Hopp til innhold

Her må sjømatbedriften bli boligutbygger – ansatte får ikke lån til å bygge selv

På Senja må arbeidsgivere selv bygge hus til tilflytterne, der bankene sier nei. Ordføreren mener boliglånsforskriften er laget for by og ikke for bygd.

Husøy

JOBBER NOK, MEN INGEN BOLIG: På Husøya er det arbeidsplasser, tilflyttere, men prekær boligmangel. Nå bygger hjørnesteinsbedriften selv boliger, for å huse tilflyttende arbeidstakere.

Foto: Petter Strøm / NRK

På Senja er det oppgangstider. Unge folk skaffer seg båt og fiskekvote og tjener gode penger. Bedriftsledere i sjømatindustrien ansetter i høyt tempo og trekker tilflyttere til bygdene.

Det er bare ett, kritisk problem, forteller Rita Karlsen.

– Boligsituasjonen er prekær. Vi har altfor lite hus og ingen plasser å gjøre av de ansatte som kommer.

Rita Karlsen, daglig leder Brødrene Karlsen

Rita Karlsen er daglig leder for sjømatkonsernet Brødrene Karlsen på Husøya.

Foto: Pål Hansen/NRK

Hun er daglig leder av Brødrene Karlsen på Husøya, et innbringende industrieventyr fra fiskeindustrien i Senja. Til høsten skal hun ansette femten nye.

– Jeg kan kanskje klare å finne et sted de kan sove. Men når vi så kommer til vintersesongen, har jeg ingen steder å gjøre av folk.

Hun sier den største utfordringa for fiskerinæringa på Senja, er å skaffe folk bolig. Tilflyttere ender stadig opp med avslag i banken når de ber om lån slik at de kan bygge selv.

Derfor reiser nå hjørnesteinsbedriften et leilighetsbygg selv for å avhjelpe situasjonen.

– Jeg har en følelse av at bankene ser postnummeret, og så ikke gjør stort for å få ting til.

Botnhamn

Også i Botnhamn har Nord Senja Fisk sett seg nødt til å bygge boliger for at de ansatte skal ha tak over hodet.

Foto: Pål Hansen/NRK

– Taper budrunder mot hyttefolk fra byen

Bankene forholder seg til boliglånsforskriften, som er vedtatt av Stortinget. Den sier at bankene kun kan gi folk lån som tilsvarer 85 prosent av det boligen er verdt.

De gjør også en såkalt forsiktig markedsvurdering der de ser på hva en nybygd bolig vil være verdt dersom den skal selges på nytt.

Den skiller ikke mellom by og bygd, selv om det ikke er like stort marked her som i de større byene. Bankene har rom for å utøve noe skjønn, men kun for 10 prosent av lånesøknadene.

Slik kan et hus som koster 6 millioner å bygge, bli vurdert av banken til å være verdt 3 millioner når det står ferdig i Senja. Dette kalles boligens panteverdi, og fører ofte til avslag hos banken.

En hytte er for banken ofte en bedre investering.

Egil Johansen ved Nord Senja Fisk i Botnhamn

Egil Johansen er disponent ved Nord Senja Fisk i Botnhamn. Han sier det er stor rift om boliger som legges ut for salg, og at bygdas folk ofte taper mot hyttefolk fra byen i budrunder.

Foto: Malin Straumsnes / NRK

Senja er attraktiv for byfolk som ønsker seg hytte. Med sikkerhet i en bolig i Tromsø, er en lånesøknad om hyttebygging i Senja et mindre risikoprosjekt for banken.

Egil Johansen er disponent ved Nord Senja Fisk i Botnhamn. Også her har de sett seg nødt til å bygge boliger selv for at de ansatte skal ha tak over hodet.

Men heller ikke her er dette nok.

– Selges det en bolig i Botnhamn, så er det budkrig med en gang. Da skal man også vinne over han som har en leilighet i byen verdt 8 millioner og pantegrunnlag i massevis til å kjøpe seg fritidsbolig.

Senjaordfører Tom Rune Eliseussen (Sp) mener Stortinget snarest må ta tak i og endre boliglånsforskriften.

Mener boliglånsforskriften er laget for by, ikke for bygd

Eliseussen sier reaksjonene har haglet etter at NRK fortalte om hvordan tilflyttere sliter med å få lån til å bygge hus, samtidig som det er bygget 600 hytter.

Tom Rune Eliseussen. Ordfører Senja

Tom Rune Eliseussen, ordfører i Senja (Sp).

Foto: Pål Hansen / NRK

– Det er åpenbart at det har truffet en nerve. Vi har fått reaksjoner både fra nord og sør, fra entreprenører som vil bygge og fra bedriftsledere som har et akutt behov for boliger.

I fjor fikk kommunen 147 søknader på de 100 millionene de låner ut gjennom startlånsordningen i Husbanken.

Nesten alt av penger som ble lånt ut, gikk til barnefamilier.

Antall millioner kommunen låner ut, har vært økt flere ganger de siste årene. Fortsatt er det ikke nok.

– Der er det stort press i markedet, men i distriktene er det motsatt. Her er det byggekostnader som ikke samsvarer med panteverdien når boligen står ferdig. Da vil ikke bankene ta risikoen.

Eliseussen viser til at boliglånsforskriften kom på plass etter høy prisvekst i byene.

– Stortinget bør se på boliglånsforskriften og ta hensyn til distriktene. Man bør snarest lage statlige ordninger som støtter opp om distriktene.

Hytter på Senja

De siste årene er det bygget om lag 600 hytter i Senja.

Foto: Pål Hansen / NRK

Kan komme 1000 tilflyttere til

I Senja er det laget en rapport som viser at det enda kan komme opp mot 1000 nye arbeidsplasser frem mot 2025.

Bare det seneste året har Salmar ansatt 92. Flere må bo på sofaen hos venner eller bekjente, som gjør at de frykter tap av søkere, forteller fabrikksjefen. Enda skal de ansette 40 til ved anlegget i Jøvika.

Men der er det bare to-tre hus, og vanskelig å få lån i banken til å bygge.

– Dette er situasjonen for mange kommuner i Distrikts-Norge, og spesielt dem med vekst i næringslivet. Det skapes nye arbeidsplasser og gjøres store investeringer, men det er ikke et boligtilbud for de som skal ansettes, sier ordfører Tom Rune Eliseussen.

NRK har bedt finansminister Trygve Slagsvold Vedum om et intervju om boligutviklingen i distriktene og hvorvidt han vil endre på boliglånsforskriften.

Det har vi ikke fått, med forklaring om at Vedum har det travelt.

Det er derfor statssekretær Lars Erik Bartnes som svarer på e-post til NRK.

Bartnes viser til at bankene kan utøve skjønn i større grad enn de har gjort, og at også Husbanken har mulighet til å fravike egenkapitalkravet.

Utlånsforskriften skal evalueres i år og Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å gi råd om behovet for endringer innen 3. oktober 2022.

Finanstilsynets forslag vil som vanlig bli sendt på høring, skriver statssekretæren.