Historien om lottene:– Ga meg gåsehud og tårer i øynene

I februar 1945 forlot flere hundre mennesker Sørøya i Finnmark. De ble reddet av en britisk flåtestyrke, men ikke alle forlot hjemstedet og reiste til trygghet i Skottland. En rekke kvinner ble igjen, såkalte lotter. 91 år gamle Petra Olsen er den siste gjenlevende av de ti lottene fra Sørøya. Hun kom til Sørøya den dagen kampene tok til, bare 19 år gammel.

– Det er viktig at folk får se hvordan vi klarte oss på den tiden. Det var ikke så enkelt. Vi hadde gamle ski, dårlige klær og lite mat. Det kan være fint å få fram.

Vil fortelle historien om kvinner i kamp

Skuespiller og regissør Maria Bock og produsentene Ken Arne Brox og Mathis Ståle Mathisen ønsker nå å fortelle historien i en tv-serie. Denne uken besøkt de Sørøya for å lære mer om hva som egentlig skjedde.

– Etter disse dagene i Finnmark har vi forstått at dette er en historie som må fortelles. Vi har også forstått at dette ikke har vært snakket så mye om tidligere, sier Bock.

I september 2016 spurte NRK hvilke filmer fra nord som burde bli filmatisert. Et av forslagene var da lottene fra Sørøya. Rein film tok oppfordringen på alvor og har nå satt i gang. Produsent Ken Arne Brox sier de siste dagene med research har vært sterk.

– Å høre historiene fra Sørøya fra en som har opplevd det er utrolig, rett og slett. Det var gåsehud og tårer i øyekroken, sier Brox.

2. verdenskrig og evakueringen av Finnmark er godt dokumentert og fortalt. Likevel er historien om kvinnene i kamp ukjent.

– De var 60–70 stykker i motstandsbevegelsen sammen med disse jentene. Den yngste var 13 og ingen var eldre enn 25. Det var ungdommer som vervet seg og som måtte kjempe mot erfarne tyske soldater, og som faktisk klarte å hindre ilandføring av styrker. Den innsatsen og det motet de viste er en dramatisk historie. Historien er et tv-drama i seg selv.

Krevende situasjon på Sørøya

Historien som filmskaperne nå vil fortelle er unik ifølge Nina Planting Mølmann som er
avdelingsleder og konservator ved Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.

– Det var en spesiell situasjon. Tyskerne var lenge på Sørøya, de var nært og de var mange. Andre steder i Finnmark kunne folk reise utenfor sitt eget samfunn. På Sørøya kunne de aldri slappe av fordi tyskerne var der hele tiden.

Selv om det var lotter over hele landet var det annerledes for dem som hadde valgt å bli igjen på Sørøya. Her var det kamper og tyskerne brente ned bygninger.

– De måtte ta ting på sparket og hadde det mer krevende. Lottene på Sørøya ble nok også oppfattet som en moralsk støtte som ga både samhold og innsats for resten av de norske soldatene. De har fått berømmelse for sin innsats, sier Mølmann

• Les også: Jentene som ble skarpskyttere
• Les også: Norske tenåringssoldater kjempet mot tyskerne