Forskere sår tvil om helseeffektene av isbading

– Isbading har blitt veldig populært. De som driver aktivt med det synes det er fantastisk. I mange år har det vært en del påstander om positive helseeffekter, både når det gjelder psykisk helse, sexlyst, og mye annet.

Ordene kommer fra professor emeritus i medisin ved UiT, James Mercer.

Å bade i kaldt vann kan ha en rekke positive helseeffekter, sier han. Kan. For det er langt ifra alt som er tilstrekkelig bevist.

Mercer står som ansvarlig forfatter på en artikkel der forskere ved UiT har sett nøye på 104 ulike studier som har blitt gjort på isbading.

Arbeidet er fagfellevurdert og publisert i International Journal of Circumpolar Health.

Feil og mangler i forskningen

Isbading som trend har vokst fram samtidig som, og kanskje sammen med, den voldsomme populariteten til badstuer som har dukket opp over hele landet de siste årene.

Mercer forteller at studiene om isbading har vidt forskjellige forutsetninger. Derfor blir det som kunne vært klare og spennende funn, hemmet av fremgangsmåten i forskningen.

– Mye av forskningen har få deltakere, og ofte bare av ett kjønn, sier han og fortsetter:

– Alle har gjort forskjellig ting. Derfor blir det vanskelig å generalisere eller komme med bastante påstander om effektene isbading har på mennesker, sier Mercer.

I tillegg er det en utfordring at det ikke tas høyde for om isbaderne også ellers kanskje lever sunnere liv enn folk som ikke isbader.

For det er mange som har subjektive oppfatninger om hvilke effekter isbading fører med seg.

Noen synes at isbading har en positiv effekt på mental helse, og sier det hjelper mot depresjon. For andre gir badingen selvtillit, og for noen hjelper det mot spasmer.

– Mange opplever at de kjenner på mindre stress og føler seg mindre trøtte. I forskningen er dette basert på spørreundersøkelser. Det er vanskeligere å gjøre objektive undersøkelser, sier Mercer.

– Men det er ingen tvil om at det er flere som rapporterer om disse tingene.

Isbading kan også være farlig, forklarer Mercer. Man må for eksempel aldri isbade alene. Det kan også være farlig for folk med hjerteproblemer.

– Å kaste seg ut i iskaldt vann er en stor påkjenning for kroppen, sier professoren.

Likevel er det enkelte helseeffekter som ser ut til å være vitenskapelig dokumentert. Isbading ser nemlig ut til å kunne redusere og/eller transformere kroppens fettvev, forteller han.

Spennende «brunt» fett

Og akkurat dette med fett er meget interessant, mener Mercer.

Det usunne fettet, som det mange av oss kanskje har litt ekstra av rundt midjen, kalles hvitt fett. «Brunt» fett er noe annet.

– Brunt fett er stappfullt av mitokondrier. Nyfødte har for eksempel massevis av dette.

– Noen studier har vist at isbadere har mer brunt fett enn andre. Dersom bading i kaldt vann kan stimulere produksjonen av brunt fett, er jo det veldig spennende, sier professoren.

Hvitt fett kan bli til brunt, og det brune fettet bruker energien i det hvite fettet som energikilde, sier Mercer. Dermed kan det være med på å hjelpe til med å bli kvitt det usunne fettet.

Men uten flere konkluderende studier vil isbading fortsatt være gjenstand for debatt, mener Mercer.

– Vi trenger flere kontrollerte studier på ting som kan måles objektivt, ikke bare subjektivt. Det trengs en kontrollgruppe, man må skille mellom dem som er nye og de som har holdt på en stund, og man følge dem over tid, slår han fast.

Dette er tidkrevende prosjekter, men Mercer tror vi kommer til å se nettopp slike studier framover.

– Jeg tror det kommer. Særlig siden populariteten har økt så voldsomt.

For Marie (25) er isbading spesielt vellykket