Komiker mener folk må læres opp til å slippe latteren løs igjen

– Folk klør etter å komme i gang igjen, men jeg merker at vi har gått to-tre skritt tilbake. Vi må starte litt på bunn, sier komiker Roy-Arne Johannessen.

Han mener både publikum og komikere har tørket inn etter to år med avstand og begrensede muligheter for sosialt samvær.

Derfor reiser nå Johannessen rundt og kurser komikere som har vært ute av drift siden mars 2020.

Ifølge Johannessen og komiker-kollega og VG-journalist Ken André Ottesen mangler det ikke stoff å vitse om.

For om du hadde fortrengt at du hamstret leverpostei og dopapir i mars 2020 eller valset halvnaken rundt i jobbtida, er dette garantert noe komikerne kommer til å minne deg på, skal vi tro duoen.

– Jeg håper vi klarer å le litt av oss selv, sier Ottesen.

Tilbake til slagsmål og bygdefester

Samtidig tror de folk flest er møkk lei av alt som har med pandemien å gjøre, så humorstoffet må nødvendigvis handle om andre ting også.

– Vi er allerede tilbake til normalen med rare krimnotiser i lokalavisene og meldinger om bygdefester og slagsmål, sier Ottesen.

Han har skrevet flere humorbøker og drifter instagramkontoen BAdesKen. Under pandemien oppdaget han at folk begynte å tørste etter humoristiske innslag.

– Jeg var faktisk litt i tvil om jeg skulle fortsette å være artigpåsan i mars 2020. Men det er jo når vi har det som mørkest at vi har behov for å le, så jeg måtte bare fortsette, sier han.

Men det å være sosiale og smågale sammen med andre er vi ikke helt vante med ennå, mener Ottesen.

Nylig var han leid inn for å underholde på en konferanse i Kristiansand, hvor han mener publikum satt med håndbrekket på i begynnelsen.

– Det var nesten rørende å se folk sitte tett sammen og hvordan de hadde glemt hvordan latteren til kollegaen hørtes ut. Til å begynne med lo de litt prøvende, før de bare lot det stå til, sier Ottesen leende.

Viktig for folkehelsa

Johannessen mener det er livsviktig at humormiljøene ikke tørker inn, særlig på mindre steder. Han tror det er fort gjort at et helt revymiljø klapper sammen, hvis det blir liggende brakk lenge.

– Revymiljøene er så viktig for folkehelsa. Lokale revymiljø står og faller ofte på noen få nøkkelpersoner. Hvis de faller fra, så faller hele miljøet i grus. Derfor er det så viktig at vi får det opp å gå igjen, sier Johannessen.

– Er vi mer lettflirt nå enn før?

– Jeg tror i alle fall folk skjønner hvor viktig det er at vi har det artig, sier Ottesen.

Gode kår for pessimistene

Sven Svebak, professor emeritus i psykologi og i medisin ved NTNU i Trondheim, har forsket på humor og helse i en årrekke.

Han vedgår at de som har et pessimistisk syn på livet har hatt gode kår under pandemien. Men samtidig er det nok av dem som verken lar korona eller russiske militærøvelser gå innpå seg.

– Det er de som slår av nyhetene og prøver å skape hygge rundt seg, sier Svebak.

– Å ikke kunne klemme en god venn, å avlyse alle fester og det å gå innpakket bak munnbind opp til øynene, må da ha lagt en demper på oss?

– Vi har fått en adferd som må justeres, men jeg tror vi er raskt tilbake til normalen, sier Svebak.

Humorforskeren tror dette går raskere for folk i Nord-Norge, hvor han har en formening om at folk tar lettere på ting. Han har en vits han mener deler landet i to.

Vitsen går som følger:

«Det var en mann som var så forbanna på polprisene som var blitt så høye, at han ikke lenger hadde råd å kjøpe seg ei skjorte».

– Jeg har blitt fortalt at det bare er folk nord for Vefsn som ler av denne vitsen. De lenger sør skjønner den ikke, sier Svebak og ler høyt.

Selv er han fra et sted langt sør for Vefsn ...