Finanstilsynet vil stramme inn lånekravene

Finanstilsynet kom i dag med sin evaluering og råd til finansminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) om ny utlånsforskrift fra 1. januar 2023.

I dag er maksgrensen for låntakeres gjeld 5 ganger brutto årsinntekt. Finanstilsynet foreslår å redusere maksgrensen for låntakers samlede gjeld til 4,5 ganger inntekt.

– Videre foreslås det at utlånsreguleringen utvides til også å omfatte lån med annet pant enn bolig, slik at reguleringen fanger opp alle lån til husholdninger. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent, heter det i en pressemelding fra tilsynet.

Utlånsforskriften fastsetter krav til bankenes utlånspraksis. Forskriften stiller blant annet krav til:

• Kundens betjeningsevne
• Kundens samlede gjeld i forhold til inntekt (gjeldsgrad)
• Lånets størrelse i forhold til boligens verdi (belåningsgrad)
• Avdragsbetaling for boliglån med høy belåningsgrad og alle forbrukslån

Norges Bank mener at forskriften kan videreføres uten endringer nå, men at det bør gjøres en bred gjennomgang før den utløper i 2024, ifølge høringsnotatet fra Finanstilsynet.

Norges Bank mener rentestress-testen bør vurderes endret, basert på erfaringer med et høyere rentenivå fram mot 2024. I tillegg mener Norges Bank at det bør utredes om forskriften bør åpne for at bankene kan tilby risikoreduserende løsninger til lånesøkere, som for eksempel lengre fastrentekontrakter og kjøp av forsikring mot boligprisfall.

Økt arbeidsledighet mulig konsekvens

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, sier til bransjeforeningen at gjelden i norske husholdninger er høy fordi boligprisene er høye.

– Det er den lave boligbyggingen som er hovedgrunnen til de høye boligprisene. Derfor er utlånsreguleringen kun symptomlindring på lav boligbygging og krevende prosesser for boligbygging. En avskaffelse av utlånsforskriften og mer kreditt vil derfor gi mer boligbygging som igjen vil gi lavere boligpriser, sier Lauridsen til Eiendom Norge.

Norges Eiendomsmeglerforbund mener at dagens utlånsforskrift bør videreføres. Ifølge administrerende direktør Carl O. Geving vil en markant begrensing på tilgangen på lån kunne utføre et alvorlig fall i boliginvesteringene. Dette vil igjen får konsekvenser som økt arbeidsledighet og fall i boligverdier.

– Finanstilsynets forslag vil gå særlig hardt ut over unge med høy betjeningsevne, men lav egenkapital. Det vil favorisere unge som får økonomisk støtte fra foreldre, mener Geving.

Norges Eiendomsmeglerforbund mener det bør åpnes for unntak fra egenkapitalkravet for førstegangskjøpere med god betjeningsevne når de binder seg fast til lange faste renter.

– Den usunne avhengigheten av foreldrehjelp reduseres, husholdningene blir mindre sårbare når de ikke trenger å binde all likviditet til egenkapital ved boligkjøp, og kravet til rentetesting på svært høye nivåer kan reduseres ved bruk av lange perioder med fast rente, sier Geving.

– For mye Møllers tran

Norske Boligbyggelags landsforbund (NBBL) mener dagens utlånsregulering bør videreføres når vi nå trolig står foran fallende boligpriser.

-Finanstilsynet tar for mye Møllers tran når de foreslår å kutte den såkalte fleksibilitetskvoten fra 10 til 5 prosent, og strammer inn fra 5 til 4,5 ganger brutto inntekt som maksimal belåning, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen.

Finanstilsynet gjør det vanskeligere for førstegangskjøpere å skaffe seg sin første bolig.

– NBBL tror og håper Finansdepartementet ser de uheldige konsekvensene av forslaget, sier Fredriksen.

Han understreker at økte renteutgifter, svært høye energiutgifter og en generelt høy prisstigning bremser folks – og spesielt førstegangsetablerernes – mulig – et til å kjøpe egen bolig allerede innenfor dagens forskrift. Fredriksen mener det er avgjørende at boligbyggingen holdes på et høyt nivå.

– Dette er ikke en ønsket situasjon – både for å holde en stabil boligbygging – både for bransjen og de som har behov for boliger, sier han.

– Dramatisk

– Det som ligger på bordet nå til behandling er rett og slett dramatisk.

Det sier ordfører i Senja kommune, Tom Rune Eliseussen. I kommunen er det stor boligmangel. Hytter er det flust av, men arbeidsgivere på Senja opplever at det er vanskelig å finne boliger for deres ansatte.

De siste 2,5 årene har kommunen fått inn over 400 søknader om Husbanklån fra innbyggere som ikke får lån i vanlig bank.

– Vi har 100 millioner kroner i året til startbevilgninger. Dette er personer som er i full jobb, har barn og ingen problemer med å betale gjelda si.

Kommunen har gjort prognoser som viser at det skal komme inntil 1000 nye arbeidsplasser i kommunen innen utgangen av 2025. I samme tidsperiode må det bygges 400-500 boliger for å huse menneskene.

– De som søker på stillingene spør om det er vanskelig å få tak i boliger. Blir det enda vanskeligere å få boliglån for å bygge bolig, så vil det sette bremsene på for den utviklinga vi hadde håpet, sier Eliseussen.

Samfunnsøkonom Janis Umblijs ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på boforhold i Norge.

Han er særlig bekymret for hva denne endringen eventuelt vil føre til for innvandrere og barn av innvandrere.

– På kort sikt vil endringen føre til at de som finner det vanskelig å komme inn i boligmarkedet vil ha enda færre boliger de har råd til i områder der de ønsker å bo.
På lang sikt kan innstrammingen dempe prisvekst i boligmarkedet, som kan føre til at flere har råd til å kjøpe bolig. For at det skal hjelpe særlig innvandrere og barn av innvandrere må innstrammingen kombineres med andre boligsosiale tiltak.

Individuell vurdering av bankene

Mudassar Kapur er boligpolitisk talsperson for Høyre. Han mener det er gode grunner for at dagens forskrift bør gjelde til 2024.

– Vi er skeptiske til ytterligere innstramminger og mener det bør vurderes endringer som bidrar til at flere kan komme inn i boligmarkedet. De må i så fall ikke gå på bekostning av hensikten bak forskriften om å unngå prispress eller at folk kommer i gjelds- og betalingsproblemer. Dette er særlig viktig i en tid der vi vet at bo- og levekostnadene til husholdningene øker, sier han til NRK.

Han sier videre at de ønsker å ha dialog med aktørene for å få innspill.

Stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) sier de ønsker færre reguleringer og at friheten til å gjøre individuelle vurderinger hos bankene bør være stor.

– Det er bankene selv som best kjenner sine egne kunders gjeldsgrad og betjeningsevne, og er best i stand til å gjøre risikoanalyser som tar hensyn til både banken og hver enkelt kunde sin sårbarhet. Det viktigste er uansett at vi ikke gjør det vanskeligere for førstegangsetablerere, og at vi ikke får et regelverk som ender med å trekke stigen opp etter de som allerede er inne på boligmarkedet.