Hopp til innhold

Kvinne (23) satte fyr på huset til barnefamilie med vilje for å få så streng straff som mulig

Med øks tok hun seg inn til en barnefamilie og tente på huset – midt på natta. Nå har hun fått en forvaringsdom, som forsvarerne frykter blir på livstid. Kommune og stat sliter med å holde både henne og samfunnet trygg.

Brann Sørkjos, Nordreisa kommune

Barnelekene på utsiden vitner om den dramatiske natten i februar i fjor. Huset ble totalskadet.

Foto: Pål Hansen / NRK

– Er det menneskelig å snu ryggen til personer som skriker etter hjelp, dag etter dag?

Spørsmålet stiller faren til kvinnen seg.

Den nå 23 år gamle kvinnen, som NRK har kalt «Dina», har lang fartstid i rettssystemet. Hun har siden hun var 12 år vært i politiets søkelys. Hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og som et barn i hodet.

En rekke instanser har forsøkt å hjelpe henne, men familien opplever at ingen har tatt ansvar for henne. De mener hun har havnet mellom flere stoler. For frisk for psykiatrien, for syk for kommunen.

I den siste rettssaken hun var involvert i, der hun tente på et hus, forteller hun at hun bevisst gikk inn for å drepe barn. Fordi det ga lengst fengselsstraff.

Dommen er anket, og dermed ikke rettskraftig. Men dilemmaet er der fortsatt.

Hva skal de gjøre med henne? Hvordan kan samfunnet best hjelpe?

"Dina" fra Nord-Troms
Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Hva nå?

Når hun ikke er i fengsel, er det Nordreisa kommune som har ansvar for kvinnen.

Tidligere, som NRK har omtalt, har hun bodd i en lukket omsorgsinstitusjon. Men hun klarer stadig å rømme herfra. To av gangene har hun tent på et hus midt på natta.

Det siste tilfellet, det hun nå er dømt for, endte med forvaringsdom. Denne gangen tok hun med seg øks og en kniv, og banket på flere dører før hun så huset med barneleker utenfor.

Her knuste hun verandadøren og gikk inn. Hun hadde en plan om å brenne inne sammen med familien i huset, men det ble for ubehagelig. Både hun og familien kom seg ut før huset ble overtent.

Hennes egen familie har stilt spørsmål om hvordan det er mulig at noen som bor i en institusjon med flere voksne rundt seg, og gitter foran dører og vinduer, klarer å komme seg ut.

Kvinne med øks tente på hus

Kvinnen snek seg inn midt på natta og tente på huset, samtidig som en mor og hennes seks år gamle barn lå og sov. Ingen omkom.

Foto: Jan Petter Jørgensen / NTB

Kommunen innrømte svikt. Tidligere har de sagt at de ønsker å hjelpe henne så godt de kan, men at de ikke vet hvordan. De har også vært ærlig på at det er utfordrende å både ivareta kvinnen og beskytte innbyggerne i kommunen.

De ønsker ikke å kommentere situasjonen nå før dommen er rettskraftig.

Fram til den siste dommen har rettspsykiatrisk sakkyndig Knut Waterloo vært tydelig på at vanlig fengsel ikke vil ha preventiv effekt på kvinnen. Likevel har hun vært der i kortere og lengre perioder fem ganger.

Nå er han tom for forslag.

Folkemøte i Nordreisa

Det ble arrangert folkemøte i Nordreisa etter brannen, for å forsikre innbyggerne om at de skal kunne føle seg trygge.

Foto: Pål Hansen / NRK

Vil ikke leve

Psykologspesialisten sa i retten at det ikke finnes noen behandling eller oppholdssted for henne. Botiltak fungerer ikke, fengsel fungerer ikke. Medisinsk behandling fungerer ikke.

Retten skriver, i dommen som ikke er rettskraftig, at det er stor gjentakelsesfare og at samfunnet må sikres mot henne. De mener det bare er flaks at det ikke gikk liv tapt da forbrytelsen skjedde. Men hun trenger også hjelp.

For som NRK tidligere har omtalt, har hun det svært utfordrende også i fengsel.

Hun forsøker ukentlig å ta livet sitt. Og hun blir aggressiv og voldelig når hun blir stoppet.

Brevene til Dina

Kvinnen skriver lange brev i fengsel. Dette er fra hun var i varetekt i 2018, også da hadde hun rømt fra institusjonen.

– Det virker som alle instanser skal pine henne til døde, sier faren.

Forsvarerne på sin side, kaller dette en varslet katastrofe.

– Forvaringsdom er livstidsdom

Derfor har de også anket dommen. Forsvarerne sier kvinnen har behov for omsorg, ikke oppbevaring.

De ønsker at hun skal bli vurdert uten skyldevne, for da kunne hun blitt dømt til tvungen omsorg.

For Norge har ikke kapasitet til å håndtere innsatte som denne kvinnen. Fordi hun er lettere psykisk utviklingshemmet, faller hun utenfor kravene til tvungen omsorg. Her må man ha lavere IQ.

Med forvaringsdommen frykter forsvareren at Dina aldri slipper ut igjen.

