

Men det er ikke alle som har mislikt tvangsekteskapet. I Alta har både politikere og innbyggere ment at det kanskje ikke ble så ille i det nye fylket som man hadde fryktet.

En rekke Alta-politikere har også vært tydelige på at de mener det vil være bedre for Alta å være en del av Troms enn Finnmark når fylket splittes opp.

Alta-politikernes frieri til Troms har imidlertid ikke falt i like god jord overalt.

Ronald Wærnes, ordfører i Båtsfjord (Sp) har tidligere uttalt at han opplever Alta-politikernes oppførsel som trist og egoistisk.

– Jeg er finnmarking

Også internt i Alta kommune er det motstand. Blant dem som ikke er gira på å melde overgang til naboen i sør er Tommy Berg (SV).

– Jeg er finnmarking. Etter mitt syn bør vi bli i Finnmark. Jeg tror Alta vil ha et større utviklingspotensial som motor i det nye Finnmark.

Tommy Berg og Kirsti Bergstø

Tommy Berg (SV) ønsker ikke at Finnmark skal søke seg til Troms.

Foto: CHRISTIAN KRÅKENES / NRK

Berg syns egentlig det har vært nok frem og tilbake.

Han mener folket har gitt klar beskjed: De vil splitte fylkene og gå tilbake til den ordningen som var før 2020.

Han tror det vil bli vanskelig for resten av Finnmark å klare seg uten Alta.

– Som en god sosialistisk demokrat må vi se hele regionen. Alta i Finnmark kan være med på å utvikle Finnmark. Et sted der man skaper og utvikler arbeidsplasser for hele fylket.

– La folk bestemme

Erlend Svardal Bøe som er stortingsrepresentant fra Troms Høyre støtter valget politikerne i Alta gikk for.

– Jeg mener folk i Alta selv skal få bestemme om de vil gå over til Troms eller fortsatt være i Finnmark ved en oppløsning.

Erlend Svardal Bøe (H)

Erlend Svardal Bøe, representant på Stortinget fra Troms Høyre, mener regjeringen må lytte til hva innbyggerne i Alta vil. Ender en avstemning med at de vil flytte til Troms, må de få lov til det, ifølge politikeren.

Foto: Eirik Hind Sveen

Svardal Bøe mener også at resultatet av avstemningen må være bindende.

– Jeg forventer at regjeringen respekterer utfallet av den folkeavstemningen uansett hvilken retning den går.