Mangler fengselsplasser for dem som krever mer omsorg

– Det finnes svært få institusjonsplasser til psykisk utviklingshemmede som begår straffbare handlinger, men som ikke er utilregnelig.

Det sier Tor Arne Veie, leder og seksjonssjef ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg ved Trondheim fengsel, avdeling Brøset.

Denne avdelingen har ansvar for alle som dømmes til tvungen omsorg, og som regnes utilregnelig. De har fem sengeplasser på Brøset, og 17 botiltak rundt i landet.

Men det finnes ingen tilbud for folk som er under tvungen omsorg, men som er tilregnelig.

– Vi har stadig henvendelser om å legge inn personer som faller utenfor. De avvises, sier Veie.

Sprengt kapasitet

NRK har flere ganger omtalt «Dina», en ung kvinne fra Nord-Troms som flere ganger har vært dømt for alvorlige lovbrudd. Hun er lettere psykisk utviklingshemmet, og forstår ikke konsekvensene av det hun gjør.

I februar rømte hun fra omsorgsinstitusjonen hun bodde på, og tente på et tilfeldig hus der mor og barn var hjemme. «Dina» sitter fortsatt i varetekt i Trondheim fengsel. 23 av 24 timer sitter hun innesperret alene.

Både advokaten og foreldrene frykter at hun lykkes i det hun flere ganger i uka prøver på – å begå selvmord.

Advokat Andreas Berg Fevang har prøvd å få Dina overført til et annet tilbud enn fengsel.

– Det er ikke mulig å ivareta vår klients behov i tilstrekkelig grad i fengsel. Helsehjelpen hun har tilgang på der kan ikke anses som tilstrekkelig. Sett i sammenheng med isolasjonen utgjør fengslingen etter vårt syn et uforholdsmessig inngrep, sier Fevang.

– Hun bør overføres til kommunalt botilbud, institusjon eller annet egnet helsetilbud omgående.

Tingretten pekte på Brøset og Bredtveit fengsel. Men de har ikke et slikt tilbud for denne gruppen innsatte. Ingen fengsel i Norge har et tilstrekkelig tilbud for psykisk utviklingshemmede som er tilregnelig.

– Fra vårt perspektiv er det fortvilende å se at personer med mental alder tilsvarende barn blir så desperate at de skader andre mennesker, sier Tor Arne Veie på Brøset.

De har tidligere tilbudt seg å lære opp andre deler av helsetjenesten i risikovurdering og håndtering av vold og aggresjon hos utviklingshemmede. Det har ikke Brøset lenger kapasitet til.

• Høie om Dina: – Vondt å lese
• – Vi har et sterkt ønske om å lære av denne saken

– Et verdig liv

Bredtveit er i utgangspunktet ikke et fengsel for denne type innsatte. Det er et kvinnefengsel for langtidsinnsatte og kvinner som skal sitte lengre tid i varetekt. Men de har ingen spesialkompetanse for å håndtere innsatte som «Dina».

– I utgangspunktet har vi ikke andre yrkesgrupper hos oss enn det som er vanlig i fengsel. Vi har ikke noe ekstra kapasitet for å ta oss av den type innsatte, sier fengselsleder Bredtveit, Doris Bakken.

Hun tror grunnen til at Nord-Troms tingrett vurderte Bredtveit som alternativ er det gode ryktet de har på seg.

– Det er alltid hyggelig å få gode skussmål, og vi har nok et rykte på oss for å kunne ta vare på denne typen innsatte. Men vi har ikke ressurser for det per nå.

Men det kan komme. Fengselet jobber nå med å få på plass et ressursteam som kan håndtere innsatte som er lettere psykisk utviklingshemmet (ned til IQ 60) eller med andre spesielle behov.

Bakken er tydelig på at innsatte som Dina trenger et tilpasset tilbud.

– Man må spørre seg hva hensikten med straffen skal være? Det er et krav til forvaringsdømte at de må ha dokumentert endring før en løslatelse. Det er vanskelig hvis man ikke har ressurser til å klare det. Skal hun endre seg så må hun ha tiltak som er tilpasset hennes behov, sier Bakken.

Hun mener at selv om opphold i fengsel kan holde henne borte fra samfunnet, kan det kanskje føre til enda dårligere fungeringsnivå.

– Det siste er vel ikke verdig i Norge. Vi må finne tiltak som kan gi henne et verdig liv. Hun trenger mye ressurser, for å klare et verdig liv. Det har vi med all respekt råd til her i dette landet, sier Bakken.