– Hun vil mest sannsynlig aldri bli løslatt, fordi hun ikke vil ha noen progresjon inne i et lukket fengsel med omfattende bruk av isolasjon, sier advokatfullmektig Benedikte Jamth.

Et vanlig fengsel har ikke fagkompetanse for innsatte med hennes komplekse og sammensatte diagnoser. Dermed har hun blitt isolert, uten noen ting på cellen og ingen sosial omgang med andre.

– Bruken av slik isolasjon er svært skadelig overfor mennesker med psykiatriske diagnoser, sier Jamth.

Dina i farger

Dina er lettere psykisk utviklingshemmet, med alvorlige atferdsproblemer.

Foto: Ida Louise Rostad / NRK

Justisdepartementet har fått tilbud om å kommentere saken, men verken politisk ledelse eller departementet vil det.

De opplyser i en e-post at psykisk utviklingshemmede som er tilregnelige skal idømmes straff. Men at terskelen for å regnes som utilregnelig for denne gruppen er senket, fra 55 i IQ til 60.

– Lovendringen gjør det tydelig at det ikke bare skal tas hensyn til IQ, men også personens funksjonsevne. Endringen vil kunne medføre at flere får dom på tvungen omsorg i stedet for fengsel, skriver departementet, og:

– Mye tyder på at psykisk utviklingshemmede er sårbare for utnyttelse i fengsel. Tilbakefallsprosenten er dessuten langt lavere for dem som har vært i tvungen omsorg.

Jan Christian Kvanvik

Jan Christian Kvanvik er forsvarer.

Foto: Petter Strøm

Flinkere på samarbeid

Helse- og omsorgsdepartementet var i 2018 i kontakt med Statsforvalteren for å få informasjon om saken, etter NRKs reportasje. Og i fjor hadde de møte med Nordreisa kommune for å oppfordre dem til å be om hjelp.

Helseminister Bent Høie har forståelse for at personer som har stort behov for hjelp er faglig og økonomisk krevende for mindre kommuner.

Men han er opptatt av hvordan personer med store helseutfordringer kan få et bedre helse- og omsorgstilbud.

– Det er vondt å høre historier som Dina sin, der hun gir uttrykk for at hun ikke har blitt sett og hørt av helsetjenesten, og ikke fått den hjelpen hun har behov for, sier Høie.

Helseminister Bent Høie

Helseminister Bent Høie kan ikke gå inn og bistå i enkeltsaker. Men han sier det er en viktig oppgave for helsefellesskapene, som helseforetak, kommuner, fastleger og brukere å samarbeide.

Foto: Kamilla Marie Johnsen

Saker som denne utfordrer ifølge ministeren helse- og omsorgstjenesten på det aller mest grunnleggende, fordi det handler om ansvaret for mennesker som trenger omfattende og samtidig hjelp fra flere instanser.

– Vi skal ikke gi opp noen, og vi må bli flinkere på samarbeid og på å tilpasse tilbud rundt den enkelte.

Det er tydelige nasjonale forventninger om et sterkere samarbeid mellom tjenestene. For for ofte ser man at det svikter i hjelpen til mennesker som har behov for omfattende tjenester fra mange instanser samtidig, sier Høie.

Da er det ifølge ministeren ikke en løsning å plassere de på institusjon, men å få til bedre samarbeid og samhandling mellom instansene som kan hjelpe. Han mener det er gjort forbedringer, men at de fremdeles ikke er i mål.

– Det er åpenbart at potensialet for tettere samarbeid er stort, sier han.

Foreldrene til Dina

Foreldrene til Dina er fortvilet over situasjonen, og ber om hjelp.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

– Skulle aldri skjedd

Forsvareren mener Norge behandler Dina uverdig. Og at samfunnet må finne et alternativ til fengsel for slike som henne.

– Jeg skjemmes over at vi i Norge behandler mennesker på denne måten. Vi må gi henne den omsorgen hun har behov for. Det har Norge råd til, sier Benedikte Jamth.

Kvinnens ønske om å drepe må forstås i sammenhengen, sier forsvareren. For Dina er som et barn mellom 7 og 12 år. Ifølge utredninger forstår hun ikke konsekvensene av det hun sier eller gjør.

– Hun ønsker et opplegg som er sikkert, der hun ikke har mulighet til å gjøre noe galt. Hun må passes på 24 timer i døgnet, og har et stort behov for omsorg fra menneskene rundt seg, sier Jamth.

Og akkurat det med mulighet er både familien og forsvarere opptatt av. De mener det er urimelig at Dina får skylden for at botiltaket ikke klarte å passe på henne.

– Det som har skjedd skulle aldri vært mulig i utgangspunktet. Det er kommunens rutiner som sviktet og gjorde dette mulig. Det bør ikke gå ut over denne jenta. Men nå er det hun som betaler prisen for det, sier forsvareren.

Nordreisa har fått tilbud om å kommentere denne påstanden, men har valgt å avstå fra det.

Forsvarer og familien har nå et felles mål for kvinnen.

– At hun kan leve et liv med noe verdighet igjen, og at noe nytt aldri skjer i framtiden, sier Jamth